Kan samværs mor/far flytte

[Pail]

Jeg fant ingen tråd her som kunne besvare mitt spørsmål.

Det lyder som følger: Mor har på papiret 60% samvær og far har 40% samvær med barnet.

Kan mor, helt uten videre, flytte med barnet langt bort (snakker om en fly reise) slik at samvær med far blir drastisk redusert?

Til etteretning.. dette er et teoretisk spørsmål, ikke aktuelt for meg, men kunne tenke meg å vite hvordan reglene er.

[Far til 2]

Jeg fant ingen tråd her som kunne besvare mitt spørsmål.

Det lyder som følger: Mor har på papiret 60% samvær og far har 40% samvær med barnet.

Kan mor, helt uten videre, flytte med barnet langt bort (snakker om en fly reise) slik at samvær med far blir drastisk redusert?

Til etteretning.. dette er et teoretisk spørsmål, ikke aktuelt for meg, men kunne tenke meg å vite hvordan reglene er.

←

Svaret er JA, - og NEI.

I teorien kan bostedsforelder frata barn alt samvær med samværsforelder ved å flytte så langt at mesteparten av kontakten opphører.

Men dette problemet har tidligere vært stort, og det har blitt et økende antall rettsaker om temaet.

Myndighetene har også blitt oppmerksomme på problemet, med det resultat at beskrivelsen "barnets beste" har blitt mer sentralt enn tidligere.

Fra før vet vi at barnets tilknytning til et etablert nærmiljø (venner, skole, fritidsaktiviteter, et, etc) har blitt stadig viktigere i valg av bosted/bostedsforelder. De siste 5-6 årene har også barnets rett til samvær med en oppegående samværsforelder blitt viktigere og viktigere.

Resultatet er at en oppegående samværsforelder vil ha VESENTLIG større mulighet til å overta omsorgen i dag enn for bare et par år siden. Men dette krever rettsmekling eller rettsak i de vanlige domstolene. Sansynligheten for å nå frem for å hindre at barnet flytter langt er imidlertid dramatisk økt iløpet av disse årene.

hvis jeg skal gjøre en ren gjetting vil jeg tro at det er ca 40% sannsynlighet for at samværsforelder kan forhindre flytting.

Men denne sannsynligheten er også avhengig av barnets alder. Når barn blir 7 år kan de bli hørt av domstolene. Og deres mening skal tillegges gradvis mer vekt frem til barnet er 12 år. Da skal det legges "vesentlig vekt" på hva barnet mener. (I praksis bestemmer barnet selv når det er 12, og jeg kjenner kun 1 tilfelle de siste 5 årene der domstolene ikke tok hensyn til "barnets" mening. Det var i en sak hvor retten fant det bevist at bostedsforelder hadde forsøkt å manipulere barnet til å ikke ville besøke samværsforelder samt framsatt løgner om bostedsforelder. Bostedsforelder tapte den daglige omsorgen til samværsforelder).

Men også mindre barna har fått et bedre rettsvern de senere årene fordi noen

bostedsforeldre forsøker å lure seg unna før barnet kan høres (dvs 7 år). I en evt rettsak må bostedsforelder dokumenter/sansynliggjøre hvorfor det er barnets beste å flytte fra samværsforelder og nærmiljø forøvrig. Dette er veldig vanskelig for en del foreldre, og har vært med på å vesentlig øke rettsikkerheten til små barn .

[Pail]

Tusen takk skal du ha for klart svar :-)

[Gjest vsn]

,Resultatet er at en oppegående samværsforelder vil ha VESENTLIG større mulighet til å overta omsorgen i dag enn for bare et par år siden. Men dette krever rettsmekling eller rettsak i de vanlige domstolene. Sansynligheten for å nå frem for å hindre at barnet flytter langt er imidlertid dramatisk økt iløpet av disse årene.

hvis jeg skal gjøre en ren gjetting vil jeg tro at det er ca 40% sannsynlighet for at samværsforelder kan forhindre flytting.

←

Hvis jeg skal gjøre en ren gjetning vil jeg tro at det er ca 100% sannsynlighet for at du tar feil

[Far til 2]

Hvis jeg skal gjøre en ren gjetning vil jeg tro at det er ca 100% sannsynlighet for at du tar feil

←

Vi vet at det er ca 50/50 % sannsynlighet for at mor vers. far får omsorgen ved rettsak. Ved flytting blir barnet fratatt en mengde av de punktene som myndighetene vurderer som mer og mer viktig. Sannsynligheten for å få gjennom flytting er derfor kansje bare 50% (og ikke 60% som tidligere antatt) når samværsforelder har vist omsorg for barnet ved å praktisere 40% samvær. Hadde samværet vært vesentlig mindre hadde kansje ikke sansynligheten for å kunne stoppe flyttingen vært like stor.

