Deppa igjen?

[Gjest Utlogget]

Går for tiden på antidepressiva og har gjort det i ett års tid. Det er knappe 2 uker siden jeg avsluttet regelmessig samtale med psykolog fordi vi begge mente jeg begynte å bli ganske frisk.

Vel,nå sitter jeg her da..oppløst i tårer.føler meg som et null. Tenker mye på å skade meg selv slik at noen kommer for å ta vare på meg. Høres sikkert veldig banalt og barnslig ut.Hater meg selv! Kommer aldri til å bli noe av meg!! Jeg er så lei. Kommer aldri til å bli bra igjen..Hva bør jeg gjøre? bestille time til fastlege? er det nødvendig? Eller er dette bare forbigående tro??

[Gjest niomi]

Venninna mi har det nok mye som deg, og etter at hun flyttet til ny by fikk hun ingen ny behandler sånn på stående fot. Så etter å ha vært "hang out" på psykiatrisk legevakt støtt og stadig, kom hun over Mental Helse sine tilbud. Bl.a. om selvhjelpskurs. Kan kanskje være verdt å sjekke ut? Hun har nå også fått behandler, men går der sjelden, og skal vel slutte nå. Og som venninne ser jeg stor forskjell på jenta - fra å være tung og negativ hele tiden, samt innemuret hjemme i uker av gangen, til å være forholdsvis sprudlende og blid, og ikke minst mye mer gald og positiv!

Lykke til, ts! Når man er på bånn går det bare oppover!

[Gjest jente22]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg tenker også ofte at det aldr vil bli noe av meg, og at jeg hater meg selv.....kanskje ikke noen trøst, men du er altså ikke alene...

Men hva slags problemer er det du har, hva er det som er vanskelig for deg?

Uansett; ikke gi opp! Jeg vet det er lett å si det, og at du sikkert tenker at jeg ikke veit hvor vanskelig du har det. Mulig det stemmer, men jeg veit hvordan livet føles når det er helt svart, og man ikke klarer å se det positive i noe. Har du ingen gode venninner eller nær familie som du kan snakke med.

Sikkert en god ide å kontakte fastlegen. Det var det jeg gjorde når det var som verst.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Akkurat nå så føler jeg meg bare enormt nedstemt..saken er at jeg har vært syk ett par dager nå og da får jeg sånn skyldfølelse! redd for at de på jobben ikke skal tru meg..høres ut som en filleting..jeg er der bare i praksis for å prøve å komme ut i arbeid igjen siden jeg har vært sykmeldt så lenge pågrunn av psykiske problemer (tvangstanker,depresjon og personlighetsforstyrrelser)

Jeg vet liksom ikke hvorfor jeg ble så nedstemt nå men jeg føler meg som sgat som ett null.. kommer hverken frem eller tilbake og tør faan nesten ikke å være syk for da er jeg redd folk ikke skal tru meg..skal liksom prestere og prestere så mye hele tiden jeg. jeg skal liksom klare alt det alle andre gjør men det gjør jeg jo ikke..Trudde det holdt på å ordne seg litt med kjærlighetslivet også men det gjorde det selvfølgelig ikke (ARGH;hvorfor lærer jeg ALDRI!) Ei venninne av meg fikk nettopp kjærest og det gjør så vondt at jeg skjemmes..jeg er jo glad på hennes vegne men samtidig så gjør det så vondt..

Æsj,dette ble nok et rotete innlegg.

Det som skremmer meg er at jeg har rett og slett lyst til å skade meg selv for å nesten få litt oppmerksomhet og nærhet..Dette skjedde i fjor og da ble jeg innlagt på psykiatrisk.

Joda,jeg har venner og familie å snakke med men jeg tør ikke..jeg var jo så frisk for 2 uker at jeg slutta med samtaler hos psykologen..føler det blir litt som å krype til korset..jeg skal jo være så flink pike og være som alle andre...

[Gjest Gjest]

Du er ikke frisk og burde ikke sluttet å gå til psykoligen. Når man har en opptur, så kan nedturen bli enda større om den ikke varer. Ring han og hør om du får komme tilbake!

Nå har du jo vært syk noen dager, kanskje det hjelper å komme seg på jobb og i rutine igjen? Ikke ha dårlig samvittighet for at du er syk, det kan skje alle. Det er forresten mange rundt meg som er syk for tiden, så er noek noe som svirrer i lufta.

Snakk med vennene eller familien din, ikke prøv å gjør deg bedre enn du er. De er gladi deg. Er det gode venner så stiller de opp, og dømmer deg ikke.

[Gjest Bjørnsdatter]

Dette høres ikke så greit ut. Det er ikke lett å være i sitt eget skinn bestandig!

Synes du skal ringe psykologen din, jeg. Ikke ta det som noe nederlag, i hvert fall. Ring og si at det ikke går så bra som du hadde trodd å slutte å snakke med ham, og at du har det fælt akkurat nå og trenger å snakke.

Håper det ordner seg snart.