Rettsak

[Pappa]

Hei!! det er ikke samværet som er hovedgrunnen til at jeg går til sak. Hovedgrunnen er et krav om felles foreldreansvar. Men når det først ble sak utav det, så er var det like greit å få til en samværsavtale også. Hun har fått flere brev fra min advokat med forslag til løsning på saken uten rettslig innblanding. Hun har bare kommet med negativ tilbakemelding, det siste brevet svarte hun ikke engang på.

[Gjest Anonymous]

Hei PAPPA.....

Du sier at x din bare har kommet med negative tilbakemeldinger på forslagene som du og din advokat har kommet med. Hvilke forslag da?

Det er jo bare to alternativ på det med foreldreansvaret. Enten så skriver man under på papiret eller så gjør man det ikke.

Du skriver at din x boikotter samværet med familien din. Kan ikke din familie bli med deg da når du skal ha samvær med din datter? Eller er det helt håpløst?

Hvordan er din kontakt med x sine foreldre, kan du snakke med dem?

Hvordan synes DU at samværet fungerer med dattera di når det er så kjølig mellom deg og barnemoren? Det må jo unektelig være en ganske vanskelig situasjon dere er i akkurat no. Jeg håper du har rett når du sier at "VERRE GÅR IKKE ANN" at det blir. Du skriver at barnemoren får låne bil av sine foreldre, hvorfor gjør hun ikke det da?

[Pappa]

Forslagene omhandlet samværet. Kan ikke ha vanlig samvær på et så lite barn.

Hun bor hos sine foreldre, da er det ikke bare å dra med seg hele familien på besøk dit,ikke å invadere hjemmet til hennes foreldre. Desuten har jeg fått et klart intrykk av at det er hun ikke noe interesert i. Jeg har et godt forhold til hennes foreldre, men deg diskuterer ikke saken med dem. Samværet med min datter når jeg er der fungerer bra, for tiden besøker jeg min datter to ganger i uken. Forholdet mellom mor og meg er en annen sak, vi snakker ikke til hverandre uten at vi må. Jeg må nermest dra ord ut av henne. Hun spør aldri om den kommende saken, jeg må selv ta det opp isåfall. Det med at hun ikke vil komme til hjem til meg med barnet gidder jeg ikke å diskutere med henne lenger, Har spurt flere ganger, det eneste hun sier er at det er på grunn av at jeg har gått til sak mot henne. Jeg synes bare det er lite voksent gjort at min familie skal straffes for en sak de ikke har noen befattning med. Jenta blir jo også på en måte skadelidende på grunn av oppførselen hennes, hun har jo rett til å treffe sin familie på farsiden like mye som mors familie.

[Gjest Anonymous]

Svar til PAPPA....

Det har vært en fordel om du fortalte sannheten. Din advokat har IKKE sendt meg forslag ang. SAMVÆR, BARE ang. delt foreldreansvar. Du vet også meget godt hvorfor jeg er redd for å underskrive på delt forelderansvar. Du har heller ikke snakket med mine foreldre om at jeg kan låne bilen deres. Du skriver også at du har matet (bare ammet til 5 1/2mnd) så det har jeg måttet gjøre selv. Du prøvde å gi ho litt grøt, men dessverre gikk IKKE det fordi hun er blitt redd deg. Så samværet er ikke så enkelt akkurat no. Det er derfor jeg har oppfordret deg flere ganger om å ha flere men korte samvær istedenfor en hel dag pr. uke. Det var du ikke villig til fordi du hadde et arbeid å gå på.

Du synes det er rart jeg ikke spør deg ang. rettsaken. Det har bare ikke noen hensikt, for du har jo allerede saksøkt meg. (rettsak i mai) Vårres problem skal ikke være TEMA når du har samvær med dattera di. Da er det ho som skal ha din hele oppmerksomhet, ikke jeg,

Du skriver også at jeg boikotter samværet med dattera di og din familie. Det er IKKE MED HENSIKT. Det har dessverre blitt en del uheldige omstendigheter som sykdom, dårlig vær (15-20 minusgrader) så nok en gang sykdom etc.

Enda en grunn til at jeg synes det er litt uheldig er at DU påstår at din familie IKKE LIKER MEG (ikke noe morsomt å besøke noen som misliker en)

Samværet bør du ikke klage på for du har fått bestemme når det har passet deg og hvor ofte du vil besøke dattera di. DET HAR VÆRT OPP TiL DEG. (Det var et par ganger det ikke passet akkurat den dagen du villet, da skulle du ringe din advokat for sabotering av samvær.)

Så nok en gang SKRIV SANNHETEN når du spør om RÅD.

....X....

[Gjest Anonymous]

On 2002-04-11 21:28, anonym wrote:

Svar til PAPPA....

