Kresne barn

[Gjest niomi]

Jeg er en av disse "vanskelige", mens broren min har vært altetende alltid. Mitt problem har aldri vært smaken på ting, men konsistensen. Nå spiser jeg det aller meste, men enkelte ting får jeg fortsatt lett brekninger av, som seige poteter, mye kjøtt (samboer savner at vi har flere kjøttmåltider, men eneste røde kjøttet jeg klarer å få ned uten å brekke meg er indrefilet...) og noe fisk (torsk, f.eks., er veldig godt, men det "klabber" og jeg må spise veldig små biter for å klar å svelge).

[Gjest Peachbud]

Jeg tror det var slik før i tiden også. Moren min spiste i blant bare moste poteter med smør til middag da hun var liten.

Har inntrykk av at hva barn ikke liker er noe kulturbetinget. En pakistansk venninne av meg påpekte at mange unge i Norge ikke liker fisk. I Usa er det mange barn som ikke liker grønnsaker. I disse tilfellene tror jeg det kan ha noe med forventninger fra de voksne å gjøre.

En del mat krever litt tilvenning før en liker det. Og smaksløkene hemmes jo i alderdommen. Så kanskje barn har sterkere smakssans enn voksne.

[Arkana]

Kanskje smakssansen til kresne barn er mindre utviklet enn normalen? Barn har i alle fall en annerledes smakssans enn voksne.

←

Eller kanskje det er helt motsatt? Kanskje kresne barn er såkalte supertasters. Jeg har både lest i bøker og sett dokumentarer om hvordan folk som ikke liker f.eks. blåmuggost, sitron og andre spesielle smaker har betydelig flere smaksceller enn dem som liker disse matvarene.

[Furstina]

En sak som jag har märkt på min egen son är att han är mer kräsen när han inte är så hungrig. Om vi äter middag tidigt och han fortfarande är mätt från frukten han får på eftermiddagen. I går åt vi middag lite senare och då slevade han in maten utan att tänka på vad han åt. Det skiljer nog bara en timme mellan "tidig" och "sen" middag hemma hos oss.

Nu är ju sonen inte kräsen, men visst petar han undan en del mat. Aubergine gillar han inte, inte hellrer varm mat. Den ska vara lite ljummen men får inte vara varm.

[Gjest Miss Guided]

Jeg har tre barn, den eldste er kresen og har alltid vært det men har blitt bedre med årene. Midtimellombarnet har alltid hatt et større spekter av mat som han liker, mer variert og så har vi yngstebarnet som spiser alt. Alle barna har fått samme oppdragelse, de har blitt presentert for samme type mat men likevel blir de helt forskjellig i matveien.

[Gjest Capricorn]

Jeg har tre barn, den eldste er kresen og har alltid vært det men har blitt bedre med årene. Midtimellombarnet har alltid hatt et større spekter av mat som han liker, mer variert og så har vi yngstebarnet som spiser alt.  Alle barna har fått samme oppdragelse, de har blitt presentert for samme type mat men likevel blir de helt forskjellig i matveien.

←

Det kan hende at barna dine er blitt påvirket av vennene sine. Jeg er f.eks. med i en vennegjeng hvor alle kritiserer den som lar mesteparten av maten stå urørt, men jeg har også sett andre vennegjenger der alle kaster brødskorpen fordi det ikke er godt :icon_frown:

[Gjest Miss Guided]

Nei, jeg tror ikke det, venneflokkene er like variert innad i matveien som mine barn er. Men så klart, alle blir påvirket av andre men kan ikke si at jeg har merket noe når det gjelder matveien. Mine barn har vært seg selv lik i matveien helst siden de var små, før de fikk påvirkninger fra venneflokken.

