Hva forstår dyr egentlig?

[Gjest lazuli]

Jeg syns det som snakkes om i denne tråden er utrolig spennende, holder på å lese en bok om det akkurat nå, som jeg vil anbefale dere som er interessert i dette. Den heter "Uforklarlige krefter hos dyr - om hunder som vet når eieren kommer hjem og andre dyrs sterke bånd til mennesker" av Rupert Sheldrake, som har forsket mye på dette. Veldig interessant lesning!!

←

Takk for tipset, den må jeg nok lese når jeg får tid

[Gjest lazuli]

Når jeg var lei meg, så kom hun alltid for å trøste, på en måte som hun ikke gjorde til vanlig.

←

Glemte dette i siste innlegg. Det er akkurat det som ikke kan forklares ved hjelp av hva dyret måtte ha lært seg, eller har egenskaper til, som er verdt å reflektere over Mange skriver om det her og det er spennende å lese

Endret 28. januar 2007 av lazuli

[Gjest Lizzi]

Reaksjon i samsvar med eieren`s da mon tro 

←

Det kan du godt si, uten at jeg går fysisk til verks

[lille_mei]

Dette var interesant og jeg vil dytte den opp litt for å få høre flere episoder..

[girlypai]

jeg vil gjerne snu spørsmålet. hva forstår mennesker egentlig?

hvis man blir litt mer bevist hundens atferd vil man se så uuutrolig mange væremåter. ikke bare de vanlige redd og oppspilt. men dyr har så mange verbale utrykk som vi ofte ikke legger merke til. feks at stillingen på halen sier i hva slags humør hunden er i. den står ikke bare enten opp eller ned. og dette kommuniserer den til andre dyr for å fortelle. og hvis noe oppleves som ubehagelig for hunden, så ser den gjerne på eieren (akkuratt som barn gjør på voksne) for å se om det var noe farlig. den ser etter vår reaksjon.

har lest endel om hundens kommunikasjon og atferd psykologi. utrolig spennende!

og derfor blir jeg litt irritert og sukker for meg selv når mennesker hevder bastant at dyr eier verken følelser eller stor forståelse.

[Gjest Gjest_minnie_*]

-hadde en nydelig liten pusegutt for noen år siden. så ble det bestemt av min mor at han måtte avlives tre dager senere. de tre siste nettene sov han på hodeputa mi hvilket han aldri hadde gjort før...

-en annen gang hadde pusemor fått et lite kull kattunger, en beholdt vi, en ble gitt bort og da den siste skulle gies bort ble han kjempedårlig når han som skulle ha den kom for å hente den. han kasta opp flere ganger fordi han visste at han skulle flytte fra familien sin...

-jeg var for liten til å huske dette selv, men mine to eldre søsken fortalte om da vi var små og vi hadde en søt pusefrøken, når vi var lei oss og gråt kom hun og trøstet oss...

-historie fra syttitallet, lenge før jeg ble født, mine foreldre ville ikke ha katten lenger og kjørte den opp på fjellet og satte den fra seg. 3 måneder senere kom hun tilbake og banket på døra

"elsker katter...."

[Gjest MB]

Hunden min veit når jeg er lei meg eller når jeg er syk. Han er veldig lekete av seg vanligvis, og er jeg syk så ligger han på magen min helt oppi meg og "passer" på meg. Er jeg lei meg kommer han bort og knuffer snuta i armen min, koser jeg han da hopper han opp på fanget mitt, nusser meg et par ganger i annsiktet før han legger seg ned.

Dette er hver eneste gang.

Når jeg er sliten ligger han alltid i sofaen sammen med meg, bare i andre enden og sover. Han skjønner det at jeg ikke orker å leke

Han ligger og sover ved beina mine nå Vi skal snart i senga å sove

Han er også veldig flink til å se hvem mennesker jeg ikke liker. Møtte her om dagen på en kar som slo meg ned uten grunn en gang. Vært i rettsak med han ogsånt. Vi sier hei innimellom. Han kom bort for å klappe bikkja, og jo nermere han kom, jo mer bjeffa bikkja. Han bare sto og bjeffa på han, og stellte seg forran beina mine. Han har gjort dette 3 ganger før.

