Jeg skal dø, og jeg vet ikke når.

[Gjest gloria]

Tenker ikke noe særlig på døden, ei hvor lang tid jeg har igjen å leve. Det trass i at jeg har mistet flere enn jeg skulle ønske i løpet av et relativt kort liv.

Tror nok at om jeg skulle tenkt på at jeg kan dø når som helst, og at jeg må gjøre mest mulig ut av livet på grunn av det, ville vært en stressende og urovekkende faktor i seg selv.

Skuffer så klart ikke tanken om døden bort om den skulle komme, og de gangene jeg har tenkt over det, så skremmer det meg ikke. Det er som mange mener - en naturlig del av livet. Hva som skjer etter vil jeg egentlig ikke vite. Det som plager meg mest med døden er likevel de som mister meg, og de jeg mister for å si det slik.