Før plaget det meg og jeg syntes middagen var et rent helvete å lage, alltid var det en av de tre som var misfornøyd, eller to av tre. Men etter hvert fant jeg ut at jeg fikk det bedre hvis jeg bare aksepterte at det er som det er. Og tiden har også vist at den kresne blir mindre kresen med årene. Fokuser på de positive endringene hjemme istedet for å sammenligne egne barn med andres barn, da får vi det bedre, tror jeg.

[Trailer'trash]

Foreldre og barn er ofte ganske like

Når jeg var liten var det bare å spise det som var til middag. begynt jeg å trasse å si at jeg ikke ville ha så ble det ingen mat på meg. da lerer man seg til å spise, og kanskje smake på noe nytt. hvis jeg fikk noe jeg absolutt ikke likte, så slapp jeg å spise det, men poteter å saus måtte jeg alikevel spise hvis det var det til middagen. Værste jeg vet er folk som sier æsj bare fordi det kanskje ikke ser godt ut, eller at det ikke høres godt ut

[Gjest Gjest 1]

Eller kanskje det er helt motsatt? Kanskje kresne barn er såkalte supertasters. Jeg har både lest i bøker og sett dokumentarer om hvordan folk som ikke liker f.eks. blåmuggost, sitron og andre spesielle smaker har betydelig flere smaksceller enn dem som liker disse matvarene.

←

Ja, det tror jeg på! Føler meg veldig hjemme i gruppen supertasters.

[ToveM]

dette er noe jeg og har opplevd at unger ikke vil spise ditt eller datt, selv om de aldri har smakt det før, som regel endrer det seg også i løpet av årene. Ting de likte veldig godt, er plutselig pyton...jeg tror det har litt med makt og gjøre, i alle fall for de minste, det er ikke mange ting de har kontroll på egentlig, men det med mat kan de ta litt styring på, ved å nekte og spise enkelte tin, og spesielt ting vi absolutt vil ha de til å spise virker det som, som f.eks grønnsaker..mine vil f.eks ikke ha blomkål til maten...men elsker blomkålsuppe med masse blomkål oppi..ikke særlig logisk kanskje men slik er det

[Helen]

Min eldste sønn på 10 år spiser ikke grønnsaker i det hele tatt, av frukt spiser han kun bananer. Han nekter å smake på noe av det andre, da sitter han heller å surver og griner enn å smake på det. Han er også livredd for å smake på nye ting.

Men min yngste på 6 år han spiser alt, det eneste som jeg vet han ikke liker er risengrynsgrøt også er heller ikke noe særlig glad i ris, men ellers spiser han alt.

Det er rart at det er så stor forskjell på søsken.

[Gjest Marillia]

Minstemann forklarte meg at barn er mer kresne enn voksne, fordi barn har større og mer velutviklede smaksløker enn voksne. Med årene "visner" smaksløkene, og man blir dermed mer altetende med årene.

Dette har han lært fra en film på tv, men om det stemmer vet jeg ikke.

[Fibula]

Eller kanskje det er helt motsatt? Kanskje kresne barn er såkalte supertasters. Jeg har både lest i bøker og sett dokumentarer om hvordan folk som ikke liker f.eks. blåmuggost, sitron og andre spesielle smaker har betydelig flere smaksceller enn dem som liker disse matvarene.

←

Dette tror jeg kan stemme for en del kresne barn hvertfall. Da datteren min skulle begynne å spise andre ting enn morsmelk, var det helt tydelig at hun var veldig sensitiv og var for nye smaker. Det virket som om maten smakte for mye på en måte. Hun har alltid vært småspist og kresen. Men kommer seg ettersom årene går og hun utvider stadig repetoaret (men så er hun blitt 12 år også!).

[Gjest Eir]

Barn er i utgangspunktet kresne, fordi de er laget for ett jeger- og sankesamfunn, hvor man i stor grad smaker på og spiser ting man finner i naturen. Barn er mer følsomme enn voksne ovenfor forgiftninger, og naturen har dermed også laget dem slik at de er veldig kritiske til fremmede smaker, for å beskytte dem.

