Noen som har det som meg?

[Gjest c75]

Nå er jeg så lei,så lei!

Har en flott samboer men maaange gode egenskaper. Han kommer fra et 12 år langt ekteskap med en meget dominerende kvinne....neida,han er ingen pussling. Det er nå 4 år siden ekteskapet havarerte og 3 år siden vi ble kjærester og etterhvert samboere.Den første stunden levde vi på en rosa sky , som alle nyforelskede. Men hverdagen kom jo til slutt krypende!

Problemet mitt er at jeg har store problemer med å forholde meg til hans to barn på 9 og 12 år!Jeg tror dette er fordi jeg aldri hatt medbestemmelses rett når det gjelder ; når de skal kommer til oss,når de skal legge seg osv. osv.

Etter at jeg ble gravid bestemte vi oss for å flytte til min hjemby, noe som var en fordel for han da barna også skulle flytte til samme by.Det fungerte helt greit å ha barna annen hver helg og en dag i uka men så bestemte samoeren og eksen seg for å ha delt omsorg,noe som betyr at barna nå bor hos oss annen hver uke.

Jeg reagerte fra første stund på at jeg ikke var blitt tatt med på råd siden vi nå skulla "utvide" familien ikke bare med en helt splitterny baby men med to ganke store barn som krever ekstremt mye oppmerksomhet.

Jeg kunne ramse opp ting og tang som jeg reagere på ifht. hans måte å oppdra barna sine på men...

Et eksempel : Han på 12 er ikke utenfor døra den uka de er hos oss.Sitter inne å ser TV,spiller på datan,henger rundt og går meg på nervene rett og slett.

Pappan synes dette er helt greit.Han oppfordrer ikke sin sønn til å gå ut,stikke på besøk til kompiser ol.

2. eksempel : Han på 9 er veldig utadvent,har mange venner som ofte er på besøk noe som selvsagt er helt flott men er det nødvendig at de sitter i stua å ser TV eller DVD under hele besøket??

Pappan synes også dette er helt greit."Kan da ikke jage barna,de bor da også her"

:evil:

Jeg kunne fortsette i det uendelige og dette virker kanskje som bagateller men det er utrolig irriterende!Jeg føler at vi ikke har noe voksentid sammen.Liker ikke å ha besøk heller når barna er der...de skal ha den fulle og hele oppmerksomhet hele tia!!

PS.Første gang de var på besøk hos mine foreldre gikk han på 9 å snek i skapene i reolene i stua!! Akkurat som om det var helt selvfølgelig!! :x

Nå må jeg ha noen gode råd ellers vet jeg ikke hva jeg gjør !! Vi snakker og snakker om dette men vi blir aldri enige!! Kan det være en ide å foreslå familievernkontoret??

Fortvila hilsen fra meg!!

[Ann Forup]

jeg må nok sige at jeg er både imod og for noget af det du skriver så her kommer det :D

først skulle du selvfølgelig være med på råd du har nu ny familie og da tager man bestemmelserne sammen, du skulle også ha lov at bestemme eller retteer sagt have regler i hjemmet for ungerne din/min/vores...

dette er helt klart noget dere trænger at få snakket ud om...

jeg må nok sige at hvis barnet gerne vil være inde og ikke ude ja da kan jeg ikke se noget galt i det, børn er forskellig, har selv en fostersøn på 11 som hænger hjemme ser tv spiller spil og kan beder li vores selvskab end at være ude og lege men han laver jo ikke ulykker og jeg kan ikke se noget galt i det men vi har alle forskellig opfattelse af opdragelse, derfor er det også vigtig at man bliver enig med sin partner om det elementære og hvis en siger nej eller ja da hjælper det ikke hvis man selv er uning og laver om på det, det synes jeg er en gylden regl nr 1, ellers ved ungen at den kan leget tafatt med forældrene

[Sofia]

Hmm....jeg skjønner at du er frustrert...men for å si det rett ut. Velkommen i foreldrenes verden. Når ungene kommer i den alderen er det lite for dem å gjøre "ute". De leker ikke på samme måte som før og nå består fritiden deres mer og mer av å dra på besøk til hverandre, OG å faktisk spille TV-spill, gameboy, PC og slikt. Jeg skjønner at dette kan være frustrerende og du mener sikkert bare godt, du ønsker at ungene skal ha andre, litt sunnere interesser, og det er jo en god tanke. Men slett ikke alle liker fotball eller basket, noen er mere glad i å være inne enn andre. Her tror jeg rett og slett du bare må resignere litt. Men du/dere kan lage grenser for hvor mye de tid de skal få bruke på TV/spill. Men, da må du mere aktivt komme med alternativer til hva de skal gjøre. Eller...du kan rett og slett la de få TV på rommene sine.

Voksentid..??...hva er det?. Den får dere ta den uken guttene er hos moren sin. Dere skal jo snart ha baby også...det er bare å venne seg til tanken på at ungene krever sitt, døgnet rundt. Man er mamma på livstid, og for å sitere min mor: "Problemene med ungene vokser med alderen til ungene."

Beklager at det ikke var det svaret du sikkert ønsket, men slik er livet, slik jeg ser det, når man har barn.

MEN. ja...han burde ha tatt deg med på samtalen ang. deling av foreldreretten.

Lykke til!

[Murvel]

Jeg mener at så lenge ungene bor hos deg, skal de også følge dine husregler. Men, det er jo ikke enkelt når du ikke når frem hverken hos mann eller barn.

Du har alle rettigheter i ditt eget hjem - så still krav!!!!!!!!

[Gjest Anonymous]

hei,

foreslår at du tar en skikkelig prat med mannen din og kanskje foreslår at dere kan ha et familieråd hvor dere blir enige om litt regler, skjønner godt at dette er frustrerende for deg..... det er greit at noen barn synes det er helt ok å sitte foran tv og data 24 timer i døgnet, men det er ikke dermed sagt at de bør få lov til dette......

[Pearl]

Du må sette foten ned NÅ, faste regler og rutiner har alle barn godt av, i tillegg er det lettere og få enda et barn som da også har de samme regleen og gå etter.

Du må få din mann til å forstå at du er en del av denne "stor" familien og skal være med å bestemme reglene i ditt eget hjem. Hvis ikke han forstår dette må du kanskje gå drastisk til verks, for hvis du allerede nå er misfornøyd med forholdene blir det ikke bedre når babyen kommer garantert.

Ta det opp med din samboer den uka ungene er hos moren, så slipper de å være vitne til det og få negative assosiasjoner.

Barn på 12 år har veldig godt av å være ute, helst daglig og foreldrene må lære seg til å gi dem et pusj. Alle barn har godt av fysisk aktivitet og de kan få livsvarige skader ved å sitte for mye i ro.

Det er flott at ungene får ta med seg venner, men jeg hadde krevd at de skulle være på rommet sitt eller i ei eventuell kjellerstue/loftstue slik at dette besøket ikke gjelder hele familien.

Ja, det er hjemmet til barna hans også, men det er først og fremst ditt og din samboers hjem og da er det dere i sammen som skal lage reglene.

Synes det var et veldig usympatisk trekk ved din samboer at han ikke drøftet med deg om delt samvær, selv om det var han som skulle avgjør uansett. :x Jeg håper for din del at du ikke blir overkjørt og at han respekterer deg nok til å gjøre tilværelsen din litt lettere med noen enkle håndgrep.

ØNSKER DEG LYKKE TIL (Det høres ut som du virkelig trenger det)

[Viking]

Pearl:

Jeg har sjelden blitt så provosert av et svar, som jeg ble av ditt. Først og fremst hennes og samboerens hjem????? Hvilket hjem er barnas da???? For hos moren er det vel det samme da; først og fremst hennes og hennes evt nye samboers????? Har du egne barn Pearl? Tviler på det med disse holdingene.

Til deg som skrev hovedinnlegget:

Dette hjemmet, og disse barna høres ut som et hvilet som helst norsk hjem med barn i den alderen. Voksentid??? Hva er det??? Det er fint lite av det når en har barn i hus, være seg sine egne eller andres.

Når en velger å leve sammen med en partner med barn fra tidligere forhold, velger en og å leve sammen med barna. De vil alltid være en del av d livet, og har aldri bedt om ditt nærvær. Du har tross alt valgt dem, de har ikke valgt deg. At du ikke ble spurt om felles bosted synes jeg er nokså kurant, jeg regner jo ikke med at barna bare plutselig stod på trappa, litt må du ha visst på forhånd.

Synes derimot ikke det er helt rett at du ikke skal ha noe du skulle ha sagt, men på den annen side, med de negative holdningene du høres ut til å ha til barna, forstår jeg din samboer.

På en måte må jeg si at jeg ser klart at det kan bli irritasjonsmomenter med denne samlivsformen. Det er vel en kjennsgjerning at en irriterer seg mer over andres barn, enn over sine egne. Ennå verre er det når en ikke har egne barn, som deg. Når det gjelder barn, er det og noe som heter; "Hver alder har sin sjarm", men denne sjarmen kan være vanskelig å se om en ikke har barn i sammen alder, og vet hva som faktisk er normalt.

Jeg skal selv innrømme at jeg har irritert meg over venners barn på fellers ferier. Sett på 8 åringen og tenkt at sånn går det da ikke an å oppføre seg, min 5 åring oppførere seg bedre. Men nå er plutselig min 5 åring blitt 8 år, og jeg ser jo nå at mine venners 8 åring var helt normal.

Dette innlegget gled nok litt ut, fordi det er noe som engasjerer meg sterkt. Jeg er selv et stebarn som ikke ble så godt mottatt, og hvis det hjelper, så kan jeg fortelle deg at dette helt sikkert ikke er så lett for barna heller. Jeg har ingen gode konkrete råd til deg, men jeg ber deg om å tenke på at det er barn du har med å gjøre, barn som helt ufrivillig er kommet i denne situasjonen. Snakk med mannen din, uten å kritisere barna for mye, å se om dere ikke kan komme til en løsning.

Og til slutt må jeg si at jeg egentlig ikke synes synd på deg i det hele tatt, tenk så heldig du er, to flotte barn på kjøpte, og ikke minst en samboer som er opptatt av sine barn.

Velkommen i voksenverdenen, der er dessverre ikke alt som på en rosa sky.

[Sofia]

WOW....hvem er du???....det var et utrolig bra innlegg..... det er da første gang på veeeeldig lenge at jeg er sååå enig med en mann!!!

[Gjest sexysadie]

synes det er snedig at du ikke ble spurt om å bli med på avgjørelsen om at barna skal bo hos dere annenhver uke.

[Viking]

Hei

Beklager å måtte skuffe deg, Sofia. Men jeg er nok ingen mann.

[Sofia]

hehe...nei det hadde vel vært for mye forlangt....skjønte jeg det ikke.. Helt umulig å finne en mann med mine meninger... :-?

Men med et slikt nick var det jo kanskje ikke rart at jeg tok såå feil. Jo forresten, burde ha skjønt det...siden jeg ble så i fyr og flamme... jeg har jo nemlig bestemt meg for å bli lesbisk i mitt neste liv....

[@lfa]

Jeg ser ikke helt problemet med at dere har delt omsorg for barna. Dette burde jo være den ideelle løsningen for både ungene og for foreldrene.

Når det gjelder regler i hjemmet deres, så mener jeg helt klart at du har like mye du skulle ha sagt selv om stebarna er hos dere.

Både når det gjelder leggetid, dataspill, og venner på besøk.

Som sagt tidligere i tråden, så er det jo selvfølgelig forskjell på unger. Noen er sosiale og er ute dagen lang, mens andre foretrekker å sitte inne.

Dersom barna foretrekker å være inne, synes jeg dere burde innføre regler for hvor lenge de kan sitte med tv-spill/dataspill. Det er jo tross alt ikke sunt å sitte med det dagen lang... :-?

Jeg er selv stemor til to barn. Ei på åtte og en på seks.

Selvfølgelig kan de gå meg på nervene, og selvfølgelig kan jeg irritere meg grønn over at de dilter etter meg hvor jeg enn går. Men sånn er det med min egen tass også. Sånn er det med unger generelt. De skaper masse glede, men frustrasjon er heller ikke unormalt. :blunke:

Diltingen tar jeg foressten i positiv mening. Det må jo bety at de har lyst til å være sammen med meg.

Når det gjelder husets regler, så er sambo og jeg stort sett enige. Og ungene hører etter oss begge.

Regler tror jeg unger bare har godt av.

Både når det gjelder leggetid, og sniking i skap...

Hvis det er et problem at de sitter inne alt for mye, hvorfor ikke prøve å finne på noe sammen? Eventuelt oppfordre pappaen til å finne på noe med ungene?

Vi merker i alle fall at ungene her i huset setter veldig stor pris på at vi finner på noe sammen med de.

Trenger ikke være noe voldsomme greier. En tur i skogen, på stranda, middag på McDonalds, bowling, leke på isen (vinterstid, da helst...), spille fotball, kaste freesbee (aner ikke hvordan det skrives...), badmington, gå i svømmehallen, spille brettspill... etc etc...

Det er faktisk mye rart man kan finne på sammen med unger.

Og finner dere på noe sammen med de utendørs, er også sjansen større for at de har lyst til å være ute alene.

Når det gjelder voksentid, så har flere nevnt det samme... Den får dere ta når barna er hos moren, og etter de har lagt seg. Men man kan jo godt være voksne selv om man er sammen med ungene, da. Vi koser og kysser masse selv om de er rundt oss. Tror ikke de tar skade av det. :blunke:

Venner på besøk, betyr ofte glaning på video/dvd... Det er bare slik det er for tiden. En løsning her, kan jo være å la ham få egen tv på rommet, eller sette en tv i kjellerstua, hvis dere har det.

Men å fastsette grenser på hvor lenge man kan sitte foran tv og pc, synes jeg egentlig bør innføres. Får de ikke sitte foran de, kan det jo være at de begynner å kjede seg, og faktisk går ut likevel? (bare en tanke...)

Lykke til, jeg tror du og samboeren din bør sette dere ned og snakke ordentlig sammen om dette. Nå har dere jo en baby også. Er dere ikke enige om regler for stebarna, er det også mindre sjanse for at dere blir enige i hva som er lov og ikke for han/henne også...

[pia35]

Jeg hadde aldri godtatt at jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt ang. min samboers barn.

Heldigvis er vi ganske enige om det meste.

Jeg er litt enig med viking i at du måtte ha fått med deg at barna hans skulle komme å bo annen hver uke hos dere.

Hvorfor tok du det ikke opp med ham da?

Dere bør sette dere ned og diskutere og bli enige om regler tror jeg.

[Gjest Anonymous]

Ser du har fått litt forskjellige svar her :oops:

Du virker negativ til barna, dette er synd da det er foreldrene som har "skylda" for det negative, prøv å husk det.

Jeg ville blitt sjeleglad hvis min mann hadde fått delt omsorg for sitt barn, men ærlig talt så ville jeg uansett ikke likt å blitt overkjørt med noe som ville hatt store konsekvenser for mitt liv. Det handler om respekt for de rundt seg, du skulle vært med på avgjørelsen! Og det skulle vært diskutert regler og oppdragelse FØR ordningen startet.

Husregler er viktige, her burde du og mannen din blitt enige om hvordan ting skal fungere for å få hverdagskabalen til å gå opp, stebarn eller egne barn, oppdragelse og regler må de ha

Enig med noen over her, dataspill, video ol. BURDE det være begrensninger på hvis barna ikke viser interesse for annet. Hvis de ikke fikk spille, så ville de etter en stund finne på noe annet, dessuten burde foreldrene oppmuntre til andre hobbyer

Besøk og lek i stua, greit avogtil, men hos oss kan ungene herje på rommene sine 8)

Voksentid Jeg tenkte slik da barn og stebarn var i 7 årsalderen, MEN så kom fellesbarnet

Vi er lykkelige når besteforeldrene stiller opp, men vi vet ikke om vi skal sove ut, elske i stua eller være sosial med venner når anledningen byr seg.. :oops: Nei, det får vi vente med til barna er større.

En annen ting er jo at foreldrene også bør snakke om regler og oppdragelse, barna skal være like mye hos hver, da er det jo greit med en felles plattform? En diskusjon du og mannen din må ta først, komme til enighet hvordan dere mener det bør være og så diskutere med barnemoren. Men for all del, ungene tåler at reglene er litt forskjellige.

Men husk, de gjelder og gi og å ta i alle slags forhold, du kan sikkert ikke få alt som du vil, men den gyldne middelvei :blunke:

IKKE vær negativ til ungene, da vil pappan være i forsvarsposisjon med en gang, og da nytter det ikke.

Jeg tror ikke du mener at barna ikke er velkommen hos dere eller noe i den dur(ser at noen oppfatter det slik lengere opp..)

Det er nok situasjonen som skaper frustrasjonen, alle har RETT til å være med på avgjørelser og å lage regler i eget hjem, demokrati vet du

Ta mannen din med deg på familievernkontor du, det er slike problemer som dere har som gjør at folk går fra hverandre.

Du fortjener respekt fra mann og barn!

Lykke til, hilsen resevemamma og mamma... :D

[Gjest c75]

Her er det noen missforståelser ute å går......Til deg som skrev at jeg ikke vet hva jeg snakker om siden jeg ikke har barn selv.......vi har en sønn på 2 år....mulig jeg ikke fikk det klart fram i hovedinnlegget.Jeg er heller ikke så snever i tankegangen at jeg ikke kan sette meg inn i hva det vil si å ha store barn.Og ,ja,selvsagt skjønte jeg at de skulle bo hos oss før den dagen det skjedde men jeg ble aldri spurt om hva jeg synes om det.Jeg gikk da hjemme i svangerskapspermisjon og min sambo var i full jobb.Altså ble mye av ansvaret lagt på meg da han jobber turnus og er ofte borte fra tidlig morgen til sen ettermiddag!! Jeg hadde dermed ansvaret for et spedbarn og to skolebarn.De skulle vekkes,sendes på skolen og lages middag til osv. Når barna i tillegg ikke klarte å få med seg gymtøy etc. ble det mye styr.

Også til de her inne som sier at de ikke vet hva voksentid er.......det er den tiden som gjør at man ikke går fra hverandre.For meg er det utrolig viktig å kunne være kjæreste med samboeren min selv om vi nå har fått barn!!!Dersom min tilværelse kun skal bestå av barn 24 timer i døgnet,365 dager i året....... :oops: De er alltid i tankene mine men dersom vi voksne ikke får noe "alene" tid hva er da vitsen....??

[Gjest sexysadie]

Kan d ikke være noe i min påstand om at dette er hennes barn som ikke passer inn i deres tilværelse nå som dere har ett felles barn?

[Gjest c75]

Det er ikke snakk om at noen passe inn og andre ikke.Jeg var fullstendig klar over mitt valg den gang vi ble sammen men jeg var ikke forberedt på hvordan det kom til å bli.Jeg tror jeg skal låne boken "Stemor,jeg?" Jeg vet liksom ikke hvor jeg står i forhold til grensesetting når de gjør "hva de vil" dersom pappan er der! Huff,nei! Det er ikke lett.Jeg lover meg selv hver gang at denne gangen skal det bli annerledes,denne gangen skal jeg være mer åpen men..... :cry: Er det bare jeg som skal "ofre" noe!!?

[Elefantina]

I en familie med "dine barn, mine barn og våre barn" er det alltid noen som må ofre noe for at samarbeidet skal fungere. Det er imidlertid ikke meningen at det skal være deg hver gang!

Som flere andre har sagt her så er det du som har valgt barna, og ikke de som har valgt deg. Derfor er det du som må tilpasse deg. MEN: I ditt hjem, som nå også er dine stebarns hjem, har du som voksenperson en stor rett til å bestemme hva som er akseptabel oppførsel. Regner med at du har prøvd det før, men den eneste løsningen jeg kan se er at du setter deg ned sammen med barnefaren og lager felles "spilleregler" for hva som er greit og ikke greit i deres hjem. Det ideelle ville være om moren til hans barn også var enig med dere om f.eks. leggetider, hvor lang tid man kan bruke på dataspill osv. Som med det meste annet her i verden er nøkkelen til enighet KOMMUNIKASJON. Ikke alltid like lett å nå frem, men for meg ser det ikke ut til at du har annet valg enn å prøve.... igjen og igjen.

Lykke til!

[cam-moe]

Hei hei!

Ja her var det mange meninger, og jeg har selvsagt en jeg også!

Jeg synes synd på deg jeg, det er ikke lett å komme inn i en familie med barn, man velger dem, og ikke de deg, det er helt riktig, MEN det er faktisk sånn at hvert hjem har sine regler, og det MÅ barna bare forholde seg til!

Når barna er såpass store som de er, så synes jeg de kanskje kunne få vært med på bestemmelsen de også, og ikke minst deg! Din samboer og hans eks. må jo ha visst om sine arbeidsforhold, og tatt det med i betraktning før de bestemte seg for en slik løsning, du burde kanskje ha sagt noe og ikke ventet på at de skulle spørre, men sett ned foten, og bli enig med samboeren om regler som skal gjelde i deres hjem. Det er viktig at reglene er like for alle, sånn at ikke noen føler seg tilsidesatt.

Man kan aldri være forberedt på hvordan det blir i en slik situasjon, og når avgjøreslsen nå er tatt, så prøv å gjøre det beste ut av det.

VOksentid er et begrep, og det er en veldig viktig tid, og til deg som ikke visste hva det var, så vil jeg bare si at enten er dine barn altfor bortskjemte, ellers så er det vel bare et tidsspørsmål før forholdet ryker. Det er utrolig viktig å sette av tid til hverandre, og barn har godt av å leke alene innimellom, det bedrer bare fantasien og hjelper de til å bli mer uavhengige!

Jeg har selv barn med en mann som har en datter fra før, og skjønner godt hva du føler, og synes du skal ta det opp med mannen din.

Hvis ikke kan du godt få litt "gratis" hjelp av meg, som er utdannet innen terapi! Bare si i fra, men husk på en ting, det er de voksene som setter grenser og regler, og ikke barna, men reglene må være faste og ikke bli satt ut fra humøret til de voksne, ta gjerne barna med på "familieråd" hør på meningene deres, og bli "enige" om noe

LYKKE TIL

Camilla

[cam-moe]

Kan d ikke være noe i min påstand om at dette er hennes barn som ikke passer inn i deres tilværelse nå som dere har ett felles barn?

For en IDIOTISK utallense! Hun blir jo trampet på, men lar ikke det gå utover barna hans, hun er frustrert, og trenger støtte ikke slikt tull!

:x