Store barske hunden min på 34cm og 6 kg ^^

[Gjest Gjest_minnie_*]

jeg og venninna mi gikk tur i skogen sammen med hunden hennes. hunden gikk foran oss på stien. venninna mi observerte heldigvis dette; plutselig stoppa hunden og fikk et uttrykk av avsky i fjeset sitt. vi ble litt på vakt og lurte på hva hun hadde oppdaget! så vi gikk forsiktig framover og jaggu lå det ikke en hoggorm midt på stien :s om ikke hunden hadde oppdaget den så hadde vi kanskje tråkket på ormen, venninna mi hadde jo kort shorts og bare ben og lave joggesko...

[Gjest LanaLane]

Min ene fosterpus kommer alltid for å trøste når jeg er lei meg. Han gir seg ikke, men kommer bort til meg og snuser og skraper på meg. Han pleier aldri å være sånn ellers, men han skal på død og liv ligge i fanget mitt og han lar meg løfte ham opp og kose med ham selv om han HATER det.

Tror dyr kan fange opp stemninger og reagere på dem, akkurat som spedbarn(nei, jeg likestiller dem ikke).

[Gjest virvelvind]

Jeg husker en gang jeg hadde utrolige smerter i magen. Da kom katten til min mor, som aldri har vært noen kosepus, å la seg ovr magen min. Hun lå der helt til jeg ikke hadde vondt lengre. Kan selvfølgelig ha vært tilfeldig, men jeg synes det var fint likevel

[Gjest dob]

nei selvsagt ikke. katter er mye smartere enn spedbarn!

[Gjest L_C]

Svarer til innlegg på side 2 om hunder som ikke vil ut i styggvær. Selvsagt finnes det!

Jeg har to dvergpinschere. De har kort pels. Regner det og blåser en dag, må regne med å streve fælt for å overbevise de om å bli med på tur. Spesielt den ene tispa mi setter seg veldig imot tur i styggvær. Man kan se på hele henne at hun hater regn. Ørene legges flatt bakover og hun får en lutende holdning.

Og når jeg er sint og krangler med samboeren min går den samme tispa og gjemmer seg på soverommet. Hun liker ikke at jeg er sur i det heletatt stakkars. Det er slik at jeg tar meg kraftig sammen for å unngå å heve stemmen for at hun ikke skal bli lei seg/redd...

[angie]

Jeg har en liten historie..

Den minste pusen min hadde klatret opp i et tre. Ikke så langt opp, men han kom seg ikke ned. "Storebroren" hans fulgte med på ham mens han prøvde å komme seg ned. Til slutt begynte han å mjaue, var vel lei å være oppe i treet Ikke at han hadde vært der så lenge, bare noen minutter.

Da "storebroren" hans hørte ham mjaue, klatret han opp i treet til ham og "viste" ham hvordan han skulle komme seg ned. Og vips, så var begge pusene nede

En morsom historie, synes jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg har en liten historie..

Den minste pusen min hadde klatret opp i et tre. Ikke så langt opp, men han kom seg ikke ned. "Storebroren" hans fulgte med på ham mens han prøvde å komme seg ned. Til slutt begynte han å mjaue, var vel lei å være oppe i treet Ikke at han hadde vært der så lenge, bare noen minutter.

Da "storebroren" hans hørte ham mjaue, klatret han opp i treet til ham og "viste" ham hvordan han skulle komme seg ned. Og vips, så var begge pusene nede

En morsom historie, synes jeg.

Dyr er så fine. :rødme:

[Gjest Gjest]

Jeg husker en gang jeg hadde utrolige smerter i magen. Da kom katten til min mor, som aldri har vært noen kosepus, å la seg ovr magen min. Hun lå der helt til jeg ikke hadde vondt lengre. Kan selvfølgelig ha vært tilfeldig, men jeg synes det var fint likevel

It's the Snåsacat?

Rofl!