Er du "lett å lese"?

[Gjest Frøken Titt]

Det kan være plagsomt hvis folk ikke greier å lese det jeg tror er ansiktsuttrykkene og kroppsholdningen min. Dessuten er det irriterende å bli analsyert feil gang på gang fordi jeg ser ut som jeg er lett å lese...

←

Enig i dette. Jeg blir litt irritert jeg over folk som mener de kan lese meg f.eks.

Og spesielt siden de tar feil selvfølgelig.

[punktom]

Som du sier, en kan jo ikke ikke kommunisere. Det med menn: gir det status å være uforutsigbar og uttrykksløs?

Jeg tenker for å ta et eksempel på konsernsjef Helge Lund i Statoil. Han virker på meg (kjenner ham kun fra media) som temmelig ensidig, flåsete og intetsigende i uttrykket med et såkalt pokerfjes. Likevel "smiler" han alltid. Gir det status hos menn?

Jeg vil faktisk si at dette er forutsigbarhet. Iallfall et forutsigbart lynne, og det er nok en stor pluss høyt oppe i hierarkiet. Og du kan faktisk lese mye ut av dette: en viktig ting du kan lese er at personen takler stort press og krevende arbeidsoppgaver.

Gir det lav status blant menn i arbeidslivet (sjefer og medarbeidere) at det er vanskelig å lese hverandre og at en ikkje kjenner hverandres forutsigbare tankemåter?

Generelt tror jeg både kvinner og menn ser på et uforutsigbart lynne som uprofesjonelt i arbeidslivet. I visse karrierebedrifter er det nok viktig å skjule mest mulig, og være lite forutsigbar, men generelt foretrekker nok folk å ha forutsigbare kolleger. Men det betyr ikke at de ønsker å kunne lese absolutt alt.

[Gjest sitrus]

Generelt tror jeg både kvinner og menn ser på et uforutsigbart lynne som uprofesjonelt i arbeidslivet. I visse karrierebedrifter er det nok viktig å skjule mest mulig, og være lite forutsigbar, men generelt foretrekker nok folk å ha forutsigbare kolleger. Men det betyr ikke at de ønsker å kunne lese absolutt alt.

←

Jeg tenker at det er forskjell på uforutsigbart lynne og å være vanskelig å lese, eventuelt være profesjonell - jeg har vært borti minst èn sjef som er virkelig lunefull; som kan oppmuntre og skape entusiasme om ideer og oppgaver i ett øyeblikk, og skjelle ut medarbeidere uten grunn (bortsett fra tidsskjema som er sprukket pga dårlig styring, som er sjefens ansvar) i det neste. At man ikke kontrollerer temperamentet sitt har i hvert fall ikke med å være vanskelig/lett å lese å gjøre, sånn som jeg tolker det. Jeg vil heller ha en sjef som har konstruktive spor å styre stress eller frustrasjoner inn i, så kan han/hun heller virke som en unormalt "kald og rolig" person.

Endret 6. februar 2007 av sitrus