Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg fikk førstemann da jeg var 20, tok utdanning og jobbet noen år og fikk nestemann da jeg var 27, og det har fungert veldig greit :)

  • 3 måneder senere...
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Etter å ha lest en annen tråd her inne er det en ting jeg biter meg i merke, nemlig dette med enebarn. Jeg synes det virker som mange mener at det selvfølgelig er best for barn å vokse opp to, og at man er egoistisk ovenfor barna hvis man bare velger å få ett barn.

Har jeg forstått dette riktig? Er det faktisk noen der ute som mener at søsken får en bedre livskvalitet enn enebarn?

Skrevet

Dette lurte jeg også på, så jeg startet en diskusjon om dette tidligere.

Her ser du i alle fall noen meninger.

Skrevet

Jeg synes det blir litt rart å bruke et ord som livskvalitet i en slik sammenheng, men jeg tror definitivt at det er betydelig flere enebarn som savner søsken enn det er mennesker med søsken som skulle ønske de var enebarn. Selv er det helt utenkelig for oss å få bare ett barn (så fremt vi ikke av medisinske årsaker ikke kan få mer enn ett). Vi setter utrolig pris på våre søsken begge to og det er uendelig godt å vite at jeg ikke vil være alene når foreldrene mine dør.

Skrevet

Jeg er enebarn og savner søsken veldig nå som jeg er voksen. Hvis jeg kan, vil jeg ha flere enn et barn når jeg kommer så langt :)

Skrevet

Jeg er enebarn, og har alltid trives med det. Liker at det er stille og rolig rundt meg, og liker godt å slappe av alene. Har egentlig aldri ønsket meg søsken i det hele tatt. :)

Skrevet

Det er meg egentlig revnende likegyldig om noen får ett eller fem barn, men noe av argumentasjonen noen kommer med for å få flere barn er dum til tider, og ikke minst like egoistisk som for dem som velger å få ett barn.

En veninne av meg har to gutter med ett års mellomrom. I dag er de 15 og 16 år.

Hun har alldri kunne la de to være alene sammen, for da tar de livet av hverandre, og jeg tviler sterkt på at disse guttene kommer til å ha noe kontakt med hverandre når de flytter hjemmefra.

Måtte bare si det siden det er så mange som syns det er så fælt med enebarn.. ;)

Skrevet

En idealverden klarer man ikke å skape uansett..

Gjest gjesta
Skrevet

Jeg synes at enhver skal bestemme over sitt eget liv, og gjøre det som passer seg selv. Men det er jo alltid noen som skal legge seg borti. Min venninne var 8 år da hun fikk lillebror 1 og 15 år da hun fikk lillebror 2, og de har et kjempegodt forhold. Det samme gjelder småbrødrene hennes også, så jeg tror ikke aldersforskjellen er det avgjørende, men personligheten til søskene og foreldrene og hvordan de fungerer sammen..

Men min samboer er enebarn, og har nå i ungvoksen alder insett at han har bare 3 nære slektninger. Og når disse dør, så er han alene.. Han har aldri savnet søsken i oppveksten, og foreldrene hans fikk bare han, og sluttet å være kjærester rett etter fødselen til tross for at de bodde sammen frem til han var 11. Derfor "fikk" de heller ikke muligheten til å få barn på hver sin kant, for de var ganske gamle når de fikk min samboer.

Søskenbarnet til pappa er også enebarn, og han var ungkar inntil nå nylig hvor han fikk kone og barn.. Han er gammel i mine øyne, men han sa at han aldri kom til å la sin datter vokse opp som enebarn.. Det er greit der og da, men når familiemedlemmer dør så blir man til slutt helt alene.. Han har bare sin mor igjen av nær slekt, og hans kone kommer fra et annet land. Derfor har de ingen tanter eller onkler, ingen kusiner eller fettere til barnet osv.. Og det syntes han var utrolig trist.

Men jeg vet jo om enebarn som ikke savner søsken også, så det må være opp til hver enkelt å bestemme hva som er greit for seg selv. Jeg tror ofte en aldersforskjell kan være sunt jeg..

Skrevet
Etter å ha lest en annen tråd her inne er det en ting jeg biter meg i merke, nemlig dette med enebarn. Jeg synes det virker som mange mener at det selvfølgelig er best for barn å vokse opp to, og at man er egoistisk ovenfor barna hvis man bare velger å få ett barn.

Har jeg forstått dette riktig? Er det faktisk noen der ute som mener at søsken får en bedre livskvalitet enn enebarn?

Ja, jeg mener det. De jeg kjenner som er enebarn har alltid ønsket seg søsken. Kjekt å være flere når familien samles da. Julemiddag med mor og far... hm..

Min mening er at det er egoistisk å få bare ett barn. Kan man få fler, bør man gi sitt barn søsken.

En gang hørte jeg at dersom det er mer enn 7 år imellom barna - regnes de som enebarn. Har vel med å gjøre at de ikke vil ha felles interesser for noe før de er voksne. Men som voksne vil de garantert ha glede av hverandre.

Det må være trist å være enebarn når man mister foreldrene sine.. Selv om man da gjerne er godt voksen. TRIST!

Skrevet

Min mor er enebarn og har bestandig savnet søsken. Hun har fortalt at hun mange ganger gråt over å ikke ha noen. Når hennes foreldre ble gamle ble det stilt store krav til henne i form av at hun var den eneste de hadde, og hun skulle gjerne hatt flere å dele den "byrden" med.

Jeg for min del har bestandig savnet mange tanter, onkler og søskenbarn.

Skrevet

Enebarn klarer seg helt flott alene. Kjenner flere enebarn som er flotte mennesker. Mor min er enebarn og sier alltid hun skulle ønske seg søsken. Men nå ønsker jo du flere barn, bare ikke akkurat nå. Selv har jeg 7 år mellom eldste og mellomste, og så 5 år ned til minstemann. Det fungerer helt greit. Jeg elsker småbarnstiden, og nå har jeg trukket den ut i mange år....dessuten har vi nå barnevakt, hvis vi skal noe, kan og reise bort en helg uten å sette himmel og jord i bevegelse for å skaffe barnevakt

Gjest baby-E
Skrevet
En veninne av meg har to gutter med ett års mellomrom.  I dag er de 15 og 16 år.

Hun har alldri kunne la de to være alene sammen, for da tar de livet av hverandre, og jeg tviler sterkt på at disse guttene kommer til å ha noe kontakt med hverandre når de flytter hjemmefra.

Mange søsken på rundt 15-16år krangler skikkelig. Det er da helt vanlig. Man prøver å finne seg selv, og finne ut hvem en vil være.

Når du sier at de ikke kommet til å ha noe kontakt når de flytter ut, syns jeg er å trekke litt raske beslutninger. Mye forandrer seg på bare noen måneder i den alderen.

Skrevet

Synes at trådstarter skal fullføre studiene sine jeg før hun bestemer om hun vil ha flere eller ikke. Hun har god tid på seg. De fleste enebarn jeg kjenner har selv valgt å få flere barn siden de selv savnet søsken. Men det er jo så forskjellig fra person til person. De rundt meg spør også om når jeg skal gi lillegutten min et søsken selv om han enda ikke er 1 år. Men mitt dilemma er at for meg renner tiden snart ut siden jeg er godt voksen...Og skal jeg ha (om jeg da er så heldig å kunne få et til) så må det skje snart :tristbla: . Og midt oppe i amming, bleieskift og nattevåk, er ikke det fristende akkurat nå.

Gjest Elastica
Skrevet

Jeg registrerer at mange enebarn her inne kunne ønske seg søsken, men noen gir uttrykk for at det er greit å være alene.

Søsken synes det er topp. Konklusjonen må vel bli at det er best med søsken...? (hvertfall flest som synes søsken er best)

Når det er sagt, er dette absolutt ingen oppfordring til å få flere enn ett barn - hvis man ikke ønsker det.

Gjest Mayamor
Skrevet

Jeg har 7 år mellom mine to barn, men de har da glede (og frustrasjoner...) av hverandre fordet om aldersforskjellen er så stor. :)

Gjest *Magica*
Skrevet

Selvfølgelig er det ok å ha et enebarn! Bare dere kan ta avgjørelsen om å få flere, det har ikke andre noenting med. Fatter ikke at det går an å være så taktløs å mase om noe slikt!

Ser at mine barn har veldig glede av og støtte i hverandre, og er glad for å ha fått flere. Men jeg tviler ikke på at de hadde hatt det fint som enebarn, alle fire. ;)

Skrevet

Dere bestemmer selv når og om dere vil ha flere. Aldersforskjell mellom søsken på en god del år behøver ikke gjøre noe.

Selv er jeg ni år yngre enn min yngste storesøster og selv om jeg ikke var like populær da hun var i tenårene, så har vi et veldig nært og flott forhold i dag.

Min søster har i dag en sønn og en datter. Det er ni år mellom disse også, men de stortrives i hverandres selskap. :)

Skrevet
Mange søsken på rundt 15-16år krangler skikkelig. Det er da helt vanlig. Man prøver å finne seg selv, og finne ut hvem en vil være.

Når du sier  at de ikke kommet til å ha noe kontakt når de flytter ut, syns jeg er å trekke litt raske beslutninger. Mye forandrer seg på bare noen måneder i den alderen.

Nope.

De har mislikt hverandre fra dag 1.

Ikke en eneste gang har disse guttene lekt sammen, og selv om de er jevngammel så har de ikke noe felles omgangskrets.

Nei jeg står fast ved min spådom.

Gjest Gjesta
Skrevet
Kjekt å være flere når familien samles da. Julemiddag med mor og far... hm..

Min mening er at det er egoistisk å få bare ett barn. Kan man få fler, bør man gi sitt barn søsken.

Neida, så ille er ikke virkeligheten for enebarn, tror jeg... Dessuten finnes det mange andre konstellasjoner: julefeiring med resten av familien, søskenbarn, tanter og onkler. Jeg synes det er tåpelig å si at det er egoistisk å få ett barn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...