En ting man kan gjøre for å unngå kresne barn, er å selv ha ett variert kosthold under svangerskapet og amming. Mat med skarpe, fremtredende smaker har smaksstoffer som også blir overført til morsmelka, så ved at mor spiser disse under amming, vil det være lettere å få ungen til å like disse, når man begynner med fast føde, fordi den allerede "kjenner" smakene. Det kan også forklare at mange unger liker det samme som foreldrene gjør.

I tillegg har også barn ofte perioder hvor de liker ting bedre og dårligere. Det kommer rett og slett av at smaksløkene deres forandrer seg etterhvert som de vokser, så man bør oppfordre barn til å smake på ting på nytt, med jevne mellomrom.

[Vannkvinne]

Uansett må man ikke gå i den fellen at det lages "spesialmat". Men selvsagt må vi ta hensynt til at det er barn vi snakker om, og at noe "voksenmat" kan være særdeles spesielt.

Som regel ordner det seg med åra.

Jeg møter av og til voksne mennesker som "rynker på nesa" i besøk hos folk, fordi de ikke liker den type mat som blir servert. Men det er heldigvis sjelden. Tror jeg kjenner bare èn slik person, og hun lyver til og med om at hun er allergisk mot ditt og datt..

Barn kan påvirkes lett av andre barn. Jeg opplevde at min sønn ikke ville ha middagen som han vanligvis liker, fordi kompis på besøk sa "æsj".

Min reaksjon da er at slike "æsj" er særdeles uhøflig, og at jeg kommer til å bli skikkelig sinna dersom min sønn gjør slikt når han er borte på besøk..

De må gå fra bordet sultne hvis de ikke spiser maten.

[Gjest gjesta]

Tror mange er innpå grunnene til at noen er mer kresne enn andre. Selvsagt er det en kategori med barn som vet at de oppnår noe med å nekte og grine, men veldig ofte er det nok "bedre" grunner som ulik smakssans, dårlige erfaringer med noen matvarer og rett og slett personlighet. Hvordan er de ulike søsknene i andre sammenhenger - med leker, venner, sosialt? Kanskje man kan forstå litt utfra det også. Jeg var altetende som barn, spiste røkelaks med sterk sennep da jeg var et par år osv. Er fortsatt lite kresen på mat; eller, jeg har blitt litt kresen på råvarer og type mat, men ikke på ulike smaker. Jeg koser meg med mat - og er nok som person en livsnyter som alltid har funnet nytelse/opplevelser gjennom omgivelsene mine; estetikk, mat, bøker, å sitte et behagelig sted og lese eller nye en kopp kaffe (evt sjokolademelk da jeg var liten) har alltid vært skamløst høyt prioritert hos meg... Mens andre ikke er like opptatt av den siden ved måltidet, og enten ikke legger merke til eller er mer fintfølende for nyanser og evt (u)behagelig smak enn meg.

(jeg høres jo utrolig lat ut...)

En tanke rundt det med dårlige erfaringer med mat; noen er jo intolerante ovenfor mange matvarer, blant annet de fleste grønnsaker. Dette er ikke alltid like lett å påvise, men i hvert fall når man har barn som er allergiske eller intolerante ovenfor andre ting, kan det være verdt å tenke på. Og det er meget mulig at grønnsaker smaker annerledes for endel barn enn for oss "avstumpede" voksne. Lettkokt broccoli er f eks noe av det beste jeg vet. Mens for et barn kan det kanskje smake bittert, konsistensen er ekkel e.l

[Gjest Vidvandre]

Jeg er et sånt kresent barn. Tror det har litt med arv og gjøre og litt med stahet. Jeg nekta plent å spise mat jeg ikke likte og det vil jeg ikke ennå fordi jeg brekker meg. Pappa var også kresen som liten; og det var farfar også. Har også hørt fra noen som kome fra samme bygd som familien at familien min er kjent for å være rare i matveien

Men verken far, mor eller søstra mi er det grann kresne.