Gå til innhold

Made in England


Lizzie

Anbefalte innlegg

Da er mistanken bekreftet med et knall blått kryss tidlig i morges.

4+0

Har hatt vondt i puppene i 10 dager allerede, i tillegg til noe murringer i livmoren som minner om menssmerter

Nå er jeg sylte forkjølet og vil helst bare gjemme meg under dyna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er syk og hjemme i dag.

Tett i hodet, snørrete og litt feber. Syns fryktelig synd på meg selv og hadde sikkert spist masse godteri om smaksløkene hadde vært istand til å gjenkjenne det som godteri.

Gravidemessig har jeg det helt fint i dag. Litt murringer og litt puppevondt, men det er samtidig godt å føle at det faktisk er noe!

Jeg shopper på e-bay for å få tiden til å gå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra, Lizzie har startet dagbok! Skal bli gøy å følge deg gjennom svangerskapet. Kan du ikke fortelle litt... Har dere vært prøvere, eller var det uplanlagt? Jeg håper jeg henger etter snart! :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra, Lizzie har startet dagbok! Skal bli gøy å følge deg gjennom svangerskapet. Kan du ikke fortelle litt... Har dere vært prøvere, eller var det uplanlagt? Jeg håper jeg henger etter snart!  :)

:klem:

Heisann kylling, så koselig at du stikker innom her!

Prøvere og prøvere... vi fikk førstemann i romjulen for to år siden og hadde blitt enige om å sette igang prøving for nummer to på nyåret. Nå hadde det seg slik at jeg visste det kom en EL på nyttårsaften. Det var såpass nærme det nye året at vi lot det passere - så nå sitter jeg her da, med bolle i ovnen. Det er derfor dagboken heter Made in England: Vi var på besøk hos svigermor i julen - i England!

Jeg føler meg usedvanlig heldig som fikk det til så raskt. Men når det er sagt så har jeg hatt mine problemer tidligere: En MA der det tok 4 måneder å få mensen tilbake. I denne perioden lærte jeg hvordan jeg skulle "finne" EL, så selvom jeg aldri har lett etter den for å lage barn før, så er jeg godt kjent med hvordan kroppen min fungerer på dette området!

Nå krysser jeg fingrene for at alt går bra denne gangen. Regner med å ta en tidlig ul også, bare for å forsikre meg om at det står til liv. Etter den MA'en er det foreløpig det jeg er mest engstelig for!

Jeg krysser fingrene litt for deg også jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, trist å høre om MA`en. Driver selv nå og prøver å finne ut av kroppen min og syklusene etter en EXU jeg hadde for noen mnd siden. Og det er ikke så lett når syklusene er skikkelig ustabile, og EL dukker opp på rare tidspunkter. :tristbla:

Må være betryggende å komme på en tidlig UL. Man er jo ekstra på vakt når man har opplevd å miste.

Denne ganga går det bra skal du se! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff, trist å høre om MA`en. Driver selv nå og prøver å finne ut av kroppen min og syklusene etter en EXU jeg hadde for noen mnd siden. Og det er ikke så lett når syklusene er skikkelig ustabile, og EL dukker opp på rare tidspunkter.  :tristbla:

Må være betryggende å komme på en tidlig UL. Man er jo ekstra på vakt når man har opplevd å miste.

Denne ganga går det bra skal du se!  :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står det bra til. Forkjølelsen har lettet litt (dog bare litt) og vi rakk å komme oss ut en tur før snøen begynte å lave ned. Men jeg fikk verken kjøpt støvler eller sko, dessverre. Må nok slite på de gamle en stund til allikevel. De flotte støvlene med de veldig høye hælene er ikke noe særlig på slikt vinterføre.

Heldigvis fikk jeg kjøpt både Reima-votter og strømpebukser til junior. Og en Byggmester Bob DVD som har underholdt oss hele ettermiddagen.

Svangerskapsmessig har jeg bare hatt litt vondt i puppene og nå virker det som om bekkenet er litt kranglete. Jeg krysser fingrene for at det bare er en reaksjon etter så mange dager i sengen, men frykter jo at det er bekkenløsningen som melder sin ankomst allerede. Det finner jeg tidsnok ut av!

I kveld skal mannen age biff til meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da fikk jeg endelig besøkt deg i dagboken din!

Gratulerer så mye som gravid!! :-D

Gleder meg til å følge med deg her! Og god bedring med forkjølelsen!

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du bekkenløsning i ditt forrige svangerskap? Får håpe det ikke rammer deg så hardt nå da.

Ha en fin søndag, Lizzie! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å koselig med besøk her i dagboken min!

Je var nok litt raskt ute med å erklære at bekkenet holdt seg i ro. Etter 2-årsdag med 7 to-åringer i nett-barselgruppa med påfølgende vongndytting i snøen verket det til langt på natt. Var ok i morges, men etter et par timer her på kontoret kjenner jeg det godt igjen. jeg prøver å ringe legekontoret, men har hittil sittet i telefonkø i tilsammen én time. Mistenker at kontordamen driver med mandagsslarving med bekjente... Jeg kommer nok gjennom en gang og forhåpentligvis får jeg time om ikke så altfor lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk time mandag om en uke. Da har jeg litt tid til å se hvordan det egentlig står til slik at jeg kan beskrive det så godt som mulig for legen min. Det vil også utgjøre grunnlaget for hva jeg vil be om. Rekvisisjon til fysioterapi og bassengtrening. Dette må jo gjøres på dagtid og hver uke, så kanskje 20% sykemelding slik at det ikke går utover arbeidsplassen rent økonomisk. Kanskje litt mer sykemelding hvis det viser seg i løpet av uken at det blir ordentlig vondt å sitte på stol en hel arbeidsdag. Kanskje bare én time mindre hver dag vil kunne hjelpe?

Jeg sa til kontordamen at dette ikke kom til å være første graviditetskontroll, for da hadde vi trengt mer tid. Syns vel også det er litt vel tidlig å ha det ved 5+5 egentlig. Regner med at vi setter opp tid for det når jeg er der jeg, så slipper jeg kanskje unna de litt småsure kontordamene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å ha en liten oversikt:

Unnfangelsen finner sted omkring: 1. januar, 2007

Hjertet begynner å slå: 26. januar, 2007

Embryoet beveger seg: 19. februar, 2007

Embryoperioden er slutt, du bærer på et foster: 26. februar, 2007

Alle indre organer er ferdig formet: 26. februar, 2007

Risikoen for spontanabort avtar: 12. mars, 2007

Kvalmen avtar for de fleste: 19. mars, 2007

Kjønnet begynner å bli tydelig (ikke på ultralyd): 26. mars, 2007

Fosteret svelger og tisser: 9. april, 2007

Tid for ultralyd: 16. april, 2007

Du kan kjenne fosterets bevegelser: 23. april, 2007

Fosteret begynner å få et søvnmønster: 7. mai, 2007

Fosteret begynner å høre: 28. mai, 2007

Ni av ti barn overlever om de blir født nå: 25. juni, 2007

Mange fostre legger seg med hodet ned: 30. juli, 2007

Svangerskapspermisjonen begynner: 3. september, 2007

Antatt termindato: 26. september, 2007

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Huff, så kjedelig med kranglete bekken. Godt du fikk deg time hos legen slik at du får den behandlinga du trenger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5+1

I går var jeg hjemme med poden, men nå er jeg tilbake på jobb. Det var litt skremmende å se hvor mye bedre bekkenet var etter en dag hjemme sammenlignet med en dag på kontoret - selvom jeg til og med tok med poden ut på tur. Det er vel verdt å nevne for legen når jeg skal dit på mandag.

Ellers stikker det litt i livmoren, men det er slett ikke så ille. Puppene merker jeg nesten ikke noe til i det hele tatt. På den negative siden har jeg begynt å føle meg litt uvel. Det er som om jeg vil innta et eller annet stort sett hele tiden, for hvis jeg ikke gjør det blir jeg uvel. Ikke kvalm, bare uvel. Merker jeg inntar for mye av det gode slaget, så i dag skal resten av de nå tørre hvetebollene gå rett i søpla. Jeg har jo lovet meg selv ikke å trøstespise på meg massevis av kilo denne gangen. Det var strevsomt å gå ned 15 kilo, og jeg akter ikke å måtte gjøre en slik durabelig innsats en gang til!

I går var faktisk bekkenet mitt såpass bra at jeg klarte å gjennomføre rumpe- og lår-øvelsene i pilates!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

6+6

Var i 50-års dag lørdag. Det var nok ikke så lurt, for bekkenet har vært kjempevondt i ettertid. Selv om jeg gikk hjem allerede klokken 23 hadde jeg så vondt at jeg ikke fikk sove. Resultatet ble egenmelding mandag og jobbing hjemmefra i dag. heldigvis er jeg sykemeldt i 30 %, så i morgen har jeg uansett "sykedag" i tillegg til at dagene er litt kortere.

Jeg står på venteliste hos to fysioterapeuter. Hun fantastiske jeg gikk til sist jobber for tiden bare halv stilling og kunne ikke ta meg inn, så i og med at jeg må bytte terapeut har jeg vel egentlig landet på å velge det fysikalske senteret som ligger nærmest meg.

Men i morgen skal jeg begynne på bassengtrening! Der jeg gikk sist hadde skiftet både tidspunkt og lokalitet, og det passet meg ganske dårlig. Jeg skal derfor et annet sted, anbefalt av en barselvenninne fra sist. Har gått til anskaffelse av badehette og hengelås og grugleder meg litt til i morgen merker jeg. Jeg blir alltid litt urolig når jeg skal på nye steder. Men det blir sikkert bra og det gjør sikkert undre for det såre bekkenet mitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er ikke så høy i hatten i dag. Oppdaget litt spotting rett før jeg skulle gå fra kontoret. Ringte legekontoret da jeg kom hjem, men telefnen var allerede skrudd av. Jeg tok sjansen og gikk dit og etter å ha forklart situasjonen for kontordamen gikk legen min med på å se meg. Etter en kjapp gu kunne hun fortelle at det dreide seg om veldig, veldig lite blod. Ikke nok til å få ul før helgen. Hun klemte og kjente og utelukket svangerskap utenfor livmoren og var frempå med å poengtere at slike småblødninger er veldig vanlige.

Så nå sitter jeg her da og kjenner på det og føler meg litt usikker. Har ikke blødd noe mer, noe som er positivt, men syns selv at murringene er sterkere enn vanlig. Tror vel egentlig ikke jeg er i stand til å bedømme det akkurat nå. Heldigvis har jeg ul-time privat på onsdag, så dersom det ikke skjer noe mer nå må jeg ikke vente lenger enn det til å se hvordan det står til på innsiden.

Men det er klart man blir engstelig med en MA i friskt minne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er torsdag og jeg skal akkurat til å dra fra jobb da jeg oppdager litt brun spotting. Jeg blir litt engstelig, for det var slik MA'en min for noen år siden startet. Telefonen på legekontoret er stengt, men siden de fremdeles har åpent tar jeg sjansen på å gå innom. Fastlegen min tar meg inn til en kjapp kontroll selvom hun egentlig var på vei ut. Jeg er takknemmelig, men føler på den stressede situasjonen. Hun konkluderer med at det dreier seg om veldig lite blod, rugger litt på livmortappen som er godt lukket og utelukker svangerskap utenfor livmoren. Jeg lar meg berolige med at dette er helt vanlig og sannsynligvis ikke noe farlig, men at jeg skal komme tilbake hvis det skjer noe mer.

Det er torsdag kveld og jeg skal legge meg. Det kommer ganske mye friskt blod og jeg er sikker på at det har gått galt. Jeg gråter litt, og går og legger meg. Midt på natten slår det meg at dersom jeg har abortert vil jeg trenge en immuniseringssprøyte siden jeg er Rhesus negativ. Dette fikk jeg etter MA og etter fødsel. Mener jeg har hørt at man skal få den så raskt som mulig.

Det er fredag morgen og jeg ringer legekontoret og fremlegger problemstillingen. "Vi kan ikke hjelpe deg, du må ringe Gynekologisk poliklinikk direkte" var svaret jeg fikk. Jeg ringer og får som ventet beskjed om at de ikke tar henvendelser direkte fra pasienter og at jeg trenger henvisning fra lege. Jeg ringer tilbake til legekontoret og sier som det er og damen svarer: "Jeg vet ikke hva jeg skal si til deg, jeg." Men det visste jeg og ba henne gi meg time hos en hvilken som helst lege som kunne skrive en henvisning til gyn.pol. for meg.

Fredag midt på dagen kommer jeg til en ung lege. Jeg blir bedt om å vente utenfor mens han tar noen telefoner. Kanskje 20 minutter senere forteller han at jeg selv kan kjøpe denne sprøyten på apoteket og sette den selv! Jeg blir helt matt og spør da om eventuelle bivirkninger for et embryo dersom det viser seg at jeg har tatt feil og ikke har abortert eller i tilfelle det var to embryoer og bare det ene er abortert. Dette kan ikke legen svare på og ber meg gå hjem så skal han ringe gyn. pol. opp igjen. 40 minutter senere får jeg telefon fra legen. Gyn. pol. hadde bedt om at jeg kom inn! Fredag ettermiddag klokken 17 får jeg time.

Fredag klokken 17.30 får jeg to alternativer av vakthavende sykepleier: Enten du får sprøyte nå så kan du komme tilbake mandag for å sjekke hvordan det står til eller du kan vente nå til vi har tid til å ta deg inn, men det kan dessverre ta flere timer for her er det kaos! Jeg valgte det siste og priste meg lykkelig for boken i vesken.

Fredag klokken 19 ligger jeg i stolen og puster lettet ut. Der på skjermen ser jeg det lille frøet og det bitte, bitte lille bankende hjertet! Det var falsk alarm denne gangen!

Men jeg er helt utslitt etter denne dagen. Så dårlig behandling og såpass uvanlige løsninger og faktisk ren uvitenhet sjokkerer meg! Sannelig godt man kan snakke for seg!

I dag er jeg bare glad, og klarer faktisk å trekke på smilebåndet av situasjonen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hårreisende.

Jeg hadde flydd bananas om jeg hadde fått slik behandling. Takk Gud for at det gikk bra denne gangen!, (men hva om det ikke gjorde det? Står det virkelig så ille til med Helse-Norge? Fy fader..

Sette sprøyta selv? Nei, jeg finner ikke ord... :kjempesinna:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Jeg har vært nettløs en stund. Frustrerende og tøft å oppleve hvor avhengig man faktisk er.

Det virker som om alt står bra til inni magen. Utenpå sliter jeg litt med bekkenet og er småkvalm på ettermiddagen/kvelden. Magen er også blitt såpass stor at mammaklær har blitt en nødvendighet. Syns det er tidlig, men det er det lite å gjøre med.

Jeg skal til første kontroll hos fastlegen førstkommende tirsdag. Kommer nok til å be om 50 % sykemelding nå, for det fungerer ikke med 30 %. Ellers gruer og gleder jeg meg til ultralyd den 7. mars. Det er ikke lenge til nå! Jeg merker at jeg trenger den bekreftelsen på at alt (forhåpentligvis) står bra til!

Har forresten nesten helt bestemt meg for å søke om fødeplass på Ullevål denne gangen også. Det kan være greit å være litt kjent og ha vært der før tenker jeg, i en situasjon der du ellers kan kontrollere svært lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...