Jeg svimte av i dag

[Anglofil]

Hei.

Det er ikke så ofte jeg er her inne, føler meg litt rar som tar opp dette, men er ganske beskymra.

I dag sto jeg opp som vanlig, men fordi jeg var litt treig måtte jeg skynde meg ut døra og løpe til bussen som er noen hundre meter borte. Jeg satte meg på bussen og var veldig sliten, slik jeg alltid blir når jeg må spurte. Slik har jeg alltid vært og det har aldri blitt påvist at det er noe galt med meg, foruten at jeg har anstrengelsesastma. Derfor tenkte ikke jeg noe over dette, men følte meg litt ør da jeg gikk av bussen 10 min senere. Gikk så inn på storkiosken og kjøpte meg studentkort og noe mat. Jeg hadde ikke rukket å spise noe før jeg gikk ut, men nøye som jeg er med frokosten, bestilte jeg meg en calzone som jeg kunne ta med meg på toget (pleier aldri å spise det til frokost, bare for å ha sagt det). Plutselig begynte jeg å føle meg enda litt mer ør da jeg sto der inne i kiosken for å vente på maten min. Satt meg på en slik en krak, halvveis stående, halvveis sittende. Og plutselig ligger jeg på gulvet og ser opp i tre sjokkerte fjes som ikke helt forstår hva som skjer. Jeg kom meg ganske raskt etter noen kopper med vann, men følte meg naturlig nok ganske uggen og litt forskremt. Satt på gulvet der, de i kiosken var veldig hyggelige og ringte ambulanse og greier. Følte meg som en premieidiot der jeg satt. Ble skikkelig flau, hater alt som har med leger og slike ting å gjøre. Da ambulansen kom på stedet var jeg helt fin igjen, om enn "uggen", men helt ok. Pappa kom og henta meg heldigvis, så alt ordnet seg.

Selv tror jeg det var en kombinasjon av at jeg kanskje var ganske trøtt, at jeg ikke hadde fått spist og den heseblesende løpinga til bussen, pluss andre ting som har skjedd i det siste, f. eks dødsfallet til min farfar, som har gjort hverdagen ganske stressende.

Men så begynner mamma og pappa selvsagt med sin "masing", eller snakke i en veldig beskymret tone. Og jeg forstår veldig godt at de blir beskymra, men deres beskymring smitter veldig over til meg og jeg kjenner meg nesten litt redd her jeg sitter. For saken er nemlig den at dette er ikke første gang jeg svimer av i år. Jeg får nemlig sterke magesmerter når jeg har mensen, og det har hendt at jeg har besvimt av smertene. Da også får jeg den samme følelsen som nå, hodepine, kaldsvette og selvsagt følelsen av at jeg skal besvime. Det samme skjedde også for litt under ett år siden, da jeg kastet opp og besvimte etterpå etter at jeg fikk i meg mat jeg ikke tålte (matforgiftning av noe slag). Vel det var ihvertfall det jeg trodde.

Første gang jeg svimte av derimot husker jeg meget godt. Det var på trening da jeg gikk i 9. klasse. Da også fikk jeg så kraftige magekramper/smerter at jeg besvimte. Den gangen ble jeg kjørt rett til legevakta og der ble det tatt alskens tester fordi de trodde det var blindtarmen. Den gang viste det seg at det var en cyste. Jeg ble skrevet ut meg en gang dagen etter og har i mellom disse "svimeriene" egentlig alltid følt meg frisk og rask. Jeg har selvsagt en forkjølelse i ny og ned, men er generelt ikke mye dårlig. Bruker heller ingen medikamenter, og ingen sykdommer er påvist på meg tidligere. Har alltid trent relativt mye, det siste året har jeg derimot drevet mer med politikk, men vil ikke si at livsstilen min er usunn. Holder meg borte fra alkohol og røyk, samt at jeg spiser regelmessige og varierte måltider og har generelt god appetitt.

