Har du tatt stilling til organdonasjon?

[Gjest Frysepulver]

Jeg har donorkort, men tror ikke jeg kan brukes til noe. Jeg får ikke være blodgiver eller beinmargsdonor, så er vel kanskje tvilsom om de kan bruke organene mine da...

Men jeg har mottatt en donasjon og det er jeg selvsagt evig takknemlig for!

Vil legge til at det er viktig å respektere andres valg om å ikke donere. Er flott at folk vurderer saken, og det er helt greit å falle ned på et nei. Har flere ganger sett at folk som ikke ønsker å donere får negative kommentarer, men det er da et like godt valg som mye annet. Man kan ikke tvinge naboen til å ta en tatovering heller, selv om man har det selv og synes det var en god ide.

Også veldig viktig at selv om loven åpner for å ta organer uten samtykke (da jeg skrev om det her på KG for en tid tilbake var det flere som ikke trodde meg når jeg sa det er en mulighet) så gjør man ikke det. Å "stjele" organer er ikke veien å gå. Det arbeidet som gjøres nå er veldig bra, og nettopp ved opplysning og ikke påtrengenhet har man skapt en mye større godvilje i forhold til donasjon enn jeg tror man hadde hatt dersom man gjorde det motsatt.

Dette er sårbart for veldig mange - og det må respekteres

[Gjest Mrs. Potter]

Jeg har ikke donorkort,men har informert samboeren min og foreldrene mine at jeg ønsker å være organdonor.

[Arkana]

Vil legge til at det er viktig å respektere andres valg om å ikke donere. Er flott at folk vurderer saken, og det er helt greit å falle ned på et nei. Har flere ganger sett at folk som ikke ønsker å donere får negative kommentarer, men det er da et like godt valg som mye annet. Man kan ikke tvinge naboen til å ta en tatovering heller, selv om man har det selv og synes det var en god ide.

←

Forskjellen er vel at de fleste (som jeg vet om i allefall) som ikke ønsker å donere organer likevel ikke ville hatt noen problemer med å ta i mot andres organer skulle det være nødvendig. Jeg kan godt respektere deres standpunkt (og hadde jeg visst at noen i familien ikke ønsket det hadde jeg selvsagt ikke donert bort deres organer), men jeg synes i grunnen det er litt dobbeltmoralsk.

Selv har jeg det vel som deg, pga sykdom kan jeg ikke gi blod og jeg tviler sterkt på at jeg ville få donere noen organer, men vil de ha så skal de bare ta. Og jeg vet også at de fleste i familien min sier ja til organdonasjon.

[brumma*]

Jeg får heller ikke gi blod eller være beinmargsdonor, men har spurt angående donasjon. Det kunne jeg gjerne være, så lenge organene er friske selvfølgelig.

[Sympatia]

Jeg har hatt donorkort i lommeboka i seks år no, familien min vet om det, og de er ikke heelt i hundre over tanken om at om det skjer dattra deres noe så skal noen fikle på meg om jeg dør. Men de aksepterer det og respekterer vel mitt ønske. Om jeg er brukandes som donor er en annen ting da jeg har en genfeil som gir ekstra stor fare for blodpropp.

[Gjest =tentacle=]

Familien er informert om at jeg ønsker å være donor, men jeg vil ikke ha donorkort.

[Gjest *Snart medlem*]

Har ikke somlet meg til å ha et donorkort liggende, men jeg tatt standpunkt, og mine nærmeste vet helt klart at jeg ønsker at mine organer kan doneres bort.

[Miranda]

Også veldig viktig at selv om loven åpner for å ta organer uten samtykke (da jeg skrev om det her på KG for en tid tilbake var det flere som ikke trodde meg når jeg sa det er en mulighet) så gjør man ikke det. Å "stjele" organer er ikke veien å gå. Det arbeidet som gjøres nå er veldig bra, og nettopp ved opplysning og ikke påtrengenhet har man skapt en mye større godvilje i forhold til donasjon enn jeg tror man hadde hatt dersom man gjorde det motsatt.

Dette er sårbart for veldig mange - og det må respekteres

←

Personlig synes jeg at man burde gjøre bruk av sin rett til å ta organer uten samtykke. Det skulle vært omvendt; at man aktivt skulle fravelge at man ikke vil gi organer, og ikke aktivt gi samtykke til at man kan ta.

(Tenk på alle de organer som hvert år går til spilde, som kunne hjelpe andre).

[Lillie]

Ja, har tatt stilling til organdonasjon.

Jeg har donorkort, og har informert mine nærmeste om at jeg ønsker å være donor.

[Grendel]

Enig med deg Miranda!

Jeg har donorkort i lommeboka, og sambo er klar over at jeg ønsker det. =)

[Nynaeve]

Jeg synes at det er helt greit å bli donert bort. Er jeg dø så er jeg dø. Synes det er helt greit for barna mine også - dør de (grusom tanke), men kan gi noe til andre gi der en viss trøst i galskapen.

Er veldig nyskjerrig på hva argumenta er for nei ... vil bare forstå som noen ønsker å utdype det ...? jeg vil ikke dømme eller prøve å overbevise

[Dina]

Har hatt donorkort siden 2002, har det alltid i lommeboka.

←

Jeg også!

[Gjest Perfekt biff]

Jeg har informert familien om at jeg kan være organdonor. Har også donorkort i lommeboken. Har sagt ifra at jeg ikke ønsker å la kroppen/organene mine gå til forskning.

←

Samme her.

[Gjest nimbus]

Personlig synes jeg at man burde gjøre bruk av sin rett til å ta organer uten samtykke. Det skulle vært omvendt; at man aktivt skulle fravelge at man ikke vil gi organer, og ikke aktivt gi samtykke til at man kan ta.(Tenk på alle de organer som hvert år går til spilde, som kunne hjelpe andre).

←

Helt enig. Dessuten tror jeg det er ganske traumatisk å skulle bli spurt om det når en av dine nærmeste nettopp er død: Hei, datteren din er død, kan vi skjære henne opp og bruke organene hennes? (jada, jeg vet det ikke blir formulert sånn, men likevel). Jeg ville foretrukket at de bare tok organene til mine kjære heller å skulle utsette meg for å måtte ta stilling til det på et så dårlig tidspunkt. Og det samme gjelder obduksjon. Jeg synes det er bedre å bare gjøre det.

[Gjest Frysepulver]

Helt enig. Dessuten tror jeg det er ganske traumatisk å skulle bli spurt om det når en av dine nærmeste nettopp er død: Hei, datteren din er død, kan vi skjære henne opp og bruke organene hennes? (jada, jeg vet det ikke blir formulert sånn, men likevel). Jeg ville foretrukket at de bare tok organene til mine kjære heller å skulle utsette meg for å måtte ta stilling til det på et så dårlig tidspunkt. Og det samme gjelder obduksjon. Jeg synes det er bedre å bare gjøre det.

←

Joda, skjønner hva du mener; men all den tid andre mener motsatt av deg blir det jo feil ovenfor de å bare ta for seg. Man eier jo kroppen, så rent juridisk blir det vel galt også

[Helen]

Jeg er nok litt rar (det sier i hverfall mannen min) men jeg vil ikke at noen skal skjære i meg og fjerne organer fra meg eller mine barn etter døden.

Jeg er ikke kristen men jeg vil at alle mine deler skal være i kroppen i tilfelle det er "noe" etter døden.

Jeg er også redd for å bli skjært i etter at jeg er død det er fordi ingen vet om det gjør vondt, det kan være så jæææævelig vondt, men det vet vi ikke fordi den som er død kan jo ikke fortelle hvordan det var.

Jeg vil heller ikke brennes fordi jeg er redd for at det skal være skikkelig smertefullt.

Mannen min ler av meg og mener jeg er tullete som har slik innstilling, men jeg kan ikke noe for det.

Jeg er kjempeglad for at andre vil donere bort deler og hadde vært uendelig takknemmelig hvis jeg eller noen i min familie hadde fått et organ hvis vi trengte det. Men selv har jeg helt angst bare ved tanken på at jeg skal gi bort mine organer.

[Gjest Mrs. Potter]

Mannen min ler av meg og mener jeg er tullete som har slik innstilling, men jeg kan ikke noe for det.

←

Må si meg enig med mannen din der ja.

Ville du selv tatt imot organer hvis det var nødvendig da?

[Helen]

Ville du selv tatt imot organer hvis det var nødvendig da?

←

Ja, det ville jeg. Det har jeg også skrevet i forrige innlegg.

[Grønn]

Må si meg enig med mannen din der ja.

←

Det der syns jeg var en unødvendig ting å si. Når hun avslutter med å si at hun ikke kan noe for det,hva med å akseptere at dette er hennes tanker? Hun må da få lov til å føle akkurat det hun vil, bestemme over sin egen kropp. Jeg skjønner henne godt jeg. Alle tror vi på forskjellige ting,og det må vi da få lov til, og ingen kan komme her og si at jeg bør skjæres i etter jeg er død og at jeg er latterlig fordi jeg er redd for det. Kroppen er bare min.

Når det er sagt, så ønsker JEg å donere bort organene mine og har sagt det til mine nærmeste. Jeg bare syns de som ikke ønsker det skal respekteres, om de har sine grunner til det. Istedet må vi få de mange som sikkert hadde villet gjort det, men som ikke har fått sagt det til familien sin, eller skaffet seg donorkort, til å stå fram.

[Spiralis]

Jeg har ikke skaffet meg kort men har fortalt mine at alt som eventuelt kan være brukandes på meg når jeg er død har jeg ikke nytte av lengre, men kan mine organer være til nytte for andre så vil det gi døden større verdi for meg.