Hva forstår dyr egentlig?

[Gjest Eir]

Det å tilegne et dyr menneskelige egenskaper var jeg borti for noen år siden. Hundens eier påsto at hunden ikke ville gå tur fordi det regnet!

←

Hva har det med menneskelige egenskaper å gjøre? Bikkja mi liker heller ikke å gå tur når det regner, sannsynligvis fordi hun misliker å bli våt og kald. Det er jo enkel, tillært adferd, bikkja har vært ute i regn tidligere, og fant det ubehagelig. Dermed vil den forbinde noe ubehagelig med regnvær, og snu i døra når den ser regn.

Ellers er jeg enig med som sier at vi mennesker er dyr vi også, og at vi har mer til felles med dyrene enn vi liker å tro. De er ofte flinkere enn oss til å lese kroppsspråk, siden det er deres primærspråk. Og angående hva dyr forstår av talespråk har jeg sett forskere anslå at en gjennomsnittlig hund kan rundt ett par hundre ord og forstår hva de innebærer, og at rundt 50 av disse kan være abstrakte begreper. Men dersom man begynner å bevisst lære inn ord kan man lære dem mye mere, en del førerhunder feks kan opptil flere tusen kommandoer.

[Gjest lazuli]

Hva har det med menneskelige egenskaper å gjøre? Bikkja mi liker heller ikke å gå tur når det regner, sannsynligvis fordi hun misliker å bli våt og kald. Det er jo enkel, tillært adferd, bikkja har vært ute i regn tidligere, og fant det ubehagelig. Dermed vil den forbinde noe ubehagelig med regnvær, og snu i døra når den ser regn.

Ellers er jeg enig med som sier at vi mennesker er dyr vi også, og at vi har mer til felles med dyrene enn vi liker å tro. De er ofte flinkere enn oss til å lese kroppsspråk, siden det er deres primærspråk. Og angående hva dyr forstår av talespråk har jeg sett forskere anslå at en gjennomsnittlig hund kan rundt ett par hundre ord og forstår hva de innebærer, og at rundt 50 av disse kan være abstrakte begreper. Men dersom man begynner å bevisst lære inn ord kan man lære dem mye mere, en del førerhunder feks kan opptil flere tusen kommandoer.

←

Poenget her var at hunden ikke fikk den mosjon den hadde behov for fordi eieren ikke ville ut i møkkaværet, men istedet for å inrømme egen latskap la hun det på hunden. Jeg skal ikke si at det alltid er tilfellet, men de aller aller fleste hunder fryder seg ved ved både fysisk og psykisk mosjon, og det uavhengig av været. Non-verbal kommunikasjon er også vårt primærspråk...vi har bare en liten andel av vår kommunikasjon i form av talespråk

[Gjest Eir]

Poenget her var at hunden ikke fikk den mosjon den hadde behov for fordi eieren ikke ville ut i møkkaværet, men istedet for å inrømme egen latskap la hun det på hunden.

←

Det er jo greit nok, og jeg regner med at du har rett i det du sier, siden du kjenner eieren også. Men det å ha en hund som ikke liker regn er ikke i seg selv noe som betyr at man tillegger den menneskelige egenskaper. At eiere overfører sine følelser på hunden uten å være klar over det ser man jo ofte, men som regel må man observere hund og eier sammen, for å finne ut om det er tilfelle for dem.

[monikabrx]

Poenget her var at hunden ikke fikk den mosjon den hadde behov for fordi eieren ikke ville ut i møkkaværet, men istedet for å inrømme egen latskap la hun det på hunden. Jeg skal ikke si at det alltid er tilfellet, men de aller aller fleste hunder fryder seg ved ved både fysisk og psykisk mosjon, og det uavhengig av været. Non-verbal kommunikasjon er også vårt primærspråk...vi har bare en liten andel av vår kommunikasjon i form av talespråk

←

Dette er tull....

Jeg vet om flere hunder som ikke vil ut i regnvær.

Hadde selv en shafer en gang, som snudde på trappa når det regnet.

Han ville absolutt ikke ut.

Han hoppet også over vanndammene for å ikke bli våt når det hadde sluttet å regne.