Det har vært en fordel om du fortalte sannheten. Din advokat har IKKE sendt meg forslag ang. SAMVÆR, BARE ang. delt foreldreansvar. Du vet også meget godt hvorfor jeg er redd for å underskrive på delt forelderansvar. Du har heller ikke snakket med mine foreldre om at jeg kan låne bilen deres. Du skriver også at du har matet (bare ammet til 5 1/2mnd) så det har jeg måttet gjøre selv. Du prøvde å gi ho litt grøt, men dessverre gikk IKKE det fordi hun er blitt redd deg. Så samværet er ikke så enkelt akkurat no. Det er derfor jeg har oppfordret deg flere ganger om å ha flere men korte samvær istedenfor en hel dag pr. uke. Det var du ikke villig til fordi du hadde et arbeid å gå på.

Du synes det er rart jeg ikke spør deg ang. rettsaken. Det har bare ikke noen hensikt, for du har jo allerede saksøkt meg. (rettsak i mai) Vårres problem skal ikke være TEMA når du har samvær med dattera di. Da er det ho som skal ha din hele oppmerksomhet, ikke jeg,

Du skriver også at jeg boikotter samværet med dattera di og din familie. Det er IKKE MED HENSIKT. Det har dessverre blitt en del uheldige omstendigheter som sykdom, dårlig vær (15-20 minusgrader) så nok en gang sykdom etc.  

Enda en grunn til at jeg synes det er litt uheldig er at DU påstår at din familie IKKE LIKER MEG (ikke noe morsomt å besøke noen som misliker en)

Samværet bør du ikke klage på for du har fått bestemme når det har passet deg og hvor ofte du vil besøke dattera di. DET HAR VÆRT OPP TiL DEG. (Det var et par ganger det ikke passet akkurat den dagen du villet, da skulle du ringe din advokat for sabotering av samvær.)  

Så nok en gang SKRIV SANNHETEN når du spør om RÅD.

....X....

Her er det tydeligvis to sider av en sak (hvis det er riktig i dette tilfelle). Sånn er det i alle konflikter. Uansett så er det vel barnets interesser som er i fokus og hvis det er slik at far også vil stille opp for sitt barn, så bør han få muligheten til dette. Slik som du beskriver situasjonen, så virker det jo idiotisk å gå til sak av far, derfor er det vel naturlig at du og far tar en samtale samme på bakgrunn av de svar som er gitt her i forkant av rettssaken for mulig å unngå dette. Men en sak har to sider, og hvis dere begge har hver deres situasjonsbeskrivelse, så er vel rettssak eneste mulighet. Men uvenner blir dere, RESTEN AV LIVET.

[Gjest Sliten]

Hei!! De er ikke enige med meg, har iallefall ikke fått det inntrykket.

Forholdet mellom oss to er ganske kjølig, det blir ikke noe verre etter dette, det går ikke ann!!

Hun tror at det er bare hun som lider i denne saken. Jeg har nå vært sykmeldt i 5 uker på grunn av denne saken, psykiateren diagnoserte det som en depresiv reaksjon. Så jeg kan love dere at det har vært et helvete den siste tiden. Derfor er det veldig fint med et forum som dette, da får jeg liksom satt ord på følelsene. Barnemoren nytter det iallefall ikke å snakke med, hun er så dypt inne i sin egen selvmedlidenhet at hun ikke ser andre.

[Gjest sliten]

Kjenner meg 100% igjen i denne saken, selv om den er noen år gammel. Det mange av dere ikke forstår er at det er nå vi fedre ønsker kontakten med barnet vårt, ikke bare når barnet blir eldre. En annen ting er at når mor nekter å følge opp det som blir avtalt ho familievernkonoret i en såkalt mekling, sitter vi dær med sjegget i postkassa, og dette ender som regel opp med at vi må ta advokat på saken for å få hjelp til samvær. Dette koster penger, hodebry og en masse unødvendig energi. Blir ganske forbanna, for det går ut over barnet alt sammen. Mor tenker derfor bare på segselv, og ikke på barnet eller familien til motparten, dette skjer hele tiden.

[Carrot]

Hei!! De er ikke enige med meg, har iallefall ikke fått det inntrykket.

Vet du noe om hvorfor hennes foreldre tar datterens side i dette? Kanskje et barn på 7 mnd rett og slett er for lite til å bli offer for en drakamp mellom foreldrene?

Forholdet mellom oss to er ganske kjølig, det blir ikke noe verre etter dette, det går ikke ann!!

Klarer du se saken fra hennes side? Jeg tenker på hvor vanskelig det kan være når man er følelsesmessig innvolvert å se den andre siden og ikke bare sin egen?

Hun tror at det er bare hun som lider i denne saken. Jeg har nå vært sykmeldt i 5 uker på grunn av denne saken, psykiateren diagnoserte det som en depresiv reaksjon. Så jeg kan love dere at det har vært et helvete den siste tiden. Derfor er det veldig fint med et forum som dette, da får jeg liksom satt ord på følelsene. Barnemoren nytter det iallefall ikke å snakke med, hun er så dypt inne i sin egen selvmedlidenhet at hun ikke ser andre.

Som mor vet jeg at det ikke alltid er så enkelt å gi slipp på barna sine, eller å ha tiltro til at andre kan ta vere på dem på samme måte som en selv - det er desverre bare slik at vi stiler mest på oss selv, mennesker altså..

Jeg tviler ikke på at du nok vil det beste for barnet ditt - men tror du helt 100% det beste for et barn på 7 mnd er å bli en sak som ender i krangel?

Hvordan ser du for deg et samvær da? Skal du ha barnet med deg i dagevis eller bare noen timer? En uke her og en uke der som mange satser på kan nok for et lite barn være mer skadelig enn foreldrene innser.

Min datter bor seks uker hos meg og fire hos sin far, hun er slitt til frynser hver gang hun skal dra og det skjærer meg i hjertet samtidig som jeg vet hun har det bra hos sin far vet jeg også at hun savner og vil hjem som hun sier når hun er der.. Han er sjømann og hans turnus gjør at han krever en slik fordeling på tross av at det ikke er dette jentungen ønsker - hennes behov kommer i annen rekke for hans, og jeg tror det er lett for foreldre å glemme barnet i slike saker derfor lurer jeg på hva du ønsker av samvær..

[Flanør]

Vet du noe om hvorfor hennes foreldre tar datterens side i dette? Kanskje et barn på 7 mnd rett og slett er for lite til å bli offer for en drakamp mellom foreldrene?

Klarer du se saken fra hennes side? Jeg tenker på hvor vanskelig det kan være når man er følelsesmessig innvolvert å se den andre siden og ikke bare sin egen?

Som mor vet jeg at det ikke alltid er så enkelt å gi slipp på barna sine, eller å ha tiltro til at andre kan ta vere på dem på samme måte som en selv - det er desverre bare slik at vi stiler mest på oss selv, mennesker altså..

Jeg tviler ikke på at du nok vil det beste for barnet ditt - men tror du helt 100% det beste for et barn på 7 mnd er å bli en sak som ender i krangel?

Hvordan ser du for deg et samvær da? Skal du ha barnet med deg i dagevis eller bare noen timer? En uke her og en uke der som mange satser på kan nok for et lite barn være mer skadelig enn foreldrene innser.

Min datter bor seks uker hos meg og fire hos sin far, hun er slitt til frynser hver gang hun skal dra og det skjærer meg i hjertet samtidig som jeg vet hun har det bra hos sin far vet jeg også at hun savner og vil hjem som hun sier når hun er der.. Han er sjømann og hans turnus gjør at han krever en slik fordeling på tross av at det ikke er dette jentungen ønsker - hennes behov kommer i annen rekke for hans, og jeg tror det er lett for foreldre å glemme barnet i slike saker derfor lurer jeg på hva du ønsker av samvær..

Eh, nei en krangel er sikkert ikke til barnets beste. Men hva får deg til å tro at mor har rett til å la faren se barnet bare på sine egne egoistiske premisser? Hæ? Om krangelen er ille for barnet, hvorfor kan ikke moren slutte å krangle da, og la faren få se barnet slik han vitterlig HAR RETT TIL! For det du sier mellom linjene her er jo at det er moren som er problemet da hun ikke har tillit til at barnet får det bra hos faren, eller evt. at hun bare er vrang og egoistisk. Det er mao. hennes tiltro til hans evner som far som svikter, ikke hans evner som far i seg selv.

[AnonymBruker]

Seriøst folkens, tråden er ÅTTE ÅR gammel!! Tenker saken har fått en løsning nå.

[Carrot]

:gjeiper: På generell basis da siden tråden er gammel .....

Eh, nei en krangel er sikkert ikke til barnets beste. Men hva får deg til å tro at mor har rett til å la faren se barnet bare på sine egne egoistiske premisser? Hæ? Om krangelen er ille for barnet, hvorfor kan ikke moren slutte å krangle da, og la faren få se barnet slik han vitterlig HAR RETT TIL! For det du sier mellom linjene her er jo at det er moren som er problemet da hun ikke har tillit til at barnet får det bra hos faren, eller evt. at hun bare er vrang og egoistisk. Det er mao. hennes tiltro til hans evner som far som svikter, ikke hans evner som far i seg selv.

Nei jeg sier ikke det er greit at mor er vanskelig - men jeg stiller spørsmål ved begges evner til ås ette seg inn i den andre siden og det å sette barnet først.

[Gjest En mann]

Hei pappa...

Jeg kjenner igjenn det du skriver for jeg også lot far til mitt barn bare å ha tilsyn med henne når jeg var til stede...

For jeg ville forsikkre meg om at han håterte henne på ordentelig måte....

Vi hadde ikke vært gift eller bodd sammen,men jeg gikk på besøk til farmor og innviterte henne på besøk til meg slik at hunn kunne ha sammvær med sitt barne barn...

Han fikk ikke ta med seg barnet før jeg var feridg og amme og da fikk han ikke ha henne over natten før hun var 10 månder.....

Jeg hadde da snakket med familieverns kontoret der vor jeg bor og devar enig i det jeg gjorde....

Har du tatt kotakt med familieverns kontoret??

Det hadde jo vert en ide fo da får jo dere snakket med noen utenforstående og lakt frem hver dres sider...

***lykke til***

Hei du pappa.

Skriver under dette innelget for at hun som har skrevet har nok mye rett i det nå barnet ammer ovs,det veier tungt hos dommer og familevernkontor. Ville vel ehentlig si du bør holde deg unna familevernkontor i barnefordelingssaker med det kan du nok ikke.Du trenger meklingsattest derfra før rettsaken. Hver VELDIK SKJEPTISK TIL FAMILEVERNKONTORET, parti med mor?. Ta med advokat som taler din sak,kost på deg det.

Når barner er så lite og ammer går det foran alt har jeg inntrykk av. Men når det er ca 1 år har du gode mulighter, Ikke nøl med å kreve mest mulig samvære, Retten kan dømme 50/50 og delt bosted i noen tilfeller,det ikke så lenge siden det ble åpnet for det. Forutsetter et visst sammarbeid mellom forledre,og eks,dere ikke bor for langt fra hverandre, Flytt gjærene nærmer mor. Faren for deg om du har samvære, og barnet har bostedsadr.hos mor er at hun kan flytte hvor hun vil landet forutsatt at hun varsler 6 mnd forveien,dette for å enes videre om samvære, men da taper mannen uansett samvære om hun flytter. Har dere kontrakt på delt bosted kan kan hun ikke ta me barn og flytte. Samvære er ikke det sammen som delt bosted. Dere kan eks.ha samvære 50/50, 60/40, 70/30 og ha delt bosted. Delt bosted fører til at du/dere kan søke om hver deres del av barnetrygden. Barentrygden følger barnet slik som bidrag og regn inn dette ang,bidrag(NAV). Hvis du velger samvære uten delt bosted kan hun flytte med barnet. Husk kontrakt med punkt om flytting, hva skje da. Mange menn har blitt LURT der, da de ikke visste at mor kunne flytte slik med samvære og ta med barn.

Les mye på NAV.no og les barnelova, KONTAKT ADVOKAT, god innvestering. Tenk nøye gjenom hva du vil med samvære.(Hvordan og hvor mye. Ikke la deg manipulrere av mor og hennes medspillere, OPPFØR DEG KORREKT OG HØFLIG (ikke skittkasting i retten, det taper en på selv.), Få alle lovnader skriftlig og signert av mor.Ha et godt forhold til barnets mor,dere skal sammarbeide proffesjonelt om DERES barn DERE har SAMMEN.Avtaler kan reforandles etter avtale ,FÅ MED NÅR DEN SKAL REFORHANDLES,(hør med advokaten). Få en avtal når barnet ammer og en når den tiden er over. Knytt kontakt med barnet, Hvis du ikke gjør nå med engang kan du lett skyve det bort/bli skyv bort av mor. Det er VELDIG VONDT NÅR DU VET DU BARE FÅR VÆRE RESERVE.( Dette vet mor og hennes medspillere og kan bruker det, håper det ikke blir slik for deg). Noen mødre vil ofte ha mest mulig bidrag spesiellt om de ikke er i arbeide.Få mest mulig samvære, det reduserer bidrag. Les på NAV.no,barnelova og bruk bidragskalkulatoren. Om du er uksikker om du blir lurt til å bet.mer enn du trenger . La NAV regne ut,det er er real måte på gjøre det . Koster rettsgebyr 860 kr ca. for dere begge. Holder den ene forldrer krever dette,begge må bet.uansett.

Dere er 2 foreldre,(finnes ikke singelmødre/alenemødre, ,noen unntak.

Nok en gang oppfør deg korrekt samme hvor vondt og vanskelig de blir, be om PAUSER under samtaler slik du får tenkt klart.

Lykke til