[Gjest vsn]

Det spiller ingen rolle om samværsforelderen har 40 eller 2% samvær. Bostedsforelder kan flytte hvis han/hun vil. Samværsforelder kan selvsagt gå til sak, men innen saken kommer opp har jo ungen funnet seg til rette i sitt nye bomiljø.

Dette vet du jo så inderlig godt. Du ante nok hva jeg skulle svare også. Så nå kan du komme med en salve om hensynsløse bostedsforeldre som bare tenker på seg selv og blablabla

[Gjest Lovely]

Det spiller ingen rolle om samværsforelderen har 40 eller 2% samvær. Bostedsforelder kan flytte hvis han/hun vil. Samværsforelder kan selvsagt gå til sak, men innen saken kommer opp har jo ungen funnet seg til rette i sitt nye bomiljø.

Dette vet du jo så inderlig godt. Du ante nok hva jeg skulle svare også. Så nå kan du komme med en salve om hensynsløse bostedsforeldre som bare tenker på seg selv og blablabla

Generelt er det i rettstvister om barnefordeling visse momenter som regnes som viktige for ”barnas beste”. Dette er utviklet bla gjennom rettspraksis. MRK! Disse punktene er generelle og ingen direkte fasit. Enhver rettsavgjørelse behandler den konkrete saken for seg. Men punktene kan gi en pekepinn på hva som er viktig å tenke på ved barnefordeling.

Momenter som blir vektlagt:

- unngå skifte av miljø, særlig når det gjelder små barn (bytte skole/barnehage, bosted, venner, osv)

- hvem av foreldrene som kan gi mest mulig samlet foreldrekontakt (dette går ofte foran fare ved miljøskifte)

- hva barnet selv ønsker. Fra 7 års alder skal det få uttale seg.

- barnets kjønn har i enkelte tilfelle blitt lagt vekt på, særlig eldre barn

- ikke skille en barnflokk

Jeg tror at hvis samværsforelder er tidlig ute hos de rette instansene så kan ikke omsorgsforelder flytte med barna før saken om hvor barna skal bo er avgjort. I tillegg til de momentene jeg har hentet fra et annet nettsted tror jeg samværsforelder i mange tilfeller har en god sak

[Gjest Turi]

Samværsforelder BURDE ha en god sak. Dessverre har jeg mistet troen på systemet, og jeg tror ikke samværsforelder kunne gjort filla, for rettssystemet går så seeeeeeent at innen det er ferdigbehandlet har ungen etablert seg et annet sted. Og når dommen er klar, er det ingen som passer på at den etterleves før det har gått årevis med klaging. Det er ikke akkurat slik at politiet rykker ut ved samværstrenering. Dessverre.

*Illusjonsløs*

[Gjest =tentacle=]

Vi vet at det er ca 50/50 % sannsynlighet for at mor vers. far får omsorgen ved rettsak. Ved flytting blir barnet fratatt en mengde av de punktene som myndighetene vurderer som mer og mer viktig. Sannsynligheten for å få gjennom flytting er derfor kansje bare 50% (og ikke 60% som tidligere antatt) når samværsforelder har vist omsorg for barnet ved å praktisere 40% samvær. Hadde samværet vært vesentlig mindre hadde kansje ikke sansynligheten for å kunne stoppe flyttingen vært like stor.

←

Har du noe grunnlag for disse kanskje-sannsynlighetene dine? Er f.eks din 50/50 sannsynlighet for hver av foreldrene ved omsorgssak gjeldende der hvor barnet har hatt en og samme bostedsforelder i flere år før det blir omsorgssak ifbm bostedsforelders flytteplaner, eller har du bare hentet 50/50-sannsynligheten fra et snitt av alle saker sett under ett?

[Gjest =tentacle=]

Jeg tror at hvis samværsforelder er tidlig ute hos de rette instansene så kan ikke omsorgsforelder flytte med barna før saken om hvor barna skal bo er avgjort.

←

Det stemmer, man kan gå til retten for å få en midlertidig forføyning. Bostedsforelder kan da ikke flytte før saken er avgjort, og man unngår problematikken rundt at barnet allerede har vært gjennom en flytting, etablert seg på nytt sted, tid som har gått osv.

[Gjest Blondie65]

La oss da ta et konkret - men tenkt - eksempel:

A har hovedomsorgen for Lotte som er 8 år. A ønsker å flytte fra Asker til Bodø for det er der A's kjæreste bor.

B er samværsforelder for Lotte (40%). H*n bor i dag i Bærum og ble kjempefortvilet da Lotte (ikke A) fortalte at A skulle flytte.

B er rask og går til retten - med alle de gode argumentene om at barnet ikke skal brytes opp fra miljøet osv får B en midlertidig forføyning og A nektes å flytte.

Det gir A blaffen i - og flytter. Faktisk er A så smart at denne flyttingen kommer overraskende både på Lotte og B og skolen.

Hva skjer nå?

Mitt poeng er at foreldre som tenker på barnets beste trenger verken rettslige forføyninger eller annen juridisk bistand, da det aldri kunne ramle dem inn å flytte eller gjøre annet som hindrer barnets samvær med den andre forelderen.

Hva skal egentlig foreldre med en motvillig ikke-samarbeidende part gjøre når denne gir beng i barnets beste? Hva slags sansksjonsmuligheter har man som ikke går ut over barnet?

[Gjest Lovely]

Det stemmer, man kan gå til retten for å få en midlertidig forføyning. Bostedsforelder kan da ikke flytte før saken er avgjort, og man unngår problematikken rundt at barnet allerede har vært gjennom en flytting, etablert seg på nytt sted, tid som har gått osv.

Tusen takk

Det spiller ingen rolle om samværsforelderen har 40 eller 2% samvær. Bostedsforelder kan flytte hvis han/hun vil. Samværsforelder kan selvsagt gå til sak, men innen saken kommer opp har jo ungen funnet seg til rette i sitt nye bomiljø.

Dette vet du jo så inderlig godt. Du ante nok hva jeg skulle svare også. Så nå kan du komme med en salve om hensynsløse bostedsforeldre som bare tenker på seg selv og blablabla 

Da kan du jo tørke av deg det fliret nå vsn

[Gjest =tentacle=]

Da kan du jo tørke av deg det fliret nå vsn

←

Men det krever jo at samværsforelder i tide er klar over at dette kan gjøres, og derfor blir det i praksis ofte slik vsn sier...

Alle foreldre som ikke lever sammen burde hatt et tvungent abonnement på oppdaterte lover og regler rundt disse slike spørsmål.

[Far til 2]

Men det krever jo at samværsforelder i tide er klar over at dette kan gjøres, og derfor blir det i praksis ofte slik vsn sier...

Alle foreldre som ikke lever sammen burde hatt et tvungent abonnement på oppdaterte lover og regler rundt disse slike spørsmål.

←

Alternativt innkalt til "tvungen mekling" med oppdatering av hva som regnes som "barnets beste" og hvilke rettigheter barn og foreldre har om det oppstår behov for større endringer (som f.eks. flytting).

[Gjest Lovely]

Alle foreldre som ikke lever sammen burde hatt et tvungent abonnement på oppdaterte lover og regler rundt disse slike spørsmål.

Alternativt innkalt til "tvungen mekling" med oppdatering av hva som regnes som "barnets beste" og hvilke rettigheter barn og foreldre har om det oppstår behov for større endringer (som f.eks. flytting).

ENIG!

I mellomtiden får vi tålmodig spre vår kunnskap rundt temaet slik at flest mulig får denne informasjonen, det er her KG kommer inn i bildet, det er jo en grunn til at noen av oss henger her, det er ikke BARE for å slå ihjel tid

[Pail]

QUOTE(

[b)

Jeg tror at hvis samværsforelder er tidlig ute hos de rette instansene så kan ikke omsorgsforelder flytte med barna før saken om hvor barna skal bo er avgjort. I tillegg til de momentene jeg har hentet fra et annet nettsted tror jeg samværsforelder i mange tilfeller har en god sak

←

Og hva/hvem er de rette instansene i dette tilfellet?

[Far til 2]

Og hva/hvem er de rette instansene i dette tilfellet?

←

En advokat vil kunne få gjennom en midlertidig forføyning slik at flyttingen ikke kan gjennomføres uten en rettslig vurdering av "barnets beste". Et eksempel på dette er beskrevet i denne saken selv om saken har en helt annen karakter (ei Norsk jente på 11 år som "barnevernet" ønsket å sende til Gambia). Advokaten klarte iløpet av noen dager å stoppe utreisen og frata jenta passet.

Men jeg foreslår at, om det er dere som skal forsøke å stoppe det, kontakter en advokat i GOD tid. Og velg en advokat som er oppegående på familierett. Det siste er VELDIG viktig. Spør og grav litt før dere finner en egnet advokat.

