Ser fram til/ gruer dere?

[Gjest marthepia]

Det er ikke lenge til nurkene våre skal komme ut å møte oss Det er jo helt klart en helt herlig opplevelse å få et lite barn og se det flire og smile eller bare å kose.

Men.. Hvilke tanker har dere rundt fødselen? Dere som har barn fra før, tenker dere annerledes denne gangen? Jeg gjør iallfall det. Fødte ei lita jente før 1, 5 år siden og her sitter jeg snart 37 uker på vei og gruer meg. Grudde meg nesten ikke i det hele tatt første gangen. På helsekortet står det til og med: "ser fram til fødsel".

De må jo ut..har liksom ikke så mye valg der Flere som vil dele sine tanker omkring fødselen?

[Arwen]

Jeg gruer meg ikke i det hele tatt (enda). Aner ikke hva jeg går til, og har på en måte valgt å ikke grue meg og heller ta det som det kommer. Dessuten har jeg hatt et veldig tungt svangerskap, så de timene på slutten skal jeg nok takle uansett. Bare å vite at man snart er ferdig. Nesten så jeg gleder meg (selv om jeg ikke skal skryte på meg det )

Kan tenke meg man gruer seg mer hvis man har vært med på det før ja.

[Holly Hobbie]

For meg varierer det veldig fra dag til dag. Noen dager tenker jeg at "pytt, det fikser jeg lett, foedsel er en naturlig ting og ingenting aa vaere redd for," mens andre dager tenker jeg "jeg aner ikke hva jeg gaar til, det er umulig aa forestille seg hvor vondt det er og hvordan alt kommer til aa gaa - hjeeeelp!"

Men jeg gleder meg i allefall stort til nurket endelig kommer ut - til aa se h*n for foerste gang!

[momo]

Jeg gruer meg noe helt forferdelig til selve fødselen. Jeg har fødselsangst etter forrige fødsel som var veldig tøff.

Jeg går til jordmor på sykehuset og prater om dette, jeg skal få lagt opp fødselen sånn så det skal gå bra for meg og føde etter mine egne ønsker. Jeg har både jordmor og en gynokolog på sykehuset som støtter meg på dette og de skal sørge for at sånn skal det bli og.

Så går fødselen som planlagt så tror jeg alt skal gå bra.

Har hatt et utrolig tøft svangerskap og, så må jo si jeg gleder meg noe vanvittig til å bli ferdig med det og til og få trefe den lille som ligger i magen.

Jeg tenker og den at babyen må jo ut, og det er jo bare snakk om noen timer. Jeg vil mye heller føde normalt enn og ta keisersnitt. Så bare håper jeg alt går bra den gangen her.

Jeg har jo blit litt roligere av alle samtalene og, er utrolig fornøyd med oppfølgingen jeg har fått.

[Burpen]

Jeg gleder meg noe vanvittig til fødselen!

Tenk for en opplevelse...

Har jo selvfølgelig øyeblikk der hvor jeg lurer på hva i huleste jeg har begitt meg ut på, men det går som regel fort over.

Mer enn alt i hele verden, vil jeg hjelpe lille jenta vår ut til sambo og meg!

Jeg vet det kommer til å bli vondt, men jeg tror det kommer til å være overkommelig. Tross alt, så er det en positiv smerte, iogmed at man vet hva slags belønning man får for strevet. Det gjelder nok å jobbe med kroppen og smertene, og ikke motarbeide den jobben kroppen prøver å gjøre. Det er tross alt det mest naturlig på denne jord

Skjønner godt dere med dårlig fødselsopplevelse, og håper dere får den hjelp og støtte dere trenger, sånn at denne fødselen skal gå så greit som mulig!

[Fru Fomle]

Jeg gruer meg ikke, men er spent på hvordan det blir denne gangen. Som tredjegangsfødende så vet jeg litt om hva som kommer, men av fødsel to lærte jeg at det er best å ikke ha noen forventninger om hvordan det skal bli, hvilke smertelindring som hjelper osv. Ingenting av det jeg brukte under første fødsel hjalp meg under den andre, og da følte jeg en stund at jeg mistet kontrollen og smertene ble mye verre av den grunn.. Så denne gangen stiller jeg med fullstendig åpent sinn.

Men jeg er veldig spent på hvordan ryggen min kommer til å takle denne fødselen. Forrige gang satt smertene hovedsaklig i korsryggen og jeg føler at den smellen jeg fikk da var utgangspunktet for ryggproblemene jeg har slitt med de siste årene.

