Fobi / angst ?

[Nicky B]

Å hjelp! Nå trenger jeg litt gode råd og tips. Klarer ikke puste ordentlig.

Jeg er livredd for å kjøre bil! Jeg kan kjøre til og fra jobb, hente/ bringe i barnehagen og generell kjøring i kommunen her jeg bor og nabokommunene. Men det er på småsteder, hvor det knapt bor en håndfull mennesker.

Kjøring i store byer og større, ukjente områder? Totalt uaktuelt. Jeg får pusteproblemer, blir kvalm, begynner å gråte og alt bare knyter seg. Jeg er virkelig livredd.

Er nå en snau måned ut i ny jobb hvor jeg helst bør kjøre en del selv, men i stedet så bruker jeg dobbelt så lang tid på å koordinere buss og tog. Men det er ikke alltid så enkelt å få logistikken til å gå opp og nå må jeg ut å kjøre rundt omkring Østfold. Denne turen (og alle andre fremtidige turer) ødelegger hele hverdagen min! Jeg får ikke sove om natten og klarer ikke tenke på annet enn dette (for meg) uoverkommelige problemet. Mannen min skjønner ikke hva som er problemet og det gjør vel i teorien ikke jeg heller, annet enn at alt låser seg og jeg føler jeg blir hysterisk. Jeg er da ingen trygg sjåfør under disse omstendighetene!?!

Nå blir jeg helt på gråten bare av å skrive dette og aner ikke hvordan jeg skal gripe dette an… Er vanligvis (syns jeg selv) ganske oppegående og burde kunne takle dette, men hvordan? Når alt låser seg, halsen snører seg sammen, magen blir urolig og jeg orker ikke spise noe særlig…?

[Gjest sitrus]

Du har ikke mulighet til å trene deg opp gradivs ved å kjøre i ukjente områder, sånn litt etter litt?

Ellers bør du kanskje oppsøke lege og få en henvisning, det går an å jobbe med fobier og angst, men det er vanskelig å gjøre det selv.

[Gjest Gjest]

Det er et kjent problem men kanskje ikke så mye satt fokus på. Jeg vet om flere som kjører trygt på småsteder der de er kjent, men som nekter å kjøre i mer urbane strøk fordi de føler seg usikre og derfor unngår det.

Jeg er en av dem som ikke kjører inn til en fremmed by eller større byer, men jeg slipper det for jeg har ikke en jobb som krever det av meg.

Snakk med legen din eller/og arbeidsgiver. Kanskje du kan få en annen stilling som ikke setter slike krav til deg?

[Nilde]

HAr akkurat samme problemet! Bilfobi.Prøvd å kjøre med min mann forsøkt å sette meg i bilen og bare kjøre, men har gått inn igjen etter å ha snudd bilen. Jeg kjører noe nå, og for meg er et stor gjennombrudd. Har bodd 7 år i Oslo og for første gang har jeg kjørt og besøkt foreldrene mine som bor 8 mil utenfor. Normalt ville jeg tatt toget, selv om jeg har hatt en bil til bruk. Bare det å pakke sammen en to åring med barnevogn og klær for en uke er veldig tungvingt på tog, men bil var aldri noe alternativ. Så forsøkte jeg hypnose og jeg tok en kjøretime med en kjørelærer fordi jeg måtte få en bekreftelse på at jeg kunne kjøre (kjøretimen var bortkastet penger, jeg kan jo kjøre)! Men hypnose hjalp. Jeg kjører fortsatt ikke i sentrum, men kan fint kjøre ut på e18 og besøke foreldre/venninner/hente i barnehage. Jeg er ikke kvitt fobien,den har sluppet taket noe og jeg klarer å leve med den. Jeg jubler forsatt ikke over at jeg må kjøre av og til, men nå klarer jeg faktisk å komme meg lengre enn gårdsplassen. Jeg følte meg komplett idiot for ingen skjønte at for meg var det ektremt ubehagelig å kjøre bil. Jeg klarte rett og slett ikke. Ingen skjønte at jeg kunne ha angst for noe så tåpelig, jeg hadde jo fint klart å ta lappen og har hatt den i 11 år. Vil du vite mer så kan du sende meg en PM.

[Gjest Frk Åberg]

Snakk med legen din eller/og arbeidsgiver. Kanskje du kan få en annen stilling som ikke setter slike krav til deg?

←

Jeg må si jeg syns det siste er en dårlig løsning. Én ting er å være redd for løver, noe man ikke trenger å forholde seg til i hverdagen. Det å kunne kjøre på større steder er tross alt noe som er greit å kunne, og det kan påvirke hverdagen ganske mye.

Men det er altså hjelp å få mot fobier, og det kan gå ganske greit å behandle. Snakk med fastlegen, som kan henvise deg videre til noen (selv om det kan ta tid). Å ungå problemet opprettholder det bare. Du må utsette deg for det du er redd for for å komme over det. Psykologer driver med gradvis eksponering, f.eks. ved først å snakke om det, og så gradvis utsette deg for situasjonen.

[Menninni]

jeg føler med deg. jeg har ikke lappen men har lyst til å begynne å ta den til våren. men jeg prøver å øvelseskjøre med samboeren min innimellom men hver gang får jeg skikkelig angst og ønsker at jeg hadde et par valium tilgjengelig.

[Navnløs]

Jeg hadde lignende problem før. Tok godt over et halvt år fra jeg fikk lappen, til jeg turte å kjøre på motorveien og ukjente steder. Men så måtte jeg jo bare, og gradvis ble jeg tryggere på både veier og bilen. Det er jo sånn at de fleste veier er ganske like når man tenker etter. Det er asfalt og veier, mens det eneste som forandrer seg er omgivelsene. Det er flere hus, mindre hus, flere rundkjøringer etc. Men dette blir man jo vant til etterhvert.

Det eneste som hjelper er å øve seg. Rett og slett. Det hjelper ikke å utsette ting, å ta omveier både i hodet og i praksis fordi man blir nervøs og får angst. Da forverrer det seg bare ytterligere. Øvelse, øvelse, øvelse. Helt til man føler seg trygg nok.

Slitt med angst i flere år, ikke bare på dette området, og det er i hvert fall min erfaring at man bare må hoppe i det. Selv om det er grusomt vondt.

Lykke til!

[Nicky B]

Tusen takk for koselige svar alle sammen!!!! Det varmer!!!

Snakk med legen din eller/og arbeidsgiver. Kanskje du kan få en annen stilling som ikke setter slike krav til deg?

←

Det er fristende, men ikke et valg. Vil ikke la fobien få overtak heller...

HAr akkurat samme problemet! Bilfobi.Prøvd å kjøre med min mann forsøkt å sette meg i bilen og bare kjøre, men har gått inn igjen etter å ha snudd bilen. Jeg kjører noe nå, og for meg er et stor gjennombrudd. Har bodd 7 år i Oslo og for første gang har jeg kjørt og besøkt foreldrene mine som bor 8 mil utenfor. Normalt ville jeg tatt toget, selv om jeg har hatt en bil til bruk. Bare det å pakke sammen en to åring med barnevogn og klær for en uke er veldig tungvingt på tog, men bil var aldri noe alternativ. Så forsøkte jeg hypnose og jeg tok en kjøretime med en kjørelærer fordi jeg måtte få en bekreftelse på at jeg kunne kjøre (kjøretimen var bortkastet penger, jeg kan jo kjøre)! Men hypnose hjalp. Jeg kjører fortsatt ikke i sentrum, men kan fint kjøre ut på e18 og besøke foreldre/venninner/hente i barnehage. Jeg er ikke kvitt fobien,den har sluppet taket noe og jeg klarer å leve med den. Jeg jubler forsatt ikke over at jeg må kjøre av og til, men nå klarer jeg faktisk å komme meg lengre enn gårdsplassen. Jeg følte meg komplett idiot for ingen skjønte at for meg var det ektremt ubehagelig å kjøre bil. Jeg klarte rett og slett ikke. Ingen skjønte at jeg kunne ha angst for noe så tåpelig, jeg hadde jo fint klart å ta lappen og har hatt den i 11 år.  Vil du vite mer så kan du sende meg en PM.

←

Så flink du er! Vil bli så flink jeg og!

Det er jo sånn at de fleste veier er ganske like når man tenker etter. Det er asfalt og veier, mens det eneste som forandrer seg er omgivelsene. Det er flere hus, mindre hus, flere rundkjøringer etc. Men dette blir man jo vant til etterhvert.

Det eneste som hjelper er å øve seg. Rett og slett. Det hjelper ikke å utsette ting, å ta omveier både i hodet og i praksis fordi man blir nervøs og får angst. Da forverrer det seg bare ytterligere. Øvelse, øvelse, øvelse. Helt til man føler seg trygg nok.

←

Du har så rett! Det er jo bare omgivelsene som endrer seg... Får se om jeg får med meg mannen på en lengre tur i morgen. Magen vrenger seg bare ved tanken, men dette er et problem som biter meg noe grundig i rompa.

I alle jobber jeg har vært i hittil, har det vist seg å bli en del kjøring. Og på forrige jobben ble det et skikkelig stort problem og jeg fikk en mindre stilling på grunn av det. Trodde jeg skulle slippe unna i min nye jobb, men der er det desto mer kjøring.

Jeg har en teori om at man blir utsatt for de tingene man må lære seg å takle gang på gang helt til man gjør noe med det. Og nå har denne kjøringa vært et problem for lenge...Men, arg. Blir kvalm ved tanken...

[Gjest Frk Åberg]

Det høres hvertfall ut som du har den rette innstillingen til å overvinne det

[reiseglad]

Da jeg hadde nytt sertifikat og var usikker på alt, så begynte jeg med å kjøre rundt på søndagsmorgenen, i 8-9 tida. Da var det lite trafikk, og det gjorde at jeg turte å utfordre meg selv i trafikken. Nå kjører jeg gjerne i egen by, men gjør det helst ikke i større, ukjente byer, ennå......

Men søndagsmorgen er kanskje den tida det er minst trafikk å forholde seg til, slik at man tørr prøve....

Lykke til ialle fall!

[Nilde]

Da jeg hadde nytt sertifikat og var usikker på alt, så begynte jeg med å kjøre rundt på søndagsmorgenen, i 8-9 tida. Da var det lite trafikk, og det gjorde at jeg turte å utfordre meg selv i trafikken. Nå kjører jeg gjerne i egen by, men gjør det helst ikke i større, ukjente byer, ennå......

Men søndagsmorgen er kanskje den tida det er minst trafikk å forholde seg til, slik at man tørr prøve....

Lykke til ialle fall!

←

Dette er et godt forslag!! jeg begynte å kjøre på natten. Tenkte meg ut en liten ruten før jeg dro og kjørte den midt på natta bare for å komme litt i gang. Endte med at jeg kjørte ruten 2 ganger og gjorde den om slik at jeg gikk over den grensen jeg hadde satt meg. Det føltes godt