Er du "lett å lese"?

[Cata]

Jo, jeg tror jeg er lett å lese. En tidligere sjef sa en gang at han kunne se hvilket humør jeg var i ut fra måten jeg gikk på .

Men jeg bruker da også ofte kroppsspråk og mimikk bevisst for å understreke poenger, så det kan være han hadde lært å lese meg etterhvert.

[Gjest Gjest 1]

Av erfaring mener jeg at menneske som er lette å lese ikke har særlig dybde, og blir ganske raskt uintressante.

Det er bare noen få av mine nærmeste som klarer å lese meg. Og jeg blir somregel facsinert av mennesker som man må jobbe litt for å komme inn på.

Men min definisjon av å "lese mennesker" innebærer ikke kun å tolke ansiktsuttrykk og kroppsuttrykk, det er mer å avdekke lag av en person. Hvis jeg kjenner en person ut og inn etter kort tid, har h*n rett og slett ikke så mange lag, og er dermed tilsvarende enkel..

←

Hm. Det er ikke min erfaring. Jeg har tolket mennesker som er "vanskelig å komme inn på/vanskelig å lese" som like enkle og grunne uten særlig dybde likesåvel som jeg har møtt på "lett-å-lese" folk (som "enkle").

Likeledes har jeg møtt på mer interessante og såkalt dype mennesker som har vært av begge typer: de som er åpne og lette å lese og blant de som er mindre lette å lese.

Det å være lett å lese mener du altså betyr enkel og ikke har noe mer å vise av seg selv, som om man har vist det meste?

Jeg synes det var en grov kategorisering du kom med der, men du forteller jo samtidig at dette er din erfaring. Hvis det er din erfaring, så er det jo ikke merkelig at du mener hva du mener.

Endret 3. februar 2007 av Gjest 1

[Gjest sitrus]

Men min definisjon av å "lese mennesker" innebærer ikke kun å tolke ansiktsuttrykk og kroppsuttrykk, det er mer å avdekke lag av en person. Hvis jeg kjenner en person ut og inn etter kort tid, har h*n rett og slett ikke så mange lag, og er dermed tilsvarende enkel..

←

Det er ikke min erfaring, men tolkningen er kanskje forskjellig også. En person kan etter min mening godt ha mange lag uten å være vanskelig å lese. Feks har jeg møtt noen som jeg føler meg fort trygg på og som viser veldig tydelig hvilke hensikter de har (gjerne litt utadvente og sosiale, i hvert fall vennlige og som er flinke til å se andre), men som også holder noen kort tettere til brystet; deler av privatlivet, noen interesser, meninger osv.

De er på ingen måte spesielt enkle selv om de er mer forutsigbare i sosiale settinger enn jeg selv er - de har jo blant annet mange interessante tanker som de selvsagt ikke presenterer som en åpen bok på fem minutter...

--

i tillegg kjenner jeg, som Gjest 1, ganske enkle folk som er vanskelige å lese. En av grunnene til at man kan være vanskelig å bli kjent med kan rett og slett være at man ikke har så mye å bidra med eller at man ikke er smart nok (?) til å kunne sette ord på eller kommunisere hva man tenker.

Endret 3. februar 2007 av sitrus

[nallemaja]

Jeg er ikke lett å lese, men mange tror jeg er det... Flere av vennene mine, og mannen min sier jeg er lett å lese, men det er stort sett om jeg er sint eller glad, eller hvis jeg reagerer på noe vi har diskutert og som de vet jeg brenner for eller ha sterke meinger om. Jeg har aldri opplevd at noen har sett at jeg har vært lei meg for eksempel, så lenge jeg ikke gråter.

Jeg skulle gjerne vært lettere å lese, for det hadde gjort min sosiale omgang enklere av og til, særlig med omgang med folk som ikke kjenner meg så godt. Jeg ser som oftes blid ut, eller som om jeg kjeder meg, men veldig ofte er jeg ingen av delene. Det kan være plagsomt hvis folk ikke greier å lese det jeg tror er ansiktsuttrykkene og kroppsholdningen min. Dessuten er det irriterende å bli analsyert feil gang på gang fordi jeg ser ut som jeg er lett å lese...

[Gjest Gjest 1]

Dessuten er det irriterende å bli analysert feil gang på gang fordi jeg ser ut som jeg er lett å lese...

←

Det forstår jeg godt . Det er vel noe de fleste har opplevet men det er kjedelig når det skjer gang på gang.

[Nemesis]

Viss noen sier at jeg er lett å lese så forstår jeg det med at personen forstår hvordan jeg er og tenker...

Til nå har det bare vært en person som kan fortelle meg akkourat hvordan jeg er, og det er faktisk litt skummelt

Endret 4. februar 2007 av Nemesis

[Gjest Gjest 1]

Viss noen sier at jeg er lett å lese så forstår jeg det med at personen forstår hvordan jeg er og tenker...

Til nå har det bare vært en person som kan fortelle meg akkourat hvordan jeg er, og det er faktisk litt skummelt

←

Kan jo hende det blir flere som forteller men at de bare ikke har sagt i fra til deg ennå.

[Gjest Frk Åberg]

Av erfaring mener jeg at menneske som er lette å lese ikke har særlig dybde, og blir ganske raskt uintressante.

Det er bare noen få av mine nærmeste som klarer å lese meg. Og jeg blir somregel facsinert av mennesker som man må jobbe litt for å komme inn på.

Men min definisjon av å "lese mennesker" innebærer ikke kun å tolke ansiktsuttrykk og kroppsuttrykk, det er mer å avdekke lag av en person. Hvis jeg kjenner en person ut og inn etter kort tid, har h*n rett og slett ikke så mange lag, og er dermed tilsvarende enkel..

←

Da tror jeg vi har forskjellig definisjon av hva det vil si å være lett å lese. Jeg tenker kanskje mer på i den umiddelbare situasjonen. Uansett, så vil jeg si at de fleste mennesker har dybde, men at man selv kanskje ikke er tålmodig nok til å finne ut hva hva denne dybden består i?

[Supraspinatus]

Virker som mange tror eller har det for seg at hvis man er lett og lese, så er man dum og enkel. Det er ikke sant. Det er stor forskjell på å være lett og lese emosjonelt og forutsigbar i sine handlinger.

Som mann er det ofte andre menn ser ned på menn som viser emosjoner eller har lett for å la emosjonene sine avlese. Man blir ofte sett på som svak. (I visse situasjoner er det best å unngå å vise emosjoner, i andre ikke.

"You cannot not communicate".

Å være forutsigbar slik at alle alltid vet hva ditt neste steg er, har vel noe med å gjøre at de har erfart ofte at du handler i det mønsteret. Er det kjæresten din som sier du er forutsigbar er jo det på en måte et kompliment, for da har h*n lært deg å kjenne. Igjen er det folk som blir lei av dette.

Personlig har jeg erfart at folk som sier de er vanskelig å lese, eller lite forutsigbar ikke har verdens beste selvinnsikt. Men det kan læres!

Selv er jeg vel lett å lese til tider og forutsigbar, men ikke alltid.

[Gjest Gjest 1]

Virker som mange tror eller har det for seg at hvis man er lett og lese, så er man dum og enkel. Det er ikke sant. Det er stor forskjell på å være lett og lese emosjonelt og forutsigbar i sine handlinger.

Som mann er det ofte andre menn ser ned på menn som viser emosjoner eller har lett for å la emosjonene sine avlese. Man blir ofte sett på som svak. (I visse situasjoner er det best å unngå å vise emosjoner, i andre ikke.

"You cannot not communicate".

Å være forutsigbar slik at alle alltid vet hva ditt neste steg er, har vel noe med å gjøre at de har erfart ofte at du handler i det mønsteret. Er det kjæresten din som sier du er forutsigbar er jo det på en måte et kompliment, for da har h*n lært deg å kjenne. Igjen er det folk som blir lei av dette.

Personlig har jeg erfart at folk som sier de er vanskelig å lese, eller lite forutsigbar ikke har verdens beste selvinnsikt. Men det kan læres!

Selv er jeg vel lett å lese til tider og forutsigbar, men ikke alltid.

←

Som du sier, en kan jo ikke ikke kommunisere. Det med menn: gir det status å være uforutsigbar og uttrykksløs?

Jeg tenker for å ta et eksempel på konsernsjef Helge Lund i Statoil. Han virker på meg (kjenner ham kun fra media) som temmelig ensidig, flåsete og intetsigende i uttrykket med et såkalt pokerfjes. Likevel "smiler" han alltid. Gir det status hos menn?

Gir det lav status blant menn i arbeidslivet (sjefer og medarbeidere) at det er vanskelig å lese hverandre og at en ikkje kjenner hverandres forutsigbare tankemåter?

Enkelte kvinner jeg vet om gir inntrykk av å være lette å lese, slik at menn rundt dem på arbeidsplassen tenker "Hun virker passe naiv. Her blir det lett å styre". Når de viktige kampene skal gjøres unna viser det seg at disse kvinnene er dyktige strateger: de regnet med at mennene ville avblåse dem og dermed la de strategier som sørget for at de vant "slagene". Mennene sto igjen forundret og behandlet disse kvinnene heretter med respekt.

Jeg vet om enkelte kvinner som alene og på egenhånd må utkjempe strategiske og taktiske slag der de vinner i sluttresultatrundene (som er de som teller).

Endret 4. februar 2007 av Gjest 1

[Supraspinatus]

Som du sier, en kan jo ikke ikke kommunisere. Det med menn: gir det status å være uforutsigbar og uttrykksløs?

Jeg tenker for å ta et eksempel på konsernsjef Helge Lund i Statoil. Han virker på meg (kjenner ham kun fra media) som temmelig ensidig, flåsete og intetsigende i uttrykket med et såkalt pokerfjes. Likevel "smiler" han alltid. Gir det status hos menn?

Gir det lav status blant menn i arbeidslivet (sjefer og medarbeidere) at det er vanskelig å lese hverandre og at en ikkje kjenner hverandres forutsigbare tankemåter?

Enkelte kvinner jeg vet om gir inntrykk av å være lette å lese, slik at menn rundt dem på arbeidsplassen tenker "Hun virker passe  naiv. Her blir det lett å styre". Når de viktige kampene skal gjøres unna viser det seg at disse kvinnene er dyktige strateger: de regnet med at mennene ville avblåse dem og dermed la de strategier som sørget for at de vant "slagene". Mennene sto igjen forundret og behandlet disse kvinnene heretter med respekt.

Jeg vet om enkelte kvinner som alene og på egenhånd må utkjempe strategiske og taktiske slag der de vinner i sluttresultatrundene (som er de som teller).

←

Sier ikke at det gir status blant menn å være uttrykksløs. Jeg sa at det blir ofte sett ned på å vise følelser som at det er et svakhetstegn. Ofte, ikke alltid!

Og ville bare nevne at det ikke er en kamp mellom kjønnene, hvem som er flinkest eller ikke. Noen viser emosjoner tydelig, andre er mer utydelige.

Det gjør deg hverken bedre eller dårligere som menneske.

Det et imidlertid kan gjøre er forskjell på er i hvilken rolle man er.

Endret 4. februar 2007 av speedbird

[Gjest Gjest 1]

Det et imidlertid kan gjøre er forskjell på er i hvilken rolle man er.

←

Betyr det at du ser for deg at jo høyere opp i lederhierarkiet man befinner seg, desto bedre er det å være vanskelig å lese?

Jeg trodde nemlig det var motsatt, uavhengig av kjønn. En leder forventes å kunne være forutsigbar og lett å kjenne, samtidig som den naturlig nok legger langsiktige strategier med utfall som ikke alle og enhver kunne ha forutsett.

Selv om man kjenner en leder og lett kan lese ham i hverdagen på jobb, betyr ikke det at h*n ikke får til resultater? Og hvis man får til resultater og attpåtil blir likt fordi man er lett å lese, hva er problemet for enkelte menn da?

Jeg forventer ikke at du skal kunne svare på dette men kanskje du har noen betraktninger/generaliseringer på det i og med at du nevnte det mannlige momentet?

Endret 4. februar 2007 av Gjest 1

[Supraspinatus]

Betyr det at du ser for deg at jo høyere opp i lederhierarkiet man befinner seg, desto bedre er det å være vanskelig å lese?

Jeg trodde nemlig det var motsatt, uavhengig av kjønn. En leder forventes å kunne være forutsigbar og lett å kjenne, samtidig som den naturlig nok legger langsiktige strategier med utfall som ikke alle og enhver kunne ha forutsett.

Selv om man kjenner en leder og lett kan lese ham i hverdagen på jobb, betyr ikke det at h*n ikke får til resultater? Og hvis man får til resultater og attpåtil blir likt fordi man er lett å lese, hva er problemet for enkelte menn da?

Jeg forventer ikke at du skal kunne svare på dette  men kanskje du har noen betraktninger/generaliseringer på det i og med at du nevnte det mannlige momentet?

←

Jeg sa aldri noe om lederhiarkiet. Og jeg skjønner ikke hvorfor du tror jeg mener at det er bedre å ikke la seg avlese, jeg sier bare at det er individuelt og ikke kjønnsbestemt.

Skal man koke det helt ned så er det i utgangspunktet to ting en leder skal gjøre.

- Utfør oppdraget

- Ta vare på dine menn

men det er en annen diskusjon.

Jeg kan ikke vite om det er et problem for enkelte menn, det å bli lest. Jeg sa at det er en allmenn generalisering at menn som viser følelser er svake. Men det er bare en delvis gjengivelse av sannheten, og trenger derfor ikke å være riktig.

Du overtolker det jeg sier du ... men det er greit

Endret 4. februar 2007 av speedbird

[Gjest Gjest 1]

Du overtolker det jeg sier du ... men det er greit

←

Ja, tydeligvis. Jeg ville vel prøve å komme nærmere og mer spesifikt inn på hva du kunne mene, uten at jeg lyktes med det.

Det er mye vi ikke vet noe om men som vi likevel synser, mener noe om og generaliserer over...

[Gjest =tentacle=]

Dette passer på Generell debatt, og ikke på Snikk Snakk, synes jeg.

Hvis noen sier til deg (bekjente) at de mener du er lett å lese, hva legger du i det?

Hva betyr det egentlig at noen er lettere å lese enn andre?

Er det positivt eller negativt?

Har noen synspunkt på dette? Selv har jeg ikke så veldig god forståelse av hva det kan bety...

←

Lett å lese: Enkelt å oppfatte hva slags stemning de er i, hvordan de reagerer emosjonelt, hvilke holdninger og tanker de sitter med i den gitte situasjonen osv.

Det beste er om man kan velge hvordan man vil fremstå i en situasjon hvor det er nødvendig, samtidig som man ikke blir fanget av et proft og følelsesnøytralt ytre og ikke klarer å spontant vise sine nærmeste hvordan en har det.

Jeg vet ikke hvordan jeg selv er, for å være helt ærlig.

[Gjest Eir]

Voksne mennesker? På hvilken måte da?

←

Litt usikker på hva du mener her, men ja, voksne mennesker kan også utnytte og spille på andres følelser.

[Gjesten29]

Litt usikker på hva du mener her, men ja, voksne mennesker kan også utnytte og spille på andres følelser.

←

Og dem skal man passe seg for

[Gjest Gjest 1]

Litt usikker på hva du mener her, men ja, voksne mennesker kan også utnytte og spille på andres følelser.

←

Til deg og Gjesten 29:

Side spor: jeg forstår og vet at voksne mennesker dessverre kan være lugubre og sleipe ved å utnytte andres følelser. Jeg stiller meg mer uforstående til om de tror de slipper unna med det.

De som en kanskje tror oppfører seg anstendig, og ikke gjør det likevel, får jo smekk tilbake. De som forstår sitt eget beste oppfører seg ordentlig. Hvis ikke går det bare ut over dem selv, tenker jeg...

Endret 5. februar 2007 av Gjest 1

[Gjest Allinara]

Jeg får ofte høre at jeg er lett å lese. Er nok det også, da jeg har en mimikk som sier det meste om hva jeg tenker i gitte situasjoner. Men det vil ikke si at jeg er lett å lese bestandig, eller at jeg er enkel eller dum. Ble nesten fornærma her nå

I uttrykket "lett å lese" legger jeg at det er lett å se hva jeg føler/tenker. F.eks.har jeg ikke pokerfjes, og det vises med hele ansiktet når jeg blir glad, lei meg, trist, lykkelig osv. Men denne mimikken sier jo ikke alt om meg, men om den spontane reaksjonen jeg har i noen situasjoner.

Jeg tror ikke jeg er kjedelig, grunn og enkel selv om jeg kan være lett å lese. Har vel mere med at jeg er åpen, ærlig, naiv og godtroende å gjøre. (naiv og godtroende som i at jeg ikke er redd for hva andre tenker om meg, og tror bestandig det beste om alle andre). Da er man jo ikke redd for å vise følelser og ergo lettere å lese enn andre...tror jeg

[Gjest Frøken Titt]

Nei, jeg er ikke lett å lese, men mange tror jeg er det.

Ellers så forstår jeg ikke hvordan andre kan "lese" et annet menneske. Kan de ikke begynne med å lese bøker først?