Men nå må jeg innrømme at jeg blir mer og mer urolig. Skal ringe fastlegen, må bare få bytta til en annen fastlege fordi jeg misliker sterkt han jeg har nå. Mamma mener det ikke er normalt for en ung jente å svime av så mye. Jeg må si meg enig i dette, men samtidig føler jeg kanskje at man drar det ut av proposjoner. Mamma begynte å snakke om; "Tenk om du hadde stått på togstasjonen. Man kan jo nesten ikke la deg få gå ute alene, tenk om du bare svimer av!". Jeg kommer selvsagt til å gå til legen, men jeg blir redd når de snakker slik. Jeg måtte bare få det ut, for jeg er selv virkelig beskymra. Og ikke tro jeg setter pris på mine foreldres omtanke, selvsagt setter jeg pris på det. Jeg er bare redd for at noe skal være virkelig galt med meg, noe jeg for guds skyld ikke håper.

Noen som har samme erfaringer som meg, eller som har opplevd noe lignende?

Mvh Yvonne

Endret 16. februar 2007 av yvonne

[Gjest Sativa]

Har opplevd det et par ganger, men det er veldig lenge siden nå. Første gangen var under mensen, og sto i dusjen før jeg skulle i begravelse til morfar. Jeg hadde nettopp hatt kyssesyke og var veldig svak. Hadde ekstreme menssmerter denne dagen. Så jeg regner med at alle disse faktorene spilte inn. Senere har det forekommet ved kraftig mens eller andre typer av magesmerter, Men ikke så alvorlig som det første.

Besvimelse skyldes ofte raskt blodtrykksfall, og det er da vi kjenner denne kaldsvettingen, mattheten og svimmelheten. Så det kan jo hende du har litt for lavt blodtrykk, er blodfattig etc.

Eventuelt kan det skyldes at hjernen får for lite oksygen, kanskje pga av astmaen din? Kanskje var du veldig stresset, og hyperventilerte pga det?

[Paladin]

Jeg opplevde det samme en gang mens jeg drev og styrketrente. Da hadde jeg ikke spist på lenge og løftingen av vektene gjorde at blodtrykket falt og det var nok til å begynne kaldsvette, bli likblek og gå i bakken. Jeg vet ikke hvor lenge jeg var borte, men ansatte fra helsestudioet var raskt på pletten og jeg ble beordret til å ligge flatt og spise sjokolade og drikke karbodrikk slik at jeg fikk rask næring i blodet.

Det forklarte at kombinasjon av lavt blodtrykk og lavt blodsukker på grunn av lite mat en stund er en dårlig kombinasjon. Særlig når man anstrenger kroppen.

Hvis du har problemer med å besvime flere ganger ville jeg fått undersøkt blodtrykket. Det skal ligge på 120/80 hvis alt er bra. På grunn av min harde trening samt lave kaloriinntak p. g. a. slanking var mitt blodtrykk da jeg gikk i bakken omtrent 105/70 eller kanskje noe lavere da det skjedde. Nå er blodtrykket mitt 118/75 og jeg har ikke hatt liknende symptomer siden.

Det kan også være at du har anemi. Alt dette kan legen finne ut. I utgangspunktet behøver du ikke være redd for noe alvorlig om du besvimer en gang i mellom såfremt du ikke har symptomer som tilsier at du er syk. Gå til legen for sikkerhets skyld så kan han forhåpentligvis finne årsaken.

[Anglofil]

Har opplevd det et par ganger, men det er veldig lenge siden nå. Første gangen var under mensen, og sto i dusjen før jeg skulle i begravelse til morfar. Jeg hadde nettopp hatt kyssesyke og var veldig svak. Hadde ekstreme menssmerter denne dagen. Så jeg regner med at alle disse faktorene spilte inn. Senere har det forekommet ved kraftig mens eller andre typer av magesmerter, Men ikke så alvorlig som det første.

Besvimelse skyldes ofte raskt blodtrykksfall, og det er da vi kjenner denne kaldsvettingen, mattheten og svimmelheten. Så det kan jo hende du har litt for lavt blodtrykk, er blodfattig etc.

Eventuelt kan det skyldes at hjernen får for lite oksygen, kanskje pga av astmaen din? Kanskje var du veldig stresset, og hyperventilerte pga det?

←

Ok, bra at at andre også har erfaringer med dette, selv om jeg ikke unner noen dette. Jeg hadde jo f. eks ikke spist frokost (det betyr at jeg ikke hadde spist siden klokka 21.00 dagen før eller noe slikt), noe som godt kan være en faktor. Og astmaen min gjør bare meg tungpustet under trening eller aktiviteter der jeg ikke har f. eks varmet opp godt nok. Men jeg vil ikke kalle det hyperventilering, for det gikk jo ikke så lang tid før jeg fikk igjen pusten, litt selvsagt, men det var ikke slik at jeg følte jeg ikke fikk puste. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det jeg da, men det kan godt hende du har rett. Håper jeg får en del svar ihvertfall når jeg har vært hos legen. Er litt mindre "stressa" eller "utafor" nå enn i stad heldigvis.

Mvh Yvonne

[Anglofil]

Jeg opplevde det samme en gang mens jeg drev og styrketrente. Da hadde jeg ikke spist på lenge og løftingen av vektene gjorde at blodtrykket falt og det var nok til å begynne kaldsvette, bli likblek og gå i bakken. Jeg vet ikke hvor lenge jeg var borte, men ansatte fra helsestudioet var raskt på pletten og jeg ble beordret til å ligge flatt og spise sjokolade og drikke karbodrikk slik at jeg fikk rask næring i blodet.

Huff, høres ikke noe greit ut nei. Selv bare det at jeg fikk i meg vann hjalp meg - heldigvis.

Det forklarte at kombinasjon av lavt blodtrykk og lavt blodsukker på grunn av lite mat en stund er en dårlig kombinasjon. Særlig når man anstrenger kroppen.

Takk for forklaring, greit å få slike ting oppklart.

Hvis du har problemer med å besvime flere ganger ville jeg fått undersøkt blodtrykket. Det skal ligge på 120/80 hvis alt er bra.  På grunn av min harde trening samt lave kaloriinntak p. g. a. slanking var mitt blodtrykk da jeg gikk i bakken omtrent 105/70 eller kanskje noe lavere da det skjedde. Nå er blodtrykket mitt 118/75 og jeg har ikke hatt liknende symptomer siden.

Ja, blir nok en vanlig sjekk nå også. Har sjekket det flere ganger, sist var vel kanskje for ett år siden. Da var alt normalt (selv om jeg da også var litt plaget av å svime av). Hmm, merkelig det der.

Det kan også være at du har anemi. Alt dette kan legen finne ut. I utgangspunktet behøver du ikke være redd for noe alvorlig om du besvimer en gang i mellom såfremt du ikke har symptomer som tilsier at du er syk. Gå til legen for sikkerhets skyld så kan han forhåpentligvis finne årsaken. 

Ja, det kan godt hende, ihvertfall når jeg har mensen. Jeg blør mye, har store smerte og da svimer jeg blant annet av. Siden jeg minster en del blod så har jeg tenkt at det er grunnen.

Hmm, kroppen er merkelig. Takker for svar, det er litt godt å vite at det finnes andre der ute som har opplevd noe lignende, selv om jeg aldri unner noen det. Antagelig og forhåpentligvis er grunnen til at jeg svimer av naturlig. Dette beroliger meg ihvertfall litt, for slike ting som er nevnt er enklere å faktisk gjøre noe med hvis det skulle være tilfelle, enn f. eks hvis det er mer alvorligere ting (ikke at jeg sier at det er alvorlig, fordi det kan jo bli det).

Mvh Yvonne

[Cata]

Klart det er lurt å få en sjekk hos legen, men sannsynligvis er det ikke noe farlig.

Prøv å ikke la foreldrene dine få "stresse deg" altfor mye med mas. Selv om du skulle svime av så går det jo som regel greit. Man våkner jo etter noen få sekunder. Men det kan være pinlig av og til.

Selv er jeg plaget med lav blodprosent og lave jernlager og dette kan føre til småpinlige besvimelser hvis omstendighetene ligger til rette....

Første gang jeg svimte av offentlig var da jeg var på førstehjelpskurs før jeg skulle ta lappen. Instruktøren var godt i gang med å beskrive symptomer på hodeskader. Jeg har en livlig fantasi, tåler ikke å se blod og det var ustyrtelig varmt i rommet. Dessuten var blodprosenten helt i kjelleren. Det gikk som det måtte gå - jeg flata ut og våkna av at de andre kursdeltakerne sto i ring rundt pulten min .

[Navnløs]

Første gang jeg svimte av offentlig var da jeg var på førstehjelpskurs før jeg skulle ta lappen. Instruktøren var godt i gang med å beskrive symptomer på hodeskader. Jeg har en livlig fantasi, tåler ikke å se blod og det var ustyrtelig varmt i rommet. Dessuten var blodprosenten helt i kjelleren. Det gikk som det måtte gå - jeg flata ut og våkna av at de andre kursdeltakerne sto i ring rundt pulten min .

←

Det skjedde da jeg var på teorikurs. Ikke med meg, men en av de andre gikk rett i bakken mens vi snakka om førstehjelp. Måtte legge personen i stabilt sideleie til ambulansen kom. Småpinlig for den det gjaldt.

Å besvime er ekkelt. Det kommer jo fordi hjernen ikke får nok oksygen og finner det best å "kortslutte" for å spare på kreftene på en måte. I hvert fall det jeg har blitt fortalt. Har besvimt mange ganger selv. Ikke deilig, men det går jo over. Spise og drikke nok, samt sjekke om du er anemisk er nok nøkkelen til å ikke oppleve det flere ganger.

[Gjest niomi]

Jeg besvimte mye i tenåra, og dersom jeg sitter stille i et par timer og reiser meg brått, svartner det for meg.

Jeg har lavt blodtrykk og lave blodverdier. Dette i kombinasjon med et meget usunt forhold til mat og mye hard trening i tenåra, gjorde at jeg besvimte flere ganger daglig.

Det kan være lurt å få sjekket blodverdiene dine, og ellers vil jeg anbefale deg å ha druesukkertabletter eller sukkerkonsentrat liggende i veska, og kyl innpå noe når du blir svimmel.

[Anglofil]

Takk for svare dere, det har beroliget meg masse ihvertfall. Beklager at jeg ikke har svart før, men har tatt meg av farmor siste uken (grunnet farfars dødsfall) og har ikke hatt tilgang til internett.

Mvh Yvonne

[Rainbow Brite]

Først og fremst vil jeg bare få kondolere så masse med farfaren din! :klem:

Så:

Å svime av i forbindelse med mensensmerter og ellers ville jeg ikke (har ikke jeg i allefall) knyttet sammen. Jeg får syke mensensmerter og både kaster opp og svimer av.

Når det gjelder å svime av ellers, er det nok blodtrykksfall. Har opplevd det flere ganger, som regel i forbindelse med lite mat og en generell "slitenhet".

Første gangen jeg opplevde det var på ferie i øst-europa, hvor jeg svimte av 7 ganger i løpet av en time. Ble kjørt til legevakta i ambulanse med blodtrykk på 60/60, de kunne såvidt kjenne pulsen min.. Kjempeskummelt. Første dagen i helt nytt land hvor man ikke snakker samme språk, og alle de andre var dratt på sightseeing. Hadde ikke rukket å ta ut riktig valuta en gang. Følte meg ganske fortumlet da ja.

I rett øst-europeisk stil ble min strenge kur å starte hver eneste dag med en snaps!!

Jeg har snakket med legen min om det, som måler blodtrykket mitt, som selvfølgelig ligger normalt når jeg er der, og får dermed vite at det ikke er noe i veien...

Hva sa legen din? Lurer litt på om jeg skal ta en runde til... Lenge siden jeg har svimt av, men svimler fortsatt ofte...

I nødens stund, uansett hvor latterlig det virker, så hjelper det faktisk med en snaps! Men det beste er jo selvfølgelig å rekke å spise frokost og ta neste buss, så får man heller komme litt sent! Helsa er viktigere! :blunke:

[Anglofil]

Hehe, takk for tipset. Tror ikke snaps er tingen for meg, da jeg antagelig vil kaste opp hvis jeg prøver.

Da jeg var hos farmor fikk jeg faktisk vite at hun svimte mye av da hun var liten. Hun kunne sitte på pulten sin og plutselig svime av. Kanskje det er noe som går igjen i familien? Har ikke vært hos legen enda fordi jeg har vært borte den siste uka, men skal det så fort jeg kan.

Mvh Yvonne

[Gjest Blondie65]

Jeg svimte også mye av i tenårene og senere da jeg igjen fikk blodmangel. Men for meg var det alltid et forvarsel slik at jeg fikk satt meg ned som regel.

Hos meg skyldtes det store menstruasjonsblødninger og påfølgende jernmangel. Jeg kan fortsatt få følelsen av dette av og til hvis jeg glemmer å spise - da føles det som om alt rundt meg går i sakte kino.

Tipset er å ha noen raske karbohydrater (sukkerholdig drikke eller drops) i vesken slik at du kan "nød" fylle.

Uansett er det nok lurt å sjekke forholdene hos en lege.