Devana Skrevet 29. januar 2007 #1 Skrevet 29. januar 2007 Hva slags behandlingsalternativer har man hvis man har fått depresjon? Utenom medisinering.
Solskinnsbolla Skrevet 29. januar 2007 #2 Skrevet 29. januar 2007 jeg kan svare det jeg veit/tror: Lysbehandling trim(alt fra gåturer i dagslys, svømming, yoga/meditasjon...) regulering/endring av kosten kosttilskudd samtaleterapi dramaterapi kunstterapi var det dette du lurte på?
Devana Skrevet 29. januar 2007 Forfatter #3 Skrevet 29. januar 2007 jeg kan svare det jeg veit/tror: Lysbehandling trim(alt fra gåturer i dagslys, svømming, yoga/meditasjon...) regulering/endring av kosten kosttilskudd samtaleterapi dramaterapi kunstterapi var det dette du lurte på? ← Ja, takk for svar
Solskinnsbolla Skrevet 29. januar 2007 #4 Skrevet 29. januar 2007 ... og sosial omgang med andre! det er nok det siste en orker/ønsker når man er deprimert, men man går fort fra dårlig til verre, hvis man tillater seg selv å bli isolert fra omverdenen... "Eg blir til meg, i møte med deg" som Bjørn Eidsvåg sier...
Gjest Frk Åberg Skrevet 29. januar 2007 #6 Skrevet 29. januar 2007 Samtaleterapi er den vanligste behandlingen utenom medisinering. Det er også ting man kan gjøre på egenhånd, i tillegg. En del syns det hjelper å trene eller i det minste å komme seg ut og gå tur. Det er også lurt å ikke isolere seg for mye, da man gjerne blir sittende inne og gruble mer enn hva som lurt er. Hvis man har søvnproblemer, fins det også råd for det.
Moshy Skrevet 29. januar 2007 #7 Skrevet 29. januar 2007 Hei! Det finnes uendelig mange behandlinger som har bevist effekt mot depresjon. En av de mest effektive er derimot kognitiv terapi, som psykologer som regel er eksperter på. Be om henvisning til psykolog via legen din, eller be legen om å henvise deg til psykiatrisk sykepleier mens du venter på psykolog. Se artikkel på kvinneguiden.no nå om hvordan du får hjelp for psykiske lidelser Ps. Spis masse omega 3, tren kondisjon og få masse dagslys i tillegg.
Gjest Pax Skrevet 29. januar 2007 #8 Skrevet 29. januar 2007 Jeg får nytte av å skrive ned de negative tankene. Funker bra for meg, men ikke for alle. Eventuelt kan du gjøre motsatt: Skrive ned de tingene du er glad for. Hver dag.
Gjest Gjesta Skrevet 29. januar 2007 #9 Skrevet 29. januar 2007 ECT-behandling (elektrosjokk). Men da tror jeg depresjonen må være såpass alvorlig at andre alternativer (medisinering) har vært forsøkt uten hell.
Gjest Maksprell Skrevet 29. januar 2007 #10 Skrevet 29. januar 2007 ECT-behandling (elektrosjokk). Men da tror jeg depresjonen må være såpass alvorlig at andre alternativer (medisinering) har vært forsøkt uten hell. ← Shaize,driver man med slik behandling fremdeles??
Gjest Gjesta Skrevet 30. januar 2007 #11 Skrevet 30. januar 2007 Shaize,driver man med slik behandling fremdeles?? ← Ja, men det fungerer ikke som på film da . Man får full narkose og våkner opp med litt hodepine og korttidshukommelsen er på tur, men det går raskt over. ECT-behandling regnes faktisk som en relativt ufarlig behandling (det er alltid fare forbundet med narkose da) med få bivirkninger, og gis derfor ofte til eldre mennesker som tåler medisiner dårlig. Jeg fikk denne behandlingen for 2 år siden og gikk fra å være dypt deprimert til frisk i løpet av en uke. Da hadde jeg brukt diverse medisiner (antidepressiva bl.a.) i årevis uten de helt store resultatene, så dette var helt riktig behandling for meg. Den gjorde det mulig for meg å komme bort fra uføretrygd og ut i fullt arbeid, noe jeg aldri hadde trodd at ville skje, så jeg personlig er overlykkelig for at denne behandlingen fortsatt brukes .
LilleMy28 Skrevet 30. januar 2007 #12 Skrevet 30. januar 2007 Trening og samtaleterapi/kognitiv terapi. Piller gjorde meg bare likegyldig, samtaler med lege (han var flinkere enn psykologen jeg fikk tildelt) hjalp meg å se faretegnene tidligere og derfor søke hjelp tidligere. Trening hjelper utrolig masse, blir så positiv at det nesten er kvalmt Ellers har redningen min vært å være åpen med familien og vennene mine og fortalt de hva de skal se etter og hvordan de skal takle meg når jeg er på vei ned. Og de to små kattepusene mine hjelper mye, de svikter meg aldri og er kjempeflinke til å løfte humøret mitt.
Devana Skrevet 30. januar 2007 Forfatter #13 Skrevet 30. januar 2007 Takk for mange fine svar. Jeg lurer litt på om jeg har en depresjon, og fastlegen mistenker også dette og tilbød meg piller. Men jeg er ikke typen til å ta sånne piller, spesielt siden jeg ikke er lei meg i den forstand. Jeg er småsyk hele tiden uten at legene finner noe på prøver, og sliter med døgnrytmen min og søvn. Jeg svømmer to ganger i uka og får endel trening ut av det, men føler meg like energiløs og sliten...
Gjest Gjest_Augustbrud -06_* Skrevet 30. januar 2007 #14 Skrevet 30. januar 2007 Hei du Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg var deprimert i ca. 1/2 år før jeg skjønte det selv. Jeg festet mye, var veldig ubeslutsom og såret de jeg var mest glad i uten at jeg selv var klar over det. Jeg kom med et lite nødrop og foreldrene mine tvang meg til legen i en alder av 21. Henvisning til psykolog var selvfølgelig uaktuelt, da du nærmest må være død først. Fikk beskjed om at det var 2 års ventetid. Jeg var VELDIG skeptisk til medisiner, men gikk med på en kur på 3 måneder. Fikk Zoloft. Det fungerte overraskende bra! Jeg merket jo ikke at jeg gikk på dem, fikk ikke lykkerus eller noe, men hverdagen ble liksom litt enklere, det hjalp meg og få et bedre perspektiv på ting. Jeg kan veldig godt anbefale Zoloft, men jeg ville vært innstilt på at det bare er for en liten periode. En kan visst lett bli avhengig, hvis en bruker over lengre tid. Vær åpen med dine nærmeste, slik at de tåler litt ekstra av deg i denne vanskelige perioden. Lykke til
Gjest Gjest Skrevet 30. januar 2007 #15 Skrevet 30. januar 2007 Det er jo en form for medisin, men jeg har svært god erafring med johannesurt. Den har svært lite bivirkninger i forhold til det som er vanlig for kategorien, og blir brukt endel i Tyskland. Største problemet for min del har vært at jeg må være obs med solbriller ol pga at det er en viss fare for at øynene blir mer lysømfindtlige (dette gjør også at lysbehandling ikke kan kombineres med johannesurt), ellers har jeg ikke merket stort etter innkjøringsfasen som tok ca 3 uker. Så om du ikke går på andre medisiner (inkludert hormonprevensjon, HIV medisiner og en rekke andre, jeg har ikke alt i hodet nå), så kan det være verdt å vurdere det.
India Skrevet 31. januar 2007 #16 Skrevet 31. januar 2007 Hei du Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg var deprimert i ca. 1/2 år før jeg skjønte det selv. Jeg festet mye, var veldig ubeslutsom og såret de jeg var mest glad i uten at jeg selv var klar over det. Jeg kom med et lite nødrop og foreldrene mine tvang meg til legen i en alder av 21. Henvisning til psykolog var selvfølgelig uaktuelt, da du nærmest må være død først. Fikk beskjed om at det var 2 års ventetid. Jeg var VELDIG skeptisk til medisiner, men gikk med på en kur på 3 måneder. Fikk Zoloft. Det fungerte overraskende bra! Jeg merket jo ikke at jeg gikk på dem, fikk ikke lykkerus eller noe, men hverdagen ble liksom litt enklere, det hjalp meg og få et bedre perspektiv på ting. Jeg kan veldig godt anbefale Zoloft, men jeg ville vært innstilt på at det bare er for en liten periode. En kan visst lett bli avhengig, hvis en bruker over lengre tid. Vær åpen med dine nærmeste, slik at de tåler litt ekstra av deg i denne vanskelige perioden. Lykke til ← hei.. jeg bruker også zoloft mot angst og depresjon. har brukt de i et halvt år.. hvor lenge har du brukt de? hvis du har sluttet,hvordan var det å slutte?
Gjest Gjest_Augustbrud -06_* Skrevet 1. februar 2007 #17 Skrevet 1. februar 2007 Heisann Da jeg brukte zoloft varte en kur 3 måneder. Siden jeg i utgangspunktet var skeptisk til medisinering, bestemte jeg meg for at jeg kun skulle ha en kur. Jeg vet ikke om dette hjalp meg, men det var ingen problem å slutte. Jeg fikk veldig mye støtte og fikk "orden" på meg selv i løpet av de 3 månedene. Hvis jeg ikke hadde vært innstilt på å slutte, kunne jeg nok glatt ha fortsatt. Men har som sagt hørt at zoloft er veldig avhengighetsskapende. Lykke til
India Skrevet 2. februar 2007 #18 Skrevet 2. februar 2007 Heisann Da jeg brukte zoloft varte en kur 3 måneder. Siden jeg i utgangspunktet var skeptisk til medisinering, bestemte jeg meg for at jeg kun skulle ha en kur. Jeg vet ikke om dette hjalp meg, men det var ingen problem å slutte. Jeg fikk veldig mye støtte og fikk "orden" på meg selv i løpet av de 3 månedene. Hvis jeg ikke hadde vært innstilt på å slutte, kunne jeg nok glatt ha fortsatt. Men har som sagt hørt at zoloft er veldig avhengighetsskapende. Lykke til ← ja det er nok veldig avhengighetsskapende. det er jo farlig å slutte tvert med de. man må jo trappe ned over lang tid og i samarbeid med legen..
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå