Forelsket i naboen...

[Gjest Anonymous]

Hei!

jeg vet egentlig ikke om det er noen vits å skrive dette, men jeg føler at jeg trenger noen å "snakke med". Jeg er en gift kvinne med to barn. Jeg har en snill mann som jeg har vært gift med i mange år. Forholdet vårt er preget av at vi kjenner hverandre godt, og er på en måte blitt litt kjedelig rutine. Den fysiske tiltrekningen er ganske dårlig for tiden, men ellers har vi det egentlig bra sammen, og jeg har på ingen måte tenkt å bryte ut av ekteskapet.

Men så oppdager jeg jo da at jeg selv har gått hen og forelsket meg i en annen. Men jeg vil jo slett ikke være forelsket i han!!! Jeg får han bare ikke ut av hodet, og det syns jeg er forferdelig. Jeg er desverre nødt å forholde meg til denne mannen, han bor i nærheten og ungene våre leker MYE sammen. Jeg håper at han ikke føler noe for meg, men jeg er totalt forvirret samtidig. Forskrekket over hvor levende og lykkelig jeg kan føle meg sammen med han, det var jo sånn jeg burde føler overfor mannen min... Er det noen andre som har hatt det sånn???

Jeg har rett og slett helt vondt i magen av dette...

[Gjest Torstein]

Jada.... vi har det slik hele livet gjennom.

[Gjest Anonymous]

Jada, er det ikke deilig?

Bare nyt det du, UTEN dårlig samvittighet. Mannen din har også helt sikkert sine forelskelser................

Virker helt normalt dette. Fortsett sånn. Man er da bare et menneske, hverken mer eller mindre.

Deilig, ikke sant...?

[Livets datter]

Jeg er enig i det som er skrevet ovenfor her. Du skriver at "det er jo sånn jeg burde følt det ovenfor mannen min". Dessverre er det ikke slik at man går rundt med sommerfugler i magen gjennom et livslangt ekteskap. Disse tingene går over i det du på en måte beskriver selv; trygghet og at man har det bra sammen .

Tror du kan ta det helt med ro. Å forelske seg selvom man er gift er helt vanlig, og slike følelser dør jo ut dersom de ikke får næring..!? Det er bare hvis du velger å gjøre noe med disse følelsene, at du bør begynne å reagere. Det er stor forskjell på å følge følelser og å ikke gjøre det. Du har jo ikke gjort noe galt...