Kan samværs mor/far flytte

[Far til 2]

Men hva kan en gjøre dersom omsorgsforelder ikke bryr seg om rettslig påbud? Vil politiet gå inn med makt - og det verste er BØR de gjøre det? Det må jo være ganske traumatisk for et barn å bli hentet av politiet ...?

I stedenfor tvangshenting burde det vært bøter som var så kraftige og som uten noe særlig videre ble trukket direkte av lønn. Det ville vært avskrekkende nok tror jeg til at man ikke brøt rettspålagte påbud eller samværsavtaler.

...

...

←

Å gå inn med tvang slik vi har sett bli gjort på TV, etc, er jeg sterk motstander av.

Bl.a. er det vist klipp hvor barnevernet ?, sammen med politiet, tvangshenter barn hos den ene forelderen. Dette er for meg så brutalt at jeg aldri kunne akseptert det tror jeg. Om det er slik at den andre forelderen skal ha barnet/omsorgen, må vi forvente at denne forelderen stiller opp og ivaretar barnets behov for et minimum av trygghet.

Jeg opplevde et annet tilfelle der moren gikk bananas og barna ringte vettskremte til meg (med sin mob.tlf). Da jeg ringte tilbake til moren var hun faktisk ikke istand til å kontrolere seg selv (gikk bl.a. løs på barnas leker med hammer). Jeg ringte barnevernsvakten som ønsket å rykke ut med politi. Det siste fordi de ikke hadde lov til å rykke ut i slike tilfeller uten slik støtte. Jeg valgte da å midlertidig avlyse barneversvakten og fikk etthvert kontakt med moren som da hadde roet seg. Og vi ble enig om at barna skulle overnatte 1 natt hos meg. Barnevernsvakten ble avlyst. (Barna ville ikke tilbake dagen etterpå, men det er en annen historie)

I tilsvarende tilfeller til det jeg beskriver ovenfor, og som jeg opplevde for noen år siden, mener jeg den forelderen som faktisk holder hodet kaldt og ikke utsetter barna for noe bør stille opp. Problemet er at dette ikke er mulig om foreldrene flytter så langt fra hverandre at dette ikke er mulig. Det er også veldig vanskelig når barnevernet velger å ikke tro på de bekjymringsmeldingene som legges frem, ikke ønsker å se hvilke bevis som kan legges frem, og heller ikke ønsker å undersøke saken.

Jeg ser ikke bort fra at det like ofte er samværsforelder som mister hodet. Hvis samværsforelder har flyttet langt og samtidig har samvær med barna, oppstår det et problem. Slike problemer er også en del av de problemstillinger som myndighetene må ta hensyn til om de fortsatt skal la foreldre flytte uten å ta hensyn til barna.

Om bostedsforelder og samværsforelder får begrensninger mht flytting (dvs at det enda sterkere enn idag må forsvares som "barnets beste" og ikke kunne gjennomføres før det er enighet eller avgjort av rettsvesenet) synes det som om myndigheten begynner å fokusere på barna og ikke foreldrene. Men inntil det skjer er det ingen tvil om at det i dag er foreldrene som er ivaretatt i barneloven og andre lover som i utgangspunktet egentlig skulle ivaretatt banet.