Gå til innhold

Kjære farfar


Anglofil

Anbefalte innlegg

Kjære farfar.

Jeg kjente deg aldri for det du var, du har alltid lidd av demens og parkinsons mens jeg har levd. Jeg trodde heller ikke at jeg skulle føle så mye, men det gjør jeg. Vet ikke helt om jeg skal gråte eller ikke, jeg vet ikke hva som skjer nå, alt flyter ut. Men jeg håper at dine lidelser er over og at du sover trygt der oppe i himmelen.

Hilsen ditt barnebarn Yvonne.

Endret av yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har en 16-åring som savner sin bestefar veldig! :klem: til deg Yvonne - jeg ser deg som ei flott jente!

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

en stor :klem: til deg..

jeg mistet farfaren min da jeg var 14.. han var som en reservefar for meg, utrolig tungt..

Har nå en mormor igjen som knapt kjenner meg igjen.. utrolig vondt..

Men man lærer å leve med det.. det er lov å sørge, det er lov å gråte.. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk, trist å høre om farmoren din. Og farfaren din selvsagt. :klem:

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er naturlig å sørge, Yvonne. Du sørger vel kanskje også veldig mye over det som du aldri har fått hatt sammen med farfaren din?

Husker da vår eldste sønn var 5-6 år, da hadde han en periode hvor han gråt over farfaren sin, som døde mange år før han ble født. Han syntes det var så fælt at han aldri hadde kjent ham.

Sender varme klemmer! Du er ei god jente, Yvonne. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du har nok rett i det. Det blir litt slik som med bestemor og onkelen min. De døde før jeg ble født, men jeg blir alltid trist når jeg tenker på det. Nå har jeg bare bestefar og farmor igjen, noe jeg er veldig glad for selvsagt.

Takk Væren for fine ord. Dere alle har vært så flinke, må bare få si det. :klem:

Mvh Yvonne :heiajente:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Takk Elize. Det er rart at det allerede har gått ett år. Tida går så altfor fort. Heldigvis klarer farmor seg bra - og det er en stor lettelse. Valgte å ta meg fri fra studiene i fjor for å bare være med henne og jeg tror det var veldig bra for oss begge.

I går ble bestefar lagt inn på sykehuset for en rutinemessig operasjon, altså ingenting alvorlig. Men fordi han led av en svært alvorlig sykdom som ung, ble operasjonen svært dramatisk. Han hadde en periode lav puls og holdt nesten på å dø. Det satte en støkk i meg, for han "overlever alt". Han har alltid vært der og vi har et mye nærere forhold enn jeg hadde til farfar (mye fordi bestefar er yngre og mye sprekere, samt klar i toppen). Det virker heldigvis som det går bra, men kjenner meg litt "redd" akkurat nå.

Mvh Yvonne :duskedame:

Endret av Yvonne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det gjest. Ja, det går heldigvis mye bedre og han er på bedringens vei. :)

Mvh Yvonne :duskedame:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...