Ingy Skrevet 19. februar 2003 #1 Del Skrevet 19. februar 2003 Hei! Jeg hørte på "Sånn er livet" om en sosiolog som har skrivi hovedoppgave om stemødre og stefamilier. Dama hadde mye intr. å si og oppgava hennes kan kanskje hjelpe foreldre og steforeldre til å bli mer bevisst på de ulike rollene m.m. Dere kan lese mer her: http://www.forskning.no/Artikler/2003/janu...r/1043229782.03 og http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=021...21700818〈=N og http://www.skk.uio.no/arkiv/kvinneforskningspris.html Hilsen Ingy Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gråpus Skrevet 20. februar 2003 #2 Del Skrevet 20. februar 2003 Takk for tipset! Interessant lesning. Bra at det er blitt mer fokus på stemødrenes rolle. Klem fra den "snille, ansvarsbevisste, engasjerte stemor"... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest care Skrevet 20. februar 2003 #3 Del Skrevet 20. februar 2003 "care springer å låne den" Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ingy Skrevet 16. mars 2003 Forfatter #4 Del Skrevet 16. mars 2003 Hei igjen, Hadde vært moro å høre om det var nyttig lesning! Sjøl er jeg ikke stemor, men jeg har vokst opp med ei som ikke egna seg til oppgaven så sånn sett er jeg opptatt av emnet likevel... Ingy Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 16. mars 2003 #5 Del Skrevet 16. mars 2003 Hun skal ikke ta over mors rolle, men være der for barna un også. gjerne som en god venn eller kamerat. Er barna små kan ansvaret bli stort. Ikke mange unge kvinner er klar over ansvaret som hviler på de. Bor barna hos far syns jeg hun får en annen rolle. Hun går inn i en omsorgsrolle med det innebærer. hun tar del i hverdagen, skole og aktiviteter. Hun blir da en annen rollemodell enn en kamerat. barna må respektere hennes regler og deres felles hjem. Det kan skape mange konflikter især til biologiske mor. Vanskeligst er det vel når barna er i tenåra og det kommer en stemor inn i bildet. Syns hele stemorsordet skal vekk. det ligger noe negativt i det. Hvorfor ikke si fars kone? Stemorsligbehandlet sier vi når det er noe som ikke er bra. Slutt med det ordet, spør du meg. De fleste gjør nok ebn god jobb. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Murvel Skrevet 16. mars 2003 #6 Del Skrevet 16. mars 2003 Det er bra noen forsker på stemor-rollen. Det finnes vel ingen fasit, og meningene om hvordan en stemor skal være og ikke være er mange. Det viktigste er vel at far og stemor er enige om stemors rolle i familien. Og at mor ikke saboterer det som er bestemt...... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Annie Skrevet 18. mars 2003 #7 Del Skrevet 18. mars 2003 Det er ikke lett å være stemor og finne sin plass........... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 4. april 2003 #8 Del Skrevet 4. april 2003 Jeg må si at hvis jeg kunne velge hadde han aldri hatt barn. Dette fordi datteren hans er en kime til ufred mellom oss hver gang hun kommer.OG han insisterer på at hun ALLTID skal være med,selv når vi i utgangspunktet har planlagt å dra på tur bare oss to.Hun griner fra morgen til kveld for å få hans fulle oppmerksomhet, er 100% bortskjemt og lyver som jeg aldri har hørt en unge på 7 år lyve.I hans øyne er hun verdens snilleste unge.Motvillig må han ta et oppgjør med henne når hun er helt uspiselig, men rett etterpå et dette glemt og han går på løgnene hennes igjen.Det har holdt på å bli slutt mellom oss mange ganger pga. den ungen. Jeg har deltatt i hennes liv 100% prosent siden hun var årsgammel og alle skryter av hvor oppofrende jeg er som stemor til datteren hans, men sannheten er at jeg er drittlei! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Turi Skrevet 4. april 2003 #9 Del Skrevet 4. april 2003 Jeg er ikke stemor - jeg er "kjærsten til pappa" og "alle kjærster bor sammen, for sånn er det bare".... Selv kaller jeg meg stemor, men ikke overfor barnet. Det blir mer et uttrykk for å forklare familiesituasjonen overfor andre... Forøvrig spennende lesing ja. Jeg må svare siste gjest her..... Jeg må si at hvis jeg kunne velge hadde han aldri hatt barn. Jeg villle også valgt det. Selv om jeg har verdens beste stesønn og vi har et kjempegodt forhold. Forhold til bio.mor er også godt. Jeg kan ikke tenke meg livet uten han nå. MEN - dersom jeg kunne velge - hadde ikke min samboer hatt barn før han møtte meg. Dette fordi datteren hans er en kime til ufred mellom oss hver gang hun kommer. Det er her viktig at du tenker på at det ikke er datteren som er kime til ufred. Det er snarere måten dere håndterer situasjonen på. Barnet har ikke bedt om å komme i denne situasjonen. OG han insisterer på at hun ALLTID skal være med,selv når vi i utgangspunktet har planlagt å dra på tur bare oss to. Dette bør du snakke med ham om. Forklar at du trenger voksentid sammen med ham utenfor hjemmet også, og at du må få vite når dere planlegger ting for bare dere to og når dere skal være en liten familie på tur. Hun griner fra morgen til kveld for å få hans fulle oppmerksomhet, er 100% bortskjemt og lyver som jeg aldri har hørt en unge på 7 år lyve. Hvorfor må hun gråte for å få hans oppmerksomhet da? Jeg syns det høres ut som om hun ikke er helt trygg i situasjonen med deg tilstede (ikke vondt ment).... Oppfører hun seg slik når du ikke er der også? Barn på 7 år trenger oppmerksomhet. Dersom hun i tillegg er vant til å mor for seg selv når hun er der, kan det at du er med skape utrygghet. Jeg tror det er svært viktig at du innser at dette er et barn, det er du og pappan som er ansvarlige for at hun skal ha det godt. Dersom hun er bortskjemt er dette heller faktisk ikke hennes skyld. I hans øyne er hun verdens snilleste unge. gi meg den forelder som ikke mener dette.... Håper dere klarer å finne ut av dette - det virker som om du og din sambo/mann må sette dere ned og finne en annen rollefordeling dere imellom. Det skal for eksempel ikke være nødvendig at du presser ham til å ta et oppgjør med sin datter - etter å ha vært oppofrende og 100% tilstede i barnets liv i 6 år bør du selv kunne si i fra. Jeg merker at jeg og min sambo har ulike grenser for hva som er "tillatt" (ikke veldig store forskjeller da), og jeg sier fra når noe går utover grensene "mine". Jeg kan jo ikke presse ham til dette. Du sier stedatteren din er uspiselig.... Jeg tror du bør jobbe litt med å finne ut hvorfor du mener dette. Når er hun det, hvorfor syns du det når mannen din ikke har så store problemer, og hvorfor oppfører jenta seg slik? Først når dere kjenner hele bildet - også det jenta har hos sin mor, på skolen og i andre situasjoner - kan dere jobbe konstruktivt med å finne en god løsning. Lykke til!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå