Nattevåk...

[2små]

En ting som slår meg når jeg leser dette, hva skjer de nettene hun suttrer og er frisk. Hvem av dere spretter da opp? Kanskje han er så vandt til at du spretter opp, og derfor har lagt seg inn i den rytmen at ja, ja hun står nå opp. Hva skjer om du ikke gjør det. Min mann var slik en periode. Han lot som han sov -følte jeg- siden jeg alikavel spratt opp etter noen grynt/host....... Han har generelt litt letter for å ligge å høre på hva som skjer og om de roer seg etter så å så lang tid. Har du prøvd å late om du sover, bare for å se hva som skjer?

Men nå som det er sakt er min mann, veldig flink til å stå opp hvis vi har avtalt dette og han kan også gi meg fri enkelte netter. Dessuten deler vi på å stå opp tidlig i helga, for så å kunne legge seg og sove videre etter kl 9. Deilig å sove 1 time videre.

[Deidre]

Vi har heldigvis aldri måttet slite oss ut på nattevåk. Datteren vår har alltid vært rolig og sov hele natten igjennom fra hun var ca 6 uker.

De gangene hun har vært dårlig har vi betalt au pairen ekstra for å stå opp med henne om natten. Dermed har jeg vært frisk og uthvilt til å ta meg godt av henne på dagen.

Jeg innser at dette ikke er hverdagen for de fleste, men dette gjør jo at jeg vet hvor deilig det er å være frisk og uthvilt når man f.eks har et sykt barn å ta seg av. Skulle jeg i tillegg stått opp om natten tror jeg virkelig det hadde bikket for meg. Det må da gå an å bytte på, så fremt mannen ikke skal tidlig opp og avgårde til arbeid?

Hadde jeg vært i trådstarters situasjon ville jeg virkelig stilt et ultimatum!

[2små]

Det hadde vært deilig å latt noen andre tatt seg av unga om natta, men det er gjerne da de er dårligst så jeg føler at det er greit en av oss foreldre tar det, kunne heller ha latt en au-pair ta morgenen i stede.

[Gjest Vintersol]

En ting som slår meg når jeg leser dette, hva skjer de nettene hun suttrer og er frisk. Hvem av dere spretter da opp? Kanskje han er så vandt til at du spretter opp, og derfor har lagt seg inn i den rytmen at ja, ja hun står nå opp. Hva skjer om du ikke gjør det. Min mann var slik en periode. Han lot som han sov -følte jeg- siden jeg alikavel spratt opp etter noen grynt/host....... Han har generelt litt letter for å ligge å høre på hva som skjer og om de roer seg etter så å så lang tid. Har du prøvd å late om du sover, bare for å se hva som skjer?

Men nå som det er sakt er min mann, veldig flink til å stå opp hvis vi har avtalt dette og han kan også gi meg fri enkelte netter. Dessuten deler vi på å stå opp tidlig i helga, for så å kunne legge seg og sove videre etter kl 9. Deilig å sove 1 time videre.

←

Er hun frisk sutrer hun ikke... da sover hun!

Og uansett spretter jeg ikke opp for det minste klynk, hun er da ikke nyfødt, og jeg er ingen "hysterisk" mor.

Her er det snakk om et astmabarn som får astmaanfall når hun er syk, har influensa, er forkjølet...

Det er ikke snakk om ett host eller ett klynk, det er snakk om at hun "hoster lungene av seg", og hiver etter pusten. Hun må overvåkes (og medisineres) hver 2.-4. time døgnet igjennom i disse periodene, dag som natt, og når hun får pustevansker kan ikke hjelpen vente til en får opp øynene, da må hun ha hjelp der og da!

Og han later ikke som om han sover, han kan sove seg gjennom jordskjelv hvis ingen vekker ham!

Men som sagt: nå står han opp om morgenen, og da kan jeg ligge litt utover formiddagen etter å ha hatt en våkenatt. Deilig!

[Deidre]

Det hadde vært deilig å latt noen andre tatt seg av unga om natta, men det er gjerne da de er dårligst så jeg føler at det er greit en av oss foreldre tar det, kunne heller ha latt en au-pair ta morgenen i stede.

←

Ja, det skjønner jeg at du mener, men jeg er altså ikke til noen som helst slags nytte hvis jeg går glipp av nattesøvnen min. Derfor er nok dette den beste løsningen for oss.

[2små]

Har selv astma barn så jeg vet hvordan det er under sykdom. Og jeg kan skrive under på at det er slitsomt for alle.

Håper for din del at mannen din fremover fortsetter å avlaste deg. Og prøv å få søvn når du kan under slike perioder.

Av egen intr. hvordan opplever du lederne på jobben din når du som jeg helt sikkert har høyere fravær. Jeg opplevde å få liten forståelse fra min leder at jeg måtte være mye hjemme med sykt barn. Selv når jeg hadde vært på legevakten natten i forveien og fått klar beskjed fra leger om å være hjemme neste dag, men med åpen plass for innleggelse om det skulle være ønskelig i løpet av natten. Heldigvis har dette bedret seg, etter at jeg hadde en lang samtale. Vi fikk utvidet antall sykedager fra trygdekontoret. Men det slitsomt når sjefer blir sure når man er hjemme pga sykebarn, og astmabarn blir ofte syke i lengre perioder.

[Gjest Vintersol]

Har selv astma barn så jeg vet hvordan det er under sykdom. Og jeg kan skrive under på at det er slitsomt for alle.

Håper for din del at mannen din fremover fortsetter å avlaste deg. Og prøv å få søvn når du kan under slike perioder.

Av egen intr. hvordan opplever du lederne på jobben din når du som jeg helt sikkert har høyere fravær. Jeg opplevde å få liten forståelse fra min leder at jeg måtte være mye hjemme med sykt barn. Selv når jeg hadde vært på legevakten natten i forveien og fått klar beskjed fra leger om å være hjemme neste dag, men med åpen plass for innleggelse om det skulle være ønskelig i løpet av natten. Heldigvis har dette bedret seg, etter at jeg hadde en lang samtale. Vi fikk utvidet antall sykedager fra trygdekontoret. Men det slitsomt når sjefer blir sure når man er hjemme pga sykebarn, og astmabarn blir ofte syke i lengre perioder.

←

Da vet du jo hva jeg snakker om, og jeg sover når jeg kan...

Angående jobben. Jeg har, som deg, opplevd sure sjefer som har null forståelse for situasjonen. Dette ER veldig slitsomt...

Jeg fikk legeerklæringer fra spesialister, jeg tok med meg jobben hjem, jeg gjorde alt jeg kunne for at barnets sykdom ikke skulle gå utover jobben... det gikk ikke så bra, og jeg byttet jobb.

Nå er jeg så heldig at den nye sjefen godtar at jeg i perioder har et noe høyere fravær.

Jeg kan gjøre deler av jobben hjemme, og det går ikke utover jobben at jeg er borte en liten periode så lenge jeg klarer å holde unna det mest akutte.

Med litt ekstra innsats når jeg kommer tilbake (ikke overtid, er bare ekstra effektiv) for å komme "up-to-date" igjen, eller at jeg tar en time på jobben hvis det er ekstrem krise, så er sjefen veldig fornøyd.

Håper sjefen din blir mer forståelsesfull etter hvert også.