Ellers gleder jeg meg vanvittig til å bli ferdig med dette svangerskapet. Kan med hånden på hjertet si at jeg aldri, aldri, aldri noen gang vil være gravid igjen. Er så dritt lei av kvalme og dårlig form at jeg skal være sjeleglad når det hele er over. Og ennå er det to lange måneder igjen..

[Snutus]

Jeg både gleder og gruer meg til fødselen. Gleder meg veldig til å se nurket, gruer meg litt fordi jeg ikke helt vet hva jeg går til. Noe av det viktigste jeg lærte på svangerskapskurset (som forøvrig var veldig bra) var at det ikke er noe vits i å planlegge hvordan det skal bli. Jeg tar det som det kommer og regner med at det kommer til å gå fint. Rart å tenke på at jeg skal bli mor om noen uker.

[Meredith]

For meg varierer det veldig fra dag til dag. Noen dager tenker jeg at "pytt, det fikser jeg lett, foedsel er en naturlig ting og ingenting aa vaere redd for," mens andre dager tenker jeg "jeg aner ikke hva jeg gaar til, det er umulig aa forestille seg hvor vondt det er og hvordan alt kommer til aa gaa - hjeeeelp!" 

←

Slik har jeg det også, veldig opp og ned. Noen dager er jeg så sikker og trygg på at dette skal jeg klare, mens andre ganger blir jeg hvordan i all verden skal dette gå! Kan bli liggende våken om nettene noen ganger å tenke/gruble..

Vet jo ikke hva jeg går til, og har også fått råd om å ikke innstille seg på det ene eller andre, fordi man jo ikke vet hvordan alt blir.. Nettopp dette er det tøffe også syns jeg, at jeg ikke har noen som helst kontroll over hvordan fødselen vil bli. Men belønningen er jo helt klart verdens beste! Dette skal vi klare, jenter!

[Gjest ¤Ronja¤]

Eg gledar meg veldig til fødselen, men irriterer meg litt over at eg ikkje veit når det kjem til å skje!!

[tattoopia]

gleder meg til selve fødeselen men gruer meg til å kanskje være nødt til å hanskes med pappaen etterpå. håper han holder seg laaangt unna hvertfall mens jeg er på sykehuset enda

[Gjest marthepia]

gleder meg til selve fødeselen men gruer meg til å kanskje være nødt til å hanskes med  pappaen etterpå. håper han holder seg laaangt unna hvertfall mens jeg er på sykehuset enda

←

Åh? Problemer med barnefaren?

[BayliZ]

Gruer meg denne gangen, 1 gangen visste jeg ikke hva jeg gikk til så det var bedre. Nå vet jeg at det gjør vondt hehe.

Så tenker jeg så mye på den lille her hjemme, om at fødselen må starte mens hun er i barnehagen om morgen så ikke ho blir dratt ut midt i natten osv. Men jeg tror fødselen blir mindre vond denne gangen, og at den går ennå fortere enn første gang. Da blir jeg fornøyd.

[Scorpina]

Gruer meg ikke - ser vel kanskje mest fram til å få "kroppen tilbake"...på en måte. Forrige gang ble det ks og det har jeg IKKE lyst til at det skal bli denne gangen. Selve fødselen er jeg mer ambivalent til. Vet ikke hva jeg går til og da blir det mer sånn "tar det som det kommer"-feeling. Første gangen visste jeg jo heller ikke hva jeg gikk til (mtp ks'et) og gå fødselen imøte med et åpent sinn tror jeg er mer hjelpsomt i det lange løp enn å skulle "lage planer" for hvordan fødselen skal bli. Man kan fort bli skuffa hvis det blir tvert imot...

Det jeg ser ALLER mest fram til derimot er å få SE babyen. Se hvem h*n ligner på, personligheten, temperamentet, ja alt.

For jenter - jobben med å være mamma begynner ETTER at babyen er kommet til verden (og ikke finnes det bruksanvisning med de små heller hehe...)

[Hermula]

lå i går kveld å kjente på babyen som romsterte i magen. Jeg tror ikke den har vendt hodet nedover for godt enda. Fikk da plutselig en følelse av at babyen vil komme med rompa eller en fot først. Er det noen av dere som har hatt en slik fødsel??

[Gafrutan]

Jeg fødte for 3,5 år siden og grudde meg ikke det hele tatt da. Valgte å ikke bruke krefter på å grue meg siden jeg ikke visste hva jeg gikk til. Men vet jo at det blir vondt liksom.

Men nå vet jeg kanskje litt mer hva jeg går til, og jeg gruer meg kanskje litt. Vet jo hvordan smertene kan være. Men denne gangen kan jo bli helt anderledes enn forrige, så jeg prøver å ikke tenke så mye på det.

Men nå gleder jeg meg uansett masse til å møte den lille jenta!!