Gå til innhold

Morfar er død


Irie
 Del

Anbefalte innlegg

Morfaren min er død. :grine:

Borte. Aldri mer lukte pipe-morfar-godlukt. Aldri mer god knokete-høy-og-tynn-morfar-klem. Han har vært syk en stund, men det at han nå er borte... uvirkelig. Det er så mange "aldri mer", så mange gode ting som aldri mer skal skje. Jeg prøver å tenke de riktige tingene. Han levde et godt liv, han var gammel nå, han har opplevd mye. Det var på tide. Men inne i meg skriker egoet mitt ut savnet sitt. Det å vite at jeg aldri mer skal se ham igjen. Dette er det vondeste jeg har har vært med på på lenge.

Fytti helvete. :grine:

Nå skal jeg sove, for i morgen må jeg være sterk igjen. I morgen må det fikses og ordnes og smiles og snakkes.

24.02.07 - RIP, min aller kjæreste morfar. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kondolerer :klem:

Jeg vet akkurat hvordan du har det, for jeg mistet min kjære farmor for en uke siden.

Hun ønsket også selv å dø, og jeg føler meg også egoistisk. Men savner henne så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Takk for alle kondolanser. :klem:

Det er litt uvirkelig enda, jeg tenker det slår inn for fullt når jeg kommer hjem til mormor og morfar, og stolen hans er tom. Akkurat nå veksler det mellom at jeg føler at det går bra, til at tårene spretter på et øyeblikk.

Svøpelse i morgen som jeg ikke får med meg, det synes jeg er vondt. Jeg ville så gjerne sett ham igjen. Tror jeg. Det å tenke på at jeg aldri mer skal se ham, det er virkelig tungt å kjenne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begravelsen er over og livet skal gå videre. Det er rart, men det er ikke så mye å gjøre med. Presten som bisatte morfar var en utrolig mann, han hadde en veldig ro over seg. Selv om jeg ikke tror på Gud, og ikke tror morfar trodde, så fikk jeg i alle fall en trygg følelse på at morfar nå har det bra, og at han blir tatt vare på. Godt.

Nå må jeg bare venne meg til å gå livet videre uten morfar. Det blir fryktelig rart, men jeg har da strengt tatt ikke noe valg. Dette har vært en overraskende fysisk og psykisk påkjennelse, og jeg er håper at jeg snart får tilbake litt energi og overskudd i hverdagen.

Hvil i fred, kjære morfar - husk at jeg er glad i deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Så leit å lese at du har mistet morfaren din, Irie :( Jeg håper du har det så godt som du kan.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Nostalgia :klem:

Det går overraskende greit. Jeg snakker med mormor en gang eller tre i uken, og nå klarer jeg å legge på uten å måtte stoppe meg i å si "Gi morfar en klem fra meg".

Ellers så merker jeg at jeg tenker masse på ham, og de gode tingene vi hadde. Og av og til så ser jeg bøker, kunst, mat, steder, hus og ting som jeg vet han hadde likt. Og så tenker jeg på alt vi snakket om, og alt han lærte meg som jeg alltid vil bære med meg. Og så blir jeg glad, og takknemlig og trist på en gang. Det er rart at han ikke lever lenger, men jeg var utrolig heldig som fikk ha ham som morfar. :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din morfar høres ut som en utrolig fin person, som åpenbart har betydd veldig mye for deg. Så godt at du har så mange gode minner fra den tiden dere fikk sammen.

Jeg mistet mine besteforeldre for mange år siden, men jeg savner dem på min måte enda, og jeg er så utrolig glad for de fine minnene jeg har fra den gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror alltid jeg kommer til å savne ham, på en eller annen måte. Men det er godt å ha gode minner, og på en eller annen måte vite at jeg viderefører hans verden ved å lære fra meg det han lærte meg. Og ikke minst bruke den kunnskapen og måten å tilnærme seg livet som han gav meg. :)

Morfar og jeg var som erteris når jeg var liten. :ler: Jeg var som limt på ham i alle fall, enten han ville eller ei. Jeg tilbrakte store deler av somrene mine sammen med mormor og morfar, og da var stort sett regelen slik at der morfar var - var jeg også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

Jeg mistet min morfar på lille julaften for to år siden og jeg får klump i halsen bare jeg tenker på ham, så jeg skjønner godt hvordan du har det.... :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet farfar for noen måneder selv. Utrolig trist. Jeg føler virkelig med deg. :klem:

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...