Om du er en av de som ønsker å flytte med barnet kotakter du f.eks "Aleneforeldreforeningen (AFFO)". Om du er blandt de som ønsker å stoppe flyttingen kontakter du "Foreningen 2 Foreldre (F2F)". Disse organisasjonene kan hjelpe deg videre til egnet advokat.

[Pail]

Takk for klart svar igjen.

Det er ikke noen aktuell problemstilling for meg. Jeg ville bare vite hvordan det fungerer etter å ha hatt en diskusjon om dette på jobb. Selv er jeg en forkjemper for banets beste og det innebærer at barnet har to foreldre....to foreldre i praksis og ikkebare på "papiret".

Takk for at dette ble en saklig tråd:-)

[Far til 2]

La oss da ta et konkret - men tenkt - eksempel:

A har hovedomsorgen for Lotte som er 8 år. A ønsker å flytte fra Asker til Bodø for det er der A's kjæreste bor.

B er samværsforelder for Lotte (40%). H*n bor i dag i Bærum og ble kjempefortvilet da Lotte (ikke A) fortalte at A skulle flytte.

B er rask og går til retten - med alle de gode argumentene om at barnet ikke skal brytes opp fra miljøet osv får B en midlertidig forføyning og A nektes å flytte.

Det gir A blaffen i - og flytter. Faktisk er A så smart at denne flyttingen kommer overraskende både på Lotte og B og skolen.

Hva skjer nå?

Mitt poeng er at foreldre som tenker på barnets beste trenger verken rettslige forføyninger eller annen juridisk bistand, da det aldri kunne ramle dem inn å flytte eller gjøre annet som hindrer barnets samvær med den andre forelderen.

Hva skal egentlig foreldre med en motvillig ikke-samarbeidende part gjøre når denne gir beng i barnets beste? Hva slags sansksjonsmuligheter har man som ikke går ut over barnet?

←

Du har rett i at lovene ikke er tilegnet barn som ønsker å opprettholde kontakten med begge foreldrene. Heller ikke "Barneloven". Lovene er lagt for at voksne skal kunne ta seg til rette.

Eksempel:

Jeg hadde en samværsavtale om at jeg skulle ha barna i jula for noen år siden. Jeg hadde vasket, pyntet, kjøpt presanger og masse godt slik alle foreldre gjør.

Lille julaften, noen timer før jeg skulle hente ungene, fikk jeg telefon. Det var ex'en. "Jeg skulle bare si at reisen gikk fint". "Hvilken reise", sa jeg. "Åh, jeg glemte visst å fortelle deg at vi har dratt til xxx" (160 mil fra der vi bor).

Jeg ble naturligvis fly forbannet og kontaktet politiet. Jeg spurte om "assistanse", og ba politiet sitte i en bil nede i veien (der de var på besøk), mens jeg reiset opp for å hente barna ihht samværsavtalen. Da fikk jeg beskjed om at det var umulig fordi det ville regnes som KIDNAPPING. Men det var jo moren som hadde brudt samværsavtalen og "kidnappet" barna slik jeg så det.

Nå kjente jeg tilfeldigvis politimannen som mottok "anmeldelsen". Han forklarte at dette ikke var så uvanlig i forbindelse med høytider som f.eks. jul og at han hadde mottatt flere tilsvarende "anmeldelser". Han kunne imidlertid ikke registerere det som "anmeldelse" ettersom bostedsforelder iflg loven ikke hadde gjort noe lovbrudd. Han kunne imidlertid "loggføre" det, og gjorde det.

Denne og tilsvarende hendelser vi har opplevd er sterkt medvirkende til at barna i dag bor hos meg.

[Gjest Blondie65]

Men hva kan en gjøre dersom omsorgsforelder ikke bryr seg om rettslig påbud? Vil politiet gå inn med makt - og det verste er BØR de gjøre det? Det må jo være ganske traumatisk for et barn å bli hentet av politiet ...?

I stedenfor tvangshenting burde det vært bøter som var så kraftige og som uten noe særlig videre ble trukket direkte av lønn. Det ville vært avskrekkende nok tror jeg til at man ikke brøt rettspålagte påbud eller samværsavtaler.

I dag er imidlertid maktmidlene - selv om de er ulovlige - er på den sin side som handler ut fra eget beste og ikke barnets.

Jeg har ikke barn selv - men jeg har sett en del eksempler på nært hold på tragiske utgaver av "samarbeid" der egen hevn går foran alt og der man ser på barnet som et maktmiddel overfor den andre part. Slike foreldre burde vært fradømt omsorgen etter en kraftig advarsel.

Men jeg er glad for en ting og det er at du tilslutt nådde frem og fikk omsorgen. Det skulle egentlig bare mangle med sånne tilstander.