Min start i ny jobb

[Nurken]

Min nye jobb er på et lite kontor med noen få ansatte. Jeg ble de første tre ukene lært opp av verdens skjønneste jente , som jeg skulle overta jobben etter. Hun fortalte meg, da jeg sluttet, om hvorfor hun egentlig sluttet...nemlig miljøet.

Jeg ble svært lei meg for dette, og syns jo selv jeg hadde merket et noe anstrengt og kaldt miljø.

Tiden har gått i ettertid..men hva har skjedd? Jo, de hadde oppvask-møte! uten meg - som noe av det første de gjorde. Det var nokså kjipt å sitte på kontoret og lure på hva de snakket om, men er gla jeg ikke var der.

Etter dette er det bare surt og kaldt blandt de ansatte. Jeg har tid tider angret på at jeg tok jobben, men vsste ikke det var så ille.

Jeg har valgt å stå i jobben og konse om arbeidet som gjøres, ikke om folkene. Jeg er sikker på jeg blir baktalt, for de som jbber der baktaler hverandre så snart de kan. Jeg har ikke sagt et ord om dette til noen, men vurderer ta det opp med øverste sjef.

Hvordan hadde du taklet å få en jobb du virkelig hadde hatt lst på lenge, men så viser det seg at miljøet er så kjipt?

Hvordan hadde du taklet å MÅTTE være med på div. samlinger etc der man blir tvunget til å være sosial med noen du ikke liker?

Selv syns jeg faktisk de aller fleste er ok på sin måte, og hver for seg, men når de er samlet alle sammen, er det bare gruff i luften. Det er EN jeg ikke liker som jeg mener har skyld for et dårlig miljø...

Hva burde jeg gjøre og hva hadde du gjort?

[Mossa]

Hvis det er de ansatte som lager surt miljø for hverandre er det bare bra om du tar det opp med ledelsen.

Har dere ikke en tillitsmann du kan snakke med også?

Jeg har selv vært på en sånn arbeidsplass. Det var det en som forsurte miljøet noe helt fantastisk.

Det ble tatt opp gang på gang, uten at det hjalp noe særlig. Desverre.

Når vi da til slutt fikk nytt bygg og flyttet, ble "surkeguri" og hennes medsammensvorne omlassert. Og siden den dagen er hele miljøet totalforandret. Vi har det rett og slett fantastisk.

Dersom dere ikke har ledelse som virkelig har ønske om å ta tak i dette, så er jeg redd det kan bli vanskelig.

Det høres veldig fint ut med alle tipsene for hvordan man skal forandre arbeidsmiljøet. Men når alt kommer til alt så så er det arbeiderenes innstilling, tilitsmann/verneombud og ledernes engasjement som teller.

At de har forskjellige sosiale sammenkomster viser jo at de forsøker å få en ordning på det. Det fungerer dårlig høres det ut som, men det vet i allefall at det er et problem. Og det er jo en start om ikke annet.

Du får forsøke så godt du kan å få kontakt med de som er hyggelige, så kan dere i allefall bli en gjeng som trives sammen. Og da er det lettere å takle de som bare forsurer.

Hvis alle lar seg påvirke, og unngår å forsøke å gjøre noe hyggelig så blir det så mye verre. Da skurer og går tingene akkurat som der er nå.

[Nurken]

Hvis det er de ansatte som lager surt miljø for hverandre er det bare bra om du tar det opp med ledelsen.

Har dere ikke en tillitsmann du kan snakke med også?

Jeg har selv vært på en sånn arbeidsplass. Det var det en som forsurte miljøet noe helt fantastisk.

Dersom dere ikke har ledelse som virkelig har ønske om å ta tak i dette, så er jeg redd det kan bli vanskelig.

....når alt kommer til alt så så er det arbeiderenes innstilling, tilitsmann/verneombud og ledernes engasjement som teller.

...At de har forskjellige sosiale sammenkomster viser jo at de forsøker å få en ordning på det.....

←

Hos oss er det denne ene som forsurