Er du "lett å lese"?

[Gjest Gjest 1]

Dette passer på Generell debatt, og ikke på Snikk Snakk, synes jeg.

Hvis noen sier til deg (bekjente) at de mener du er lett å lese, hva legger du i det?

Hva betyr det egentlig at noen er lettere å lese enn andre?

Er det positivt eller negativt?

Har noen synspunkt på dette? Selv har jeg ikke så veldig god forståelse av hva det kan bety...

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror selv at jeg kan være lett å lese. Jeg opplever i hvert fall ofte at venner skjønner hvordan jeg har det selv om jeg ikke sier noe. Å være lett å lese tenker jeg på som i at det er lett å se hvordan en person har det uten at h*n forteller det. Noen er flinkere til å vise følelser enn andre og noen prøver kanskje å holde ting skjult.

[Gjest Gjest 1]

Jeg tror selv at jeg kan være lett å lese. Jeg opplever i hvert fall ofte at venner skjønner hvordan jeg har det selv om jeg ikke sier noe. Å være lett å lese tenker jeg på som i at det er lett å se hvordan en person har det uten at h*n forteller det. Noen er flinkere til å vise følelser enn andre og noen prøver kanskje å holde ting skjult.

←

Det får meg til å lure på om det ene er bedre enn det andre. Er det slik at det gir høyere status å skjule mest mulig? Jeg tenker ikke på å øse ut for andre (kolleger, bekjente, venner) hvordan man har det, men hva med folk som er lette å lese bare ved å se dem i sitt daglige virke: ville det være bedre for alle om de hadde klart å være vanskelige å lese?

Er det positivt eller negativt at folk er lette å lese? Både og? På hvilken måte?

[Frøken¤Fryd]

Jeg vet at jeg er vanskelig å lese, og jeg vet også at det ikke utelukkende er bare positivt.

I ordene "lett å lese" legger jeg det at det er lett å forstå hvordan personen har det eller hva en person mener uten at de sier stort om det.

[Gjest sitrus]

Jeg vet at jeg er vanskelig å lese, og jeg vet også at det ikke utelukkende er bare positivt.

I ordene "lett å lese" legger jeg det at det er lett å forstå hvordan personen har det eller hva en person mener uten at de sier stort om det.

←

Sånn tenker jeg også, og sånn er jeg - at jeg ikke alltid er så lett å lese. Det kan gjøre folk usikre, fordi man (jeg) ikke alltid viser hva jeg synes om en situasjon, dem e.l.. Jeg tenker lite over det til hverdags, jeg "er bare sånn", men av og til har jeg skjønt at noen har blitt frustrert eller fått feil oppfatning av meg.

[Gjest Gjesta]

Det kommer vel an på situasjonen om det er positivt eller negativt, tror jeg. Er man lett å lese blir kanskje omgivelsene tryggere på deg - de vet hvor de har deg og du virker kanskje mer ærlig? På den andre siden er det jo ikke alt som er like morsomt å "lese" hos andre heller

[Gjest Gjest 1]

Det kommer vel an på situasjonen om det er positivt eller negativt, tror jeg. Er man lett å lese blir kanskje omgivelsene tryggere på deg - de vet hvor de har deg og du virker kanskje mer ærlig? På den andre siden er det jo ikke alt som er like morsomt å "lese" hos andre heller 

←

Ja, sant. Men er det noe bedre å være vanskelig å lese? Hvordan oppfattes en person som er vanskelig å lese, foruten det som allerede er blitt sagt?

Bestemmer folk selv om de skal være lette eller vanskelige å lese eller kan en ikke styre det?

Endret 3. februar 2007 av Gjest 1

[Gjest Frk Åberg]

Med "lett å lese", tenker jeg at andre lett kan få en følelse av hva du tenker og føler ut fra hva du sier eller hvordan du oppfører deg, uten at du sier det direkte.

Jeg er visstnok veldig lett å lese i følge kjæreste og venner. Det står stort sett skrevet i ansiktet mitt når jeg er glad, uenig, sint osv. Jeg ser det som positivt, da jeg antar at omgivelsene blir trygge på meg av det. Jeg anser meg selv som en åpen person i forhold til folk jeg kjenner, og jeg liker selv å omgås folk jeg vil betegne som åpne.

Når det gjelder folk jeg ikke kjenner noe særlig, virker jeg nok mer reservert. Det syns jeg også er greit. Hvis jeg har en dårlig dag, ønsker jeg ikke at alle skal se det. Men det er veldig greit at de som jeg kjenner meg oppfatter det.

Så, ja, jeg ser det som positivt hvis det gjelder folk man kjenner.

[Gjest Gjest 1]

Jeg setter pris på de ulike svarene, takker for synspunktene hittil.

Jeg ble nemlig usikker på hvordan jeg skal tolke det når folk sier "lett å lese" / "vanskelig å lese".

[Gjest Eir]

Det får meg til å lure på om det ene er bedre enn det andre. Er det slik at det gir høyere status å skjule mest mulig?

←

Det har ingenting med status å gjøre, men selv foretrekker jeg å være vanskelig å lese, noe jeg visstnok også er. Ved å være for lett å lese åpner man også for at folk kan utnytte og spille på følelsene ens, og har man opplevd det noen ganger blir man litt paranoid.

Tror heller ikke man må være lett å lese for å få tillit fra andre. Selv er jeg som sagt en person som få klarer å lese, men jeg er flink til å lytte, og dermed er det mange som får tillit til meg, og betror seg til meg. Noen ganger får jeg følelsen av at de gjør det nettopp fordi jeg ikke sitter og øser ut av meg selv, men er mere opptatt av dem.

Men det ene er nok ikke bedre enn det andre, det er vel bare at man er forskjellige som personer, og foretrekker ulike ting.

[Gjest gjesta]

vet ikke

Endret 5. februar 2007 av Keiser James

[Gjest Gjest 1]

Ved å være for lett å lese åpner man også for at folk kan utnytte og spille på følelsene ens, og har man opplevd det noen ganger blir man litt paranoid.

←

Voksne mennesker? På hvilken måte da?

[Gjest Gjesta]

Ja, sant. Men er det noe bedre å være vanskelig å lese? Hvordan oppfattes en person som er vanskelig å lese, foruten det som allerede er blitt sagt?

Bestemmer folk selv om de skal være lette eller vanskelige å lese eller kan en ikke styre det?

←

Å være vanskelig å lese er kanskje det samme som å ha pokerfjes?

Om det er bedre å være vanskelig å lese? Hm, det må jo utvilsomt være fordeler med det. Hvis du f.eks vil skjule følelsene dine i situasjoner, for mange er jo stolthet viktig og da er det vel greit å kunne holde maska i enhver situasjon?

For meg blir det med å være lett/vanskelig å lese relatert til nonverbal kommunikasjon. Så hvis man er vanskelig å lese kan jo det bety at man ikke kommuniserer spesielt godt på denne måten og at man derfor kan framstå mindre troverdig eller at de rundt deg blir mer usikre på deg?

Jeg syns i allefall det er bedre å forholde seg til mennesker som er litt lette å lese og jeg blir mer usikker på de med pokerfjes.

[Gjest sitrus]

Det har vel ikke bare med pokerfjes å gjøre; jeg selv er f eks en elendig pokerspiller, og i situsjoner hvor jeg får skryt eller blir nervøs er jeg uten tvil veldig lett å lese. Hos meg så stikker det jeg ikke viser litt dypere, kanskje - hva jeg føler for folk, at jeg kanskje sier ting som ikke står helt i samsvar med det jeg mener (særlig spøker og sarkasmer...); det hender i hvert fall at noen (også blant de jeg kjenner ganske godt) blir usikre på hvor de har meg. Selv om jeg mener selv at de ikke trenger å være usikre - jeg oppfatter meg selv som lojal og egentlig oppriktig, men andre mener kanskje man bør være mer åpen.

Men man kan vel være både lett og vanskelig å lese på en gang, avhengig av hvorfor man er det og i hvilke situasjoner man beskytter seg selv.

[Gjest Pax]

Tja. Jeg har alltid i skolesammenheng vært den stille. Har derfor blitt lest som den sjenerte. Det er jeg ikke.

De som kjenner meg, leser meg godt. Andre varierer.

Selv er jeg flink til å lese andre. Dette fordi jeg er veldig oppmerksom på kroppspråk.

[Myrthel]

Jeg vet at jeg er vanskelig å lese, og jeg vet også at det ikke utelukkende er bare positivt.

I ordene "lett å lese" legger jeg det at det er lett å forstå hvordan personen har det eller hva en person mener uten at de sier stort om det.

←

[/quote

Jeg får alltid høre at jeg er vanskelig å lese. Men jeg tror også det er et slags "skall" jeg har rundt meg - nettopp for å beskytte meg. Jeg vil ikke at "alle"skal se at jeg er lei meg eller trist. Jeg "bruker" det også for å ikke vise andre at jeg ikke liker dem - det er en måte jeg føler er "grei oppførsel"....

I andre tilfeller kan jeg med vilje være lett å lese. Hvis jeg vil ha støtte i en vond situasjon feks. - eller at jeg VIL at noen skal se at jeg liker eller misliker dem.. (Jeg misliker ikke mange - får det nesten til å se ut sånn her..!! )

På denne måten "bruker" jeg ansiktet mitt bevist...Men noen klarer ikke å skjule sine følelser, uansett - og det "lyser" av dem hva de tenker og føler. Om dette er positivt eller negativt er vel opp til situasjonen....

Det er jo heller ikke pent eller godt å holde igjen følelser i alle situasjoner heller , så et godt svar på ditt spørsmål har jeg ikke. Vet bare at venninner som er veldig åpne og lette å lese - ergrer seg over det selv - mens vi som er vanskelige å lese da heller får høre at vi er kalde og følesesløse. (selvom ikke dette stemmer) Jeg har mer enn en gang fått høre at jeg er så hard....for "jeg viser deg ikke at du sårer meg" - men ingen vet hvordan jeg har det inni meg..........

[Gjest sitrus]

Kom på en ting til - om man er lett å lese er man kanskje ganske entydig og klar i kommunikasjonen, i motsetning til om man sier eller gjør ting som kan tolkes i flere retninger, er dobbeltbunnet o.l?

[Spire]

Selv hadde jeg vært en elendig pokerspiller. Er i følge andre fryktelig lett å lese, stort sett synes jeg det er positivt, men det kan være negativt også... blant annet er jeg redd for at personer jeg ikke har særlig kjemi med, merker at jeg ikke liker dem med en gang

←

Sånn har jeg det også... Vennene mine sier alltid at jeg er som en åpen bok - på både godt og vondt. Jeg har f.eks. svært vanskelig med å skjule min følelser hvis noen sier (etter min mening) dumme ting. Dette skjer ofte uten at jeg mener å demonstrere og blir (selvfølgelig) ikke alltid tatt like godt imot av de det går utover...

Like barn leker ofte best, og jeg kjenner at jeg ofte har vanskelig med å forholde meg til mennesker jeg ikke klarer å lese. Det er skjelden jeg støter på slike, for de fleste bruker bevisst og ubevisst kroppsspråket, noe som jo er universelt og som oftest lett å tyde.

Endret 3. februar 2007 av Spire

[Gjest Gjest 1]

Jeg har en venninne som ikke er så lett å lese for hun viser det ikke i ansiktsuttrykk hva hun egentlig føler. Det kan vise seg at hun ble trist eller opprørt over noe men at jeg ikke forsto det før lenge etterpå hvis hun tilfeldigvis sier det. Jeg kjenner flere der jeg må spørre og hale ting ut av dem ellers ville de ikke he kommet med det av seg selv.

Jeg synes det er vanskelig å tolke personer som ikke viser hva de mener eller tenker/føler. Det kan jo hende at personer som står dem veldig nær automatisk vet hva de tenker.

På jobb finnes det også en del personer som en ikke kan lese så godt, spesielt en, han er fullstendig uttrykksløs. Andre igjen er det lett å lese, for en vet hvor en har dem da de er ganske tydelige.

Endret 3. februar 2007 av Gjest 1

[Gjest Luci]

Av erfaring mener jeg at menneske som er lette å lese ikke har særlig dybde, og blir ganske raskt uintressante.

Det er bare noen få av mine nærmeste som klarer å lese meg. Og jeg blir somregel facsinert av mennesker som man må jobbe litt for å komme inn på.

Men min definisjon av å "lese mennesker" innebærer ikke kun å tolke ansiktsuttrykk og kroppsuttrykk, det er mer å avdekke lag av en person. Hvis jeg kjenner en person ut og inn etter kort tid, har h*n rett og slett ikke så mange lag, og er dermed tilsvarende enkel..