Gå til innhold

redsel for å bli avvist


mildemåne

Anbefalte innlegg

Uff så vanskelig det er å være singel :-(

Jeg har møtt en FLOTT fyr på jobben. Er ganske sikker på at han er singel. Og han er snill, stille, og sjenert, og jeg har blitt helt fortapt i ham.

MEN:

Jeg er sjenert selv. Og har dødelig angst for å bli avvist. Det er altså på alle måter uaktuelt å be ham på date.

Er det noen tegn jeg kan se etter, for å finne ut om han kanskje liker meg? Eller er det tegn nok at JEG pleier å ta initiativ til samtaler (vi har hatt to, veldig koselige), er han ikke interessert likevel, bare høflig? Han har ingen nære kolleger på jobben som jeg kan bli kjent med for å fiske litt, heller. Går mest for seg selv.

Er det ikke noe håp for at to sjenerte folk kan finne fram til hverandre? Slik det er nå, jeg prøver å sprade rundt så mye som mulig, for å få oppmerksomhet, og få HAN til å be MEG ut, ødelegger jeg nok mer for meg selv enn det hjelper, det ser sikkert helt sykt ut :ler:

Hva kan jeg gjøre for å vinne ham over eller finne ut om han liker meg?

Er det noen som har råd for hvordan man kan få bukt med denne (irrasjonelle?) redselen for å bli avvist?

Er det noen som har erfaring med sjenerte folk, og å tolke signaler? Huff, denne tolkinga, jeg blir gaaaal, men det er mitt eneste hjelpemiddel når jeg skal være så himla pysete... :sur:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest MITO!

Det er selvfølgelig mye du kan gjøre. Gi ham typiske tegn på interesse, i form av kroppsspråk, blikk, smil, osv.

Problemet for dere kvinner er jo å vite om menn LIKER dere, eller bare liker dere, hvis du skjønner. Denne fyren vil garantert ligge med deg om han får sjansen, men om han er ute etter et forhold, er det ikke godt å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest koffeine

Jeg har omtrent akkurat samme problem som deg.... :sjenert:

Av og til lurer jeg på om grunnen til at jeg ikke tør ta kontakt, er at da kan alle mine drømmer om denne personen vise seg å ikke stemme. Tenk om han bare er tørr og kjedelig og slett ikke så fantastisk og varm og spennende som jeg innbilller meg? Det hadde jo vært en liten nedtur...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S

For å overvinne angst på alle mulige områder, er det bare en ting å gjøre; utsette seg for det som skaper angst.

Hva er det verste som kan skje?

At han sier nei til en kaffekopp?

Jeg minner om at ingen har dødd av å få et nei til svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Capricorn
For å overvinne angst på alle mulige områder, er det bare en ting å gjøre; utsette seg for det som skaper angst.

Hva er det verste som kan skje?

At han sier nei til en kaffekopp?

Jeg minner om at ingen har dødd av å få et nei til svar.

Helt enig. Jeg fikk nylig et nei-svar. Litt skipt i begynnelsen, men så slipper jeg i det minste å undre både natt og dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hilde K S
Helt enig. Jeg fikk nylig et nei-svar. Litt skipt i begynnelsen, men så slipper jeg i det minste å undre både natt og dag.

Hehe, ja. Det er ikke det morsomste som kan skje at noen ikke er interessert, men man takler da fint et nei. Særlig før det har skjedd noe som helst. (Bortsett fra oppe i hodene våre.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, eg sliter med det same... Og eg har faktisk prøvd (ein gong) å spørje ein søt fyr om vi skulle finne på noko (lenge sidan, hugsar ikkje kva, men sikkert kaffe, eller noko) - og så svarte han nei ( :tristbla: ). For meg var dette traumatisk pga at det kjentest SÅ skamfullt og flautt, og etter dette vart angsten for å bli avvist berre enno større, og sjølvtilliten lik null. Trur ikkje eg overlever ein gong til.

Då får eg berre vere singel resten av livet, det er betre. (prøver eg å seie til meg sjølv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bobcat

Dette minner meg faktisk litt om en episode fra da jeg gikk på videregående. Det begynner riktignok å bli noen år siden nå..

Uansett, det var en jente i klassen min som var ganske stille og sjenert. Jeg visste også at hun var noe over normalt interessert i meg. En dag ringte hun. Helt ut av det blå, på hustelefonen til mine foreldre, og spurte om jeg ville være med på kino. Jeg ble fullstendig tatt på sengen, men syntes samtidig også at hun var utrolig modig. Dette lignet ikke henne i det hele tatt, og det er vel også derfor jeg husker det så godt.

Jeg sa ja til å bli med henne på kino, men det ble riktignok aldri noe mellom oss.

Hvorfor ikke bare hoppe i det? Jeg for min del blir i hvert fall veldig smigret når jenter tar initiativ på denne måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En motivasjonsteknikk som fungerer bra for meg i slike tilfeller er å tenke på at jeg skal dø. Kansje i morra men mest sannsynlig når jeg er blitt gammel.

Uansett så blir det å være redd for å bli avvist bare teit i det perspektivet. Livet må jo leves!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi! Denne situasjonen og beskrivelsen av dere to er utrolig lik den jeg opplever selv på jobben om dagen! Lurte nesten et lite øyeblikk på om du var samme jenta som jeg jobber sammen med, men oddsen for det er vel nesten lik som å vinne i lotto :) Eneste forskjell er at jenta på jobben min er samboer med en type (er jeg 99,99 % sikker på). Likevel er det liksom noe mellom oss. Har blitt litt forsiktige venner etterhvert og sender også litt sms til hverandre. Har kanskje blitt litt flørting også. Jeg har bedt henne ut på cafè en dag det passer etter jobb og det ville hun gjerne. Jeg er veldig betatt av henne og har på følelsen at hun er litt interessert i meg også. Men alt er veldig forvirrende ettersom hun tross alt sannsynligvis har samboer. Mulig hun bare ser på meg som et venne-emne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En motivasjonsteknikk som fungerer bra for meg i slike tilfeller er å tenke på at jeg skal dø. Kansje i morra men mest sannsynlig når jeg er blitt gammel.

Uansett så blir det å være redd for å bli avvist bare teit i det perspektivet. Livet må jo leves!

Jeg vet, jeg vet. Det er teit. :tristbla: Jeg har fantasert om at jeg skulle besvime eller havne i bilulykke og så skulle HAN være der, og før det sloknet for meg skulle jeg si til han: "Jeg må bare få sagt det før det er for seint: Jeg synes du er FIN!" og så var det nesten verdt det, bare for å få lov til å si det til ham. Da hadde jeg nemlig turt. (Og så skulle jeg våkne opp fra komaet uten varige men litt etterpå.... Håpløst og teit, ja... I know) :ler:

Vet at det ikke var akkurat det du mente, altså. Og skal prøve å tenke slik som du sa, kanskje det hjelper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oi! Denne situasjonen og beskrivelsen av dere to er utrolig lik den jeg opplever selv på jobben om dagen! Lurte nesten et lite øyeblikk på om du var samme jenta som jeg jobber sammen med, men oddsen for det er vel nesten lik som å vinne i lotto  :)  Eneste forskjell er at jenta på jobben min er samboer med en type (er jeg 99,99 % sikker på). Likevel er det liksom noe mellom oss. Har blitt litt forsiktige venner etterhvert og sender også litt sms til hverandre. Har kanskje blitt litt flørting også. Jeg har bedt henne ut på cafè en dag det passer etter jobb og det ville hun gjerne. Jeg er veldig betatt av henne og har på følelsen at hun er litt interessert i meg også. Men alt er veldig forvirrende ettersom hun tross alt sannsynligvis har samboer. Mulig hun bare ser på meg som et venne-emne?

Åhhh søren, det er ikke meg (har ikke samboer, og har ikke sendt en eneste sms - da ville alt være så mye enklere, vi har bare kommet til det stadiet at vi smiler til hverandre i korridoren...)

Tenk så lettvint det ville vært, hvis du hadde vært ham :sur:

Over til din sak: Hvis dere snakker sammen på kafe, kan du jo spørre om hun har samboer? På en litt indirekte måte? Kanskje det at hun sa ja til kafeen tyder på at hun er tilgjengelig? Kanskje det skranter med forholdet hun evt. har? Jeg vet ikke....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare hoppe i det? Jeg for min del blir i hvert fall veldig smigret når jenter tar initiativ på denne måten.

Jeg håper du har rett - at han kanskje blir smigret. Har lest noe om sjenerte gutter og forskjellen med de som ikke er sjenerte: Sjenerte gutter liker at en dame tar initiativ, mens de som er mer utadvente liker helst å være den som jakter, den som har styringa selv.

He he har sååå mange innestengte følelser som bobler i meg, og er livredd for at hvis jeg en gang skulle møte på ham med noen øl innabords, så vil jeg ikke klare å holde tilbake, og så blir jeg den psyko-dama som nærmest ber ham om å gifte seg med meg før vi i det hele tatt har blitt kjent... Er kanskje lurt å prøve på noe litt mer diskret før det evt. går så langt....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

legg en lapp på pulten hans eller no.

Må du be han på date da? Spør om han vil drikke kaffe en dag :)

Disse to ideene er like skumle som det å be ham på date. :hår:

Det er selvfølgelig mye du kan gjøre. Gi ham typiske tegn på interesse, i form av kroppsspråk, blikk, smil, osv.

Ja, ja, ja.... og prøve å ikke bli dritsjenert og se ned i golvet når jeg går forbi ham... Skal prøve. Kanskje å ta på ham? Er det ikke noe med det, at fysisk kontakt skaper et slags bånd? (berøre ham lett på armen hvis jeg klarer å få det til å se naturlig ut, hvis jeg klarer å prate med ham om noe der det passer seg?(tenke-tenke)

Eller kanskje dette virker mot sin hensikt? hmmmmmm

For meg er det helt uforståelig at det går så mange par rundt omkring. Hvordan i huleste GJØR folk dette? Er alle så modige og bare ber hverandre ut på date i hytt og pine??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel en fordel å faktisk finne ut om han er singel først før du gjør noe mer.

Ja, absolutt! Luke unna den viktigste grunnen til at han kan komme til å ikke være interessert. Har fisket litt rundt og han har sagt i en annen sammenheng at han sjelden har besøk hjemme hos seg, og det kan jo tyde på at han ikke har dame.... Hvis hun ikke bor langt unna og de har avstandsforhold?....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åhhh søren, det er ikke meg (har ikke samboer, og har ikke sendt en eneste sms - da ville alt være så mye enklere, vi har bare kommet til det stadiet at vi smiler til hverandre i korridoren...)

Tenk så lettvint det ville vært, hvis du hadde vært ham  :sur:

Over til din sak: Hvis dere snakker sammen på kafe, kan du jo spørre om hun har samboer? På en litt indirekte måte? Kanskje det at hun sa ja til kafeen tyder på at hun er tilgjengelig? Kanskje det skranter med forholdet hun evt. har? Jeg vet ikke....

Vi pratet på musikk gjennom sms og da nevnte hun at "han jeg bor sammen med har en del skiver av "det-og-det" bandet". Men siden da tok hun initiativ til å sende sms til meg igjen. Hun sa bl.a at hun hadde dårlig samvittighet for hun syntes jeg var veldig snill mot henne. Videre sa hun at vi virkelig måtte prate sammen på jobb neste dag. Det ble egentlig ikke så veldig anledning til å prate pga travelt på jobben og det merket jeg på henne at hun syntes var synd. Så da lurte jeg på om vi kunne dra på cafe en dag og det ville hun veldig gjerne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi pratet på musikk gjennom sms og da nevnte hun at "han jeg bor sammen med har en del skiver av "det-og-det" bandet". Men siden da tok hun initiativ til å sende sms til meg igjen. Hun sa bl.a at hun hadde dårlig samvittighet for hun syntes jeg var veldig snill mot henne. Videre sa hun at vi virkelig måtte prate sammen på jobb neste dag. Det ble egentlig ikke så veldig anledning til å prate pga travelt på jobben og det merket jeg på henne at hun syntes var synd. Så da lurte jeg på om vi kunne dra på cafe en dag og det ville hun veldig gjerne!

Jeg ble ikke helt ferdig med innlegget i sted pga at jeg måtte ordne noe....

Det at hun gjerne vil bli med på cafè selv om hun har samboer...kan det bety noe mer enn bare enn vennskapelig prat? Da jeg spurte sa jeg at det var helt uskyldig ment (for å sikre meg litt), men jeg tror kanskje ikke at alle med kjæreste hadde blitt med pga nettopp det??

Litt etterpå takket hun for invitasjonen for andre gang på sms, slik at jeg skulle være helt sikker på at hun ville.

Jeg skal veldig snart på solferie og det misunte hun meg veldig (i positiv forstand). Sa bl.a at jeg måtte nyte det litt for henne også. Det er vel flørting eller er jeg bare innbilsk?

Er det noen som har noen meninger om dette så vil jeg gjerne høre! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...