Mener du seriøst att hunder ikke kan fåretrekke eller misslike enkelte typer vær?

[Gjest lazuli]

Det er jo greit nok, og jeg regner med at du har rett i det du sier, siden du kjenner eieren også. Men det å ha en hund som ikke liker regn er ikke i seg selv noe som betyr at man tillegger den menneskelige egenskaper. At eiere overfører sine følelser på hunden uten å være klar over det ser man jo ofte, men som regel må man observere hund og eier sammen, for å finne ut om det er tilfelle for dem.

←

Dette er tull....

Jeg vet om flere hunder som ikke vil ut i regnvær.

Hadde selv en shafer en gang, som snudde på trappa når det regnet.

Han ville absolutt ikke ut.

Han hoppet også over vanndammene for å ikke bli våt når det hadde sluttet å regne.

Mener du seriøst att hunder ikke kan fåretrekke eller misslike enkelte typer vær?

←

De tilfellene jeg snakker om er der hvor eieren faktisk tilegner hunden/dyret holdningen de selv har, og som følge av det, manglende behovsdekning. Selvfølgelig kan et dyr mislike drittvær...det er vel helt vanlig å søke skydd for det. Mulig jeg formulerer meg på en uklar måte, men tror innleggene må tolkes i den konteksten de er skrevet i

[Gjest Lizzi]

Katta mi angrep og reiv sund baksida på ett Se & Hør i dag, og den bruker aldri gjøre sånn... Der var bilde av Gerd Liv Villa .

[Helen]

Jeg opplevde noe veldig merkelig med min hund. En kveld mens jeg var gravid, (jeg var 19 uker på vei) satt jeg i stresslessen og slappet av. Da kom hunden å begynte å lukte på magen min, den dunken snuten i magen flere ganger mens den snuste og snuste. Jeg fikk ikke hunden unna, hun kom igjen hele tiden. Mannen min reagerte også på dette for slik har hun aldri oppført seg før.

Dagen etter var jeg på ultralyd, da viste det seg at den lille babyjenta vår var død...

Jeg har tenkt mye på dette i ettertid om det var det hunden luktet, kanskje hun dyttet til magen min for å prøve å få liv i babyen? Jeg vet ikke, men jeg synes dette er litt rart.

Jeg har hørt om hunder som kan lukte seg frem til kreftsvulster, så det kan jo hende de lukter om babyen i magen er død også??

[Gjest lazuli]

Jeg opplevde noe veldig merkelig med min hund. En kveld mens jeg var gravid, (jeg var 19 uker på vei) satt jeg i stresslessen og slappet av. Da kom hunden å begynte å lukte på magen min, den dunken snuten i magen flere ganger mens den snuste og snuste. Jeg fikk ikke hunden unna, hun kom igjen hele tiden. Mannen min reagerte også på dette for slik har hun aldri oppført seg før.

Dagen etter var jeg på ultralyd, da viste det seg at den lille babyjenta vår var død...

Jeg har tenkt mye på dette i ettertid om det var det hunden luktet, kanskje hun dyttet til magen min for å prøve å få liv i babyen? Jeg vet ikke, men jeg synes dette er litt rart.

Jeg har hørt om hunder som kan lukte seg frem til kreftsvulster, så det kan jo hende de lukter om babyen i magen er død også??

←

Takk for at du delte denne sterke historien, det gjorde meg utrolig vondt å lese. Det du forteller om syns jeg vitner om at dyr kan fange opp ting som vitenskapen ikke kan forklare. Det er akkurat slike eksempler som bør få oss ydmyke over at det faktisk er ting vi ikke kan forklare. Du nevner hunder som kan lukte seg frem til kreftsvulster...selv har jeg hørt en historie om en dykker. Han opplevde at en Delfin gjentatte ganger stanget han i brystet så han fikk blåmerke. Etter dette ble det tatt røntgen av merket og resultatet ble funn av kreft.

[Tabris]

Det du forteller om syns jeg vitner om at dyr kan fange opp ting som vitenskapen ikke kan forklare. Det er akkurat slike eksempler som bør få oss ydmyke over at det faktisk er ting vi ikke kan forklare.

←

Jeg vil gjerne komme med en liten oppklaring her. At vitenskapen ikke har funnet noen forklaring på enkelte fenomener betyr ikke automatisk at de er mystiske eller at vi ikke kan forklare dem. Det kan like så gjerne være at det ikke er investert nok ressurser fra vitenskapen til å forske på akkurat dette, evt. at forskningen ikke har kommet langt nok på dette feltet, spesielt hvis det er snakk om et nyoppdaget fenomen (f.eks hunder som kan lukte seg frem til kreft).

Ellers vil jeg si meg enig ang. m@msen - en sterk og veldig interessant historie. Takk for at du ville dele den med oss.

[Gjest lazuli]

Jeg vil gjerne komme med en liten oppklaring her. At vitenskapen ikke har funnet noen forklaring på enkelte fenomener betyr ikke automatisk at de er mystiske eller at vi ikke kan forklare dem. Det kan like så gjerne være at det ikke er investert nok ressurser fra vitenskapen til å forske på akkurat dette, evt. at forskningen ikke har kommet langt nok på dette feltet, spesielt hvis det er snakk om et nyoppdaget fenomen (f.eks hunder som kan lukte seg frem til kreft).

Ellers vil jeg si meg enig ang. m@msen - en sterk og veldig interessant historie. Takk for at du ville dele den med oss. 

←

Er ikke helt enig med deg i dette. Man forholder seg ofte til vitenskapelige fakta, og det er en tendens til å hevde legitimitet av "sannheter" både med grunnlag i empiri og ikke. Det at vitenskapen får så stor plass i våre liv kan blende oss for andre innfallsvinkler og refleksjoner, Piaget`s teorier er vel et strålende eksempel på det. Forøvrig er det en mye mer etisk vinkling på ny forskning nå enn tidligere.

[Tigerlily]

Pusen vår døde helt plutselig en kveld nå utpå nyåret. Vi var fortsatt på juleferie på hjemplassen, og da bor i vi et anneks som er en 100m og vel så det fra hovedhuset. Svigermor har ei bikkje som har møtt katten en gang før, for 3-4 år siden.

Etter at vi hadde begravd katten (halvannen meter under bakken, med torv hardtrampet oppå) skulle svigermor legge seg. Hun slapp derfor hunden ut for å lufte seg før de skulle sove. Bikkja gikk helt til enden av løpestrengen sin, og strakk seg med hele kroppen mot det området katten var begravd. Den hylte og ulte og gaulte på en måte svigermor aldri har hørt før, og hun fikk skikkelig gåsehud. Bikkja nektet så å komme inn igjen, den bare sto og strakk seg i retning av kattens grav (som var godt og vel 100m vekke fra bikkja). Til slutt fikk svigermor hunden inn, etter mye mas og haling i båndet.

Kanskje kjente hunden lukten av katten som var død, kanskje merket den at noe i universet ikke var som det skulle være; vi vet ikke. Men den har aldri oppført seg sånn før, og den har vært ute for kadaver før, marsvinet til "svigersøster" er begravd på ca samme plass og det reagerte hunden heller ikke på.

[Mary_H]

Jeg opplevde noe veldig merkelig med min hund. En kveld mens jeg var gravid, (jeg var 19 uker på vei) satt jeg i stresslessen og slappet av. Da kom hunden å begynte å lukte på magen min, den dunken snuten i magen flere ganger mens den snuste og snuste. Jeg fikk ikke hunden unna, hun kom igjen hele tiden. Mannen min reagerte også på dette for slik har hun aldri oppført seg før.

Dagen etter var jeg på ultralyd, da viste det seg at den lille babyjenta vår var død...

Jeg har tenkt mye på dette i ettertid om det var det hunden luktet, kanskje hun dyttet til magen min for å prøve å få liv i babyen? Jeg vet ikke, men jeg synes dette er litt rart.

Jeg har hørt om hunder som kan lukte seg frem til kreftsvulster, så det kan jo hende de lukter om babyen i magen er død også??

←

Huff, det var en utrolig trist, men spessiell historie Jeg tror det at dyr har andre sanser som vi har, og kan både føle og se andre ting enn oss.

Jeg husker en gang det var en historie om en mann som hadde blitt angrepet av hai, der en flokk med delfiner hadde komt og jaget vekk haien og reddet han. Han hadde hol rett gjennom kroppen av angrepet.

Har vært rundt så mye dyr gjennom hele livet mitt, mest katt og hest og har opplevd ting som er så spessielle. Jeg har merket at om jeg er trist og er i stallen oppfører hestene seg på en annen måte. Det er så deilig å vere rundt et dyr når enn er trist, de spør ikke noe spm, men bare har sin måte å trøste på. Jeg legger ikke på noen måte til dyr mennesklige egenskaper, men er glad de ikke har det. Dyr har andre sanser enn oss som gjør det mulig for de å merke ting selvom de kanskje ikke skjønner hva vi sier til dem.

[Gjest lazuli]

Mye av det handler kanskje om at dyrene sanser atmosfæren på en mer inngående måte enn oss. Vi mennesker har så mye å tenke på til enhver tid at vi kanskje går glipp av denne sansningen. I meditasjon feks, sentrerer man oppmerksomheten på en annen måte, tankene er erstattet av følelser. Vi har jo begrepet intuisjon som er forklart med en følelse av noe. Mange forteller om plutselige innfall som ikke kan forklares på noen annen måte, enn at vedkommende sier at det ikke kan forklares samt at de svært ofte mener det ligger en høyere vilje/mening bak.

[Gjest]

De fleste vet vel nå at dyr komuniserer mer telepatisk enn det vi gjør, er en grunn til at de alltid vet når eiere kommer hjem, når de plutselig dukker opp når de skal få mat og man ikke har ropt på de, det er sånn hunden merker at eieren er i fare selv om den ikke er der..

Har selv opplevd flere slike ting med kattene mine som tusler bort til døren like før kjæresten min kommer hjem (forskjellig tid hver dag), de har kommet bort og skal kose når jeg er sint for og roe meg ned, er jeg syk sitter de og sleiker på meg.

Har kjent hunder som har blitt kjempeurolig når eieren var på ridetur i skogen og det viste seg at hun hadde falt av hesten på ca samme tidspunkt.

[Gjest lazuli]

Syns alltid det er interessant å høre slike historier/erfaringer blir fortalt. Dette er ikke bare fordi det isolert sett er spennende, men fordi jeg har vært til stede og observert det med mine egne øyne. Hver gang jeg hører hva andre har å fortelle, styrker det mine egne opplevelser

[Gjest lazuli]

Katta mi angrep og reiv sund baksida på ett Se & Hør i dag, og den bruker aldri gjøre sånn... Der var bilde av Gerd Liv Villa  .

←

Reaksjon i samsvar med eieren`s da mon tro

[Gjest Solsikke]

Jeg har også hatt en del opplevelser med hunden jeg hadde når jeg var mindre. Hver dag like før faren min kom hjem fra jobb så la hun seg i gangen for å vente. (Og han kom ofte på forskjellige tidspunkter)

Når jeg var lei meg, så kom hun alltid for å trøste, på en måte som hun ikke gjorde til vanlig.

Etter at jeg flyttet hjemmefra og kom hjem med buss så sa faren min at når de stod og ventet på bussen så var hun helt i hundre, det virket som om hun viste at jeg kom hjem.

Jeg syns det som snakkes om i denne tråden er utrolig spennende, holder på å lese en bok om det akkurat nå, som jeg vil anbefale dere som er interessert i dette. Den heter "Uforklarlige krefter hos dyr - om hunder som vet når eieren kommer hjem og andre dyrs sterke bånd til mennesker" av Rupert Sheldrake, som har forsket mye på dette. Veldig interessant lesning!!

Endret 27. januar 2007 av Nevdulinien

[Gjest King James]

Dyr forstår mer en vi er klar over

[Minita]

Hunden vår hater at jeg og sambo krangler. Enten det er at vi tuller (spesielt når vi tuller fysisk, slår hverandre osv), men også når det bare er verbal krangling. Da blir hun helt fra seg, stakar.

[Mary_H]

Katten min blir også helt fra seg når vi krangler her hjemme. Også når noen skal reise bort, hun merker at noe skal forandrest i lang tid før det skjer.