Delt omsorg - flytting og skole

[Mortie]

Jeg og eksen gikk hver til vårt for et par år siden.

Vår sønn gikk da i 1.klasse og vi skrev en privat avtale hvor vi prøvde å tenke på han foran alt annet.

Vi har 50/50 delt omsorg, eller delt bosted som det heter.

Hun flyttet bare en km unna og alt rundt vår sønn har fungert veldig bra.

Jeg har nå ny samboer, og eksen har en ny kjæreste hun nå vil flytte sammen med.

Noe jeg ikke har noe imot!

MEN!

De flytter nå 3 mil, eksen bedyrer at det ikke er noe problem, hun skal kjøre vår sønn på skolen, eller han kan ta bussen.

I vår kontrakt står det faktisk at vi IKKE kan flytte vekk fra skole etc, uten samtidig å si fra seg omsorgsretten.

Jeg har ikke lyst til å være stri på den klausulen. Sønnen vår har det best med å være like mye hos begge to, helt klart!

Men jeg ser problemene komme i fremtiden, når vår sønn blir lei all busskjøringen, og i tillegg bor så langt unna skolekameratene sine.

Hva synes dere?

[Gjest Anonymous]

Jeg synes ganske enkelt at du ikke skal ta problemene på forskudd...

[Gjest Mayamor]

Hvis jeg forstår deg rett; så skal gutten gå på samme skole som han gjør pr. i dag?

Dersom mor vil kjøre gutten på sin nåværende skole - ser jeg ikke det store problemet i det...

Dessuten er jo ikke 3 mil S Å langt heller da...

Det høres ut som du og din eks har en god tone; for gutten sin del :

FORTSETT MED DET ...

Lykke til.

Maya30

[Gjest Anonymous]

hei,

vil tro at avtalen deres ikke gjelder for mer enn 1 år av gangen, så da foreslår jeg en tur på familivernkontoret hvor dere får diskutere dette skikkelig. Jeg synes det er flott når man kan bo så nærme hverandre at barnet kan gå mellom foreldrene, men i praksis fungerer dette sjeldent - kanskje en periode og så skjer det ting i livet ens..... jeg ville nok vært føre var og tatt en skikkelig diskusjon rundt avtalen eller evt sagt at dette er en prøveperiode på et skoleår eller lign.

uansett - lykke til!

[Mortie]

Når det gjelder sønnen vår har vi en rimelig god tone, ihvertfall fungerer som sagt samarbeidet bra.

Og nettopp det er hva jeg vil opprettholde.

Spørsmålet er hvor lenge hun kan fortsette å kjøre han på skolen.

Når hun skal ut igjen i arbeid, må sønnen vår ta buss.

Det tror jeg blir et minus for han.

En annen ting jeg tenker på er at hun gjør det vanskeliger for han i fritiden, med venner, idrett osv.

Han må tilpasse seg to forskjellige miljøer, med to vennkretser etc

Skulle ønske det var unødvendig.

Mener de burde forsake litt for det beste for hennes (vår) sønn, og flytte hit.

Huset de planlegger å bo i kjøpte han for ca et år siden.

Satte spørsmålstegn ved det allerede da.

[Elisjeba]

Min mening er at hun bør bo så nær som mulig hvis dere skal fortsette med 50/50

Som sagt, etterhvert får hun sikkert jobb og han blir henvist til å ta bussen, noe som er ekstremt kjedelig og det kan også være en belastning for ham å ha to venneflokker. Alt i alt veldig tungvint for en liten gutt.

Mitt råd er å oppsøke familievernkontoret slik Gjest foreslo.

[Tirill]

Når hun skal ut igjen i arbeid, må sønnen vår ta buss.

Det tror jeg blir et minus for han.

En annen ting jeg tenker på er at hun gjør det vanskeliger for han i fritiden, med venner, idrett osv.

Han må tilpasse seg to forskjellige miljøer, med to vennkretser etc

Synes du er veldig negativ eller egentlig snever når det gjelder din sønns fremtid...

Jeg har selv tatt buss hver dag til skolen. Og det er ikke noe minus. Faktisk er det litt godt å slappe av på bussen før og etter skolen.

Og jeg har også opplevd det å ha flere omgangskretser. Og det er også kjempe positivt. Jeg kjenner en hel masse folk, og har kontakt med mange av begge miljøene ennå.

Svært mange barn har klart seg helt fint i oppveksten med avstander. Og jeg skjønner ikke hvorfor sønnen din ikke skal klare det samme???

Jeg synes ikke at du kan bestemme over ex'en din og hvor hun skal bosette seg. Hun må faktisk få "utvikle" seg og leve sitt eget liv hun og, i tillegg til å ha en sønn som dere deler 50-50 på.

[Gjest Anonymous]

Hei Mortie

Jeg synes ikke du tar bekymringene på forskudd slik noen her mener, ta mamman med på familievernkontor du!

reservemamma

[Mathias]

HM.... Hadde dette vært skrevet av en kvinne, tror jeg svarene hadde blitt anderledes!.....

Jeg synes imidlertid: Mange barn har problemer med å få venner når en ikke går på skole med de som bor i nærmiljøet. Men dette trenger ikke skje, så du får vel bare ta en dag av gangen, og se hvordan det går... Går det ikke bra, må dere jo snakke sammen, og ta det derfra...

Deter jo ungen som skal være i fokus?!... Ikke foreldrenes "krav"... (Tirill)

[Montezuma]

Jeg synes hun bør holde seg til avtalen, og bli boende nær deg. Barn behøver stabilitet, og det tror jeg ikke de får av å være halvveis deltagere i to forskjellige nærmiljøer. Ok når man tilbringer en helg et annet sted, men ikke halvparten av all tid. Sønnen din vil muligens komme til å falle utenfor miljøet på begge steder.

Ta en ordentlig prat om dette, om nødvendig med ennøytral trdjepart tilstede.

Lykke til!

[Gjest Turi]

Som en voksenperson som tar bussen 4 mil hver vei til jobben hver dag - kan jeg love dere at det er LANGT. Det tar også mye tid av dagen - man må opp tidligere og kommer hjem senere enn andre. Å belaste et barn på 8-10 år med dette syns jeg faktisk blir for voldsomt.

Jeg skjønner godt at du reagerer Mortie, og ut fra hensyn til barnet, ser jeg godt at dette ikke er det heldigste som kunne skje.

Jeg er selv stemor til en gutt der vi bor nesten "oppå" hverandre - og for barnet er dette perfekt. Han kunne gå mellom mamma og pappa fra han var 4-5 år (innerst i en blindvei bor vi alle sammen) og har akkurat samme venner uansett hvor han skal sove. Det er DEILIG! For både voksne og barn. Et slikt forhold vil man aldri kunne ha når man bor så mye som 3 mil fra hverandre.

Men allikevel kan du jo ikke sperre moren til å bo i samme område i mange mange år? Jeg skjønner - og er enig i - at det er logisk for deg, men til syvende og sist må dere alltid diskutere slike ting SAMMEN før en beslutning tas. For at delt omsorg skal fungere optimalt for barnet.

For oss vil det si at vi må vurdere å flytte dersom moren gjør det - og vice versa. Det er en mer komplisert beslutningsrekke - men det må man også få med "skilsmissebarn".

Ønsker deg lykke til. Ta en prat til med mammaen, og fortell henne at 3 mil ER langt - uansett kjøring eller buss. Prøv å finne en løsning sammen - det virker jo som om dere samarbeider godt.

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Men allikevel kan du jo ikke sperre moren til å bo i samme område i mange mange år?

Man kan ikke "sperre" en forelder inne. Eller tvinge h*n til å bo på et sted. Men om de har en kontrakt som sier at man mister omsorgen om man flytter, har man jo satt seg i den situasjonen selv.

Har selv pendlet med buss. Da var jeg 17-18 år, og det er slitsomt over lang strekning. 3 mil er langt for en 8-10 åring. Jeg måtte opp veldig tidlig og var hjemme sent. Dette vil gå utover barnets mulighet til å gjøre lekser og ha "leketid" etter skolen.

[Annie]

Det var jeg som hadde forrige innlegg.

[Mortie]

Saken er avgjordt!

Skrev et brev til eksen i går, etter at jeg har snakket med sønnen vår om flyttingen, og fått høre hva han ønsket.

Skrev ned en del spørsmål jeg ville ha besvart, på bl.a. hvorfor de har planlagt å flytte, når hun vet hvilken avtale vi har. Og hvordan hun ville løse det å kjøre til/fra skole når hun skal ut i jobb igjen.

Fikk svar pr SMS i dag:

Planer om flytting er skrinlagt, inntil videre.

Mortie