Alt vi kvinner har dårlig samvittighet for:

[Surrepip]

Alt vi har dårlig samvittighet for:

1)bekkenbunnstrening (gjør det ikke ofte nok)

2)trening (gjør det ikke ofte nok)

3)hudpleie (gjør det ikke korrekt/ofte nok/slurver med produktene osv)

4)matvaner (spiser ikke sunt nok og lite nok)

5)være sosial og snill (ikke snill nok, ikke flink nok)

6)sparing (bruker for mye penger)

7)kjøpe på salg (får dårlig samvittighet hvis ikke handler når det er salg se pkt 6 . Får dårlig samvittighet hvis vi handler på salg, for da bruker vi vips! mye penger....se pkt 6)

Kom frem til denne listen etter prat med venninne i går kveld....

[Gjest Frk Åberg]

Ja, vi har dårlig samvittighet for mye rart. Og det kan være slitsomt. Men det trenger ikke å være det. Når det gjelder å spise sunt og trene, så mener jeg at det handler om å etablere gode vaner. Det mest irriterende jeg vet om er venninner som klager over at de har lagt på seg, samtidig som de har dårlig samvittighet for at de spiser godteri hver dag eller ikke trener nok. De trenger da ikke ha dårlig samvittighet for ting de faktisk kan gjøre noe med der og da. Enten så får man gjøre noe med det, eller så får man slutte å klage og snakke om dårlig samvittighet.

Om det er sånn at man har små barn som gjør det vanskelig å trene f.eks. eller man har andre ting som ikke gjør det mulig å f.eks. trene eller spise sunt, så bør dette holde, og ikke noe man burde ha dårlig samvittighet for. Enten så er trening viktig for deg, og man må bare gjøre det. Eller så prioriterer man det ikke/har ikke mulighet, og jeg ser ikke hvordan man kan ha dårlig samvittighet. Hvis du mener at livet består av mer enn å svette på et treningssenter, så mener jeg at da får det være godt nok, og man trenger ikke ha dårlig samvittighet for det.

Den dårlige samvittigheten kommer jo fra ting man gjerne skulle ønske man var flink til f.eks. Jeg mener at det handler om å gjøre valg om hva man skal bry seg med.

Nå fremstiller jeg det litt enkelt, altså, vet det. Men er litt lei venninner som klager over det ene og det andre, når de er fult i stand til å gjøre noe med det.

Ting jeg har dårlig samvittighet for, går mer på mellommenneskelige ting, som f.eks. om jeg ikke har gjort nok for noen i familien min som har det vanskelig. Når jeg får barn vil jeg sikkert få dårlig samvittighet for at jeg ikke er en god nok mor osv. Men dette syns jeg går på andre ting enn å trene og spare nok. Men selvfølgelig, hvis man spiser normalt sunt, og er helt panisk på at man må spise enda sunnere, så blir det også noe annet. Da tar det litt av. Kan jo være det ts mente også, og at jeg tok litt av.

[Brunhilde]

Jeg vet at det ikke var det du spurte om,men jeg prøver faktisk å ikke kaste bort tid på å ha dårlig samvittighet.

Dårlig samvittighet, har jeg funnet ut, gavner ingen. Den gjør ikke det ugjorte gjort og den er mer til skade enn til gavn.

Lar jeg være å trene så er det dumt, men det gir meg ikke dårlig samvittighet. Blir jeg bedt om å gjøre noe jeg ikke kan/vil/har tid/har lyst til så svarer jeg nei uten å få dårlig samvittighet fordi jeg har svart på en ordentig måte.

Selvfølgelig hender det at monsteret innhenter meg, da ber jeg om unnskyldning hvis den dårlige samvittigheten skyldes noe jeg har gjort galt. Er den bare fordi jeg MÅ ha noe å være deppa for, ja da depper jeg ferdig og det er det.