min venn har bulimi

[Gjest mango-ikke innlogget]

min beste venn, som jeg bor med har fått bulimi, og jeg takler ikke situasjonen.jeg klarte å få det ut av henne sist tirsdag etter at jeg hørte hun spydde på toalettet.jeg bor med henne og har gjort det i 4 år. foreldrene bor langt vekke.jeg ringte til rådgiveren på skolen hennes og sa det og lurte på hva opplegg skolen hadde for det,-men han hadde dårlig tid. så ringte jeg til senter for spiseforstyrrelser.der har hun lovet og gå, men jeg tviler. hun er 166 cm høy og veier 60 kg. hun mener hun er tykk! hva er galt i denne verden?

Jeg spør henne hver dag om hun spyr og hun nekter.Går hun på do skrur jeg av tv/musikk så hun ikke kan spy for da vil jeg høre det.

Hva skal jeg gjøre?

Har lovet å ikke si det til noen!

:cry:

[Gjest ¤_Fairytale_¤]

Støtt henne.

Ikke snakk om sykdommen, det vil bare trekke henne enda mer inn i den.

Snakk heller om henne som person.

Bak spiseforstyrrelser finnes det alltid en grunn.

Men du har rett, hun trenger jo hjelp.

Foreslå at hun snakker med en som er profesjonell.. Psykolog f.eks?

Klem,

IW

[Eowyn]

Det er viktig....Ikke snakk om selve sykdommen, er så altfor lett å bli fiksert på det da....Ikke tving henne til å gå til psykolog, ikke tving henne til å forandre matvaner o.l. med engang. Dette er veldig vanskelig for de som ikke har vært opp det selv å forstå....Men det er viktig som fairytale sier at du prater om henne som person, forteller henne hvor flott hun er og at hun ikke er tykk i det hele tatt. Men ikke overdriv heller slik at det høres helt panisk ut. Spøt henne om hun selv føler at dette er riktig, at hun skal kaste opp etter måltid o.l. Om at hun kanskje trenger litt hjelp fra noen som kan masse om dette. Ta litt sånne små-hint, ikke bus ut med all verdens tips, for da vil hun føle seg overkjørt. Men det viktigste er at du ikke presser henne, det vil gjøre situasjonen vondt verre....

Men det er forståelig at du ikke takler situasjonen, man kan føle seg veldig hjelpesløs når man står utenfor å ser på hva som skjer...

Håper det ordner seg for venninna di da!

[fruenge]

Glem å skulle kotrollere om hun spiser,matvaner oppkast ol. En med bulimi er verdenmester i å skjule sine spor. (Flere nikker sikkert gjennkjennede her)

VI at du som med menneske skal forstå bakgrunne for at noen utvikler bulimi, mer info finner du her: www.iks.no

Men en liten oppsummering. Tro ikke at det i det hele tatt har noe om redselen for å bli tykk. Det er bare en vikarierende forklaring, sammenhengen er mye mer kompleks. Mat og kontroll av mat brukes av noen når livet eller er kaotisk og man ikke fikser det. Det å spy er en meget tømmende ting også i det mere abstrakte av tømme de vonde tankene følelsen og bli kvitt det. DEt er borte.

I tillegg er det å kontrollere vekt for noen den eneste måten de føler at de har kontroll over livet sitt. Når alt annet er kaos, så klarer de hvertfall dette.

Som de andre skrev, vis at du bryr deg om din veninne, vær åpen mot henne, vis at du bryr deg. La spying og spising ikke være noe fokus, men fokuser heller på hvordan hun har det. Hvordan takler hun hverdagen, har hun for 4 år siden vært utsatt for noe traumatisk?

(veldig mange overgrepsoffere får bulimi).

Jeg kan skrive side opp og side ned om dette, men ber deg heller om å søke mer informasjon. Det er og fullt mulig å ringe ned til IKS og spørre om hva du som pårørende/venn bør/kan gjøre.

Grunnen til at jeg maser om dette med iks og tar det med i nesten hvert eneste innlegg jeg skirve om sf, er fordi jeg selv har fått så mye støtte rundt min spise forstyrrelse derfra.

Det var så godt for meg å møte andre jenter som var i tilsvarende situasjon og som forsto meg.

En ting kjære venn skal huske på og har i bakhode er at du ikke kan gjøre henne frisk, hun må gå de skrittene selv, men du kan være der og støtte.

Lykke til.

[Gjest Hilde K S]

Jeg har også en veninne jeg har mistanker overfor. Synes det er vanskelig å ta det opp med henne og etter det dere forteller skjønner jeg at jeg bare skal være der for henne. Det løste saken for meg.

Lykke tiL Mango, situasjonen din er vanskelig.

[Gjest Kira]

Foreslå at hun snakker med en som er profesjonell.. Psykolog f.eks?

Psykologer trenger gjerne en psykolog selv ... Venninnen min har anoreksia, og oppsøkte psykolog, men han bare "vrangstilte" henne, hun ble forvirret, og ting ble verre ... :cry:

Og ja, støtt henne. Det er ikke lett for verken henne eller deg. Og vi får håpe ting forbedrer seg ...

[fruenge]

Kira, den som vrangstiller her er vel deg, det er alt for enkelt å si at psykologer ikke har noe for seg. Det er jo selvfølgelig her som i alle andre bransjer gode og dårlige behandlere. Og det er synd at din veninne ikke fikk en god en.

men du bør også tenke på det at når man går til behandling kan det både opplevelse forferdelig og som om man blir værre.

Psykologer grafser jo i det du ønsker å skjule og det værste inne i tankene dine. Det er hverfall det vedkommende bør gjøre hvis du er dyktig.

og så kan vi jo fortsatt tro på julenissen og håpe at ting bedrer seg, men det gjør det faktisk ikke før problemet blir løst.

Har du forresten hørt om mange la oss si brukne beins som har løst seg?

Nei for det går faktisk an å sammneligne slik.

MAN MÅ HA HJELP FOR Å BLI FRISK AV EN PSYKISK LIDELSE!