Gjest Turi Skrevet 28. februar 2003 #21 Del Skrevet 28. februar 2003 Hvis du har vært så mye alene med barna hans tidligere - hvorfor er du ikke mer med og bestemmer da? De må jo være vant til å ha deg som ansvarlig voksen og som en som bestemmer? Er det slik at det går bra når dere er alene, men at det "sklir ut" når mannen din er hjemme? Det er helt naturlig at du blir irritert over ikke å bli tatt med på råd når delt omsorg diskuteres - ikke hør på de som sier noe annet!!! Selv om du "sikkert må ha visst det" før det skjedde, ble du ikke tatt med på råd. Det er ikke bra, siden det påvirker deg så mye. Men på den annen side - gjort er gjort. Tror du du ville sagt nei dersom han hadde spurt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mayamor Skrevet 3. mars 2003 #22 Del Skrevet 3. mars 2003 Jeg har en gutt fra tidligere samboerskap, og min samboer har 3 barn fra tidligere ekteskap. Så jeg er stemor til 3; 1 jente og 2 gutter i alderen 5 - 9 år. Livet er ingen dans på roser, men min samboer og jeg har måttet sitte oss ned å diskutere felles regler her i huset. Mellomste ønsker å flytte til oss. Dette stiller jeg meg positiv til fordi jeg vet hvor mye dette betyr for min samboer. Dessuten er gutten og min sønn veldig gode venner. I tillegg har jo jeg blitt veldig glad i dem også. Jeg ville blitt skikkelig sur om avgjørelser om vår hverdag ble tatt over hodet på meg. Dette med at barna ikke går ut - det er helt vanlig når de kommer opp i en viss alder. Det som jo er greit for dere: den uken barna er hos mor = voksentid i større grad for dere. Maya30 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 3. mars 2003 #23 Del Skrevet 3. mars 2003 Tusen takk for innspill! Jeg og min smaboer diskuterer dette titt og ofte men han tror jeg kritiserer barna og at jeg ikke liker dem!! Virker som han har "kjørt seg fast" og vil ikke diskutere dette mer.Jeg prøver å forklare det så delikat som mulig for å ikke tråkke på stoltheten hans.(Skjønner at det er et litt sårt tema da det lett kan oppfattes som direkte kritikk)Jeg er jo ikke enig i hvordan han oppdrar barna sine...... :cry: Jeg har i det siste prøvd å overse problemet og heller fremheve alt det positive men jeg liker fortsatt ikke at jeg ikke har "stemmerett"!! :evil: Ang. dette med voksentid....ja,vi har voksentid i ukene barna er hos mor... men i de ukene jobber jeg dobbelt så det er knapt om tid.Det er ikke mye jeg ber om men om han bare for en gangs skyld kunne få barna i seng litt tidligere slik at vi kunne kose oss litt.At han gjør det bare for meg...... det er vel det jeg savner. Skønner at det ikke lenger er bare han og meg men en gang i blandt må man ta seg litt tid til bare å være kjærester,jeg tror det er kjempe viktig i et forhold!! Klem Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 3. mars 2003 #24 Del Skrevet 3. mars 2003 Glemte å logge inn. c75 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest jomfrua1 Skrevet 3. mars 2003 #25 Del Skrevet 3. mars 2003 Få hjelp til å løsne opp knuten slik at ikke alt som plager deg blir oppfattet som kritikk rundt hans barn. Søk familieterapi og få hjelp - jo før jo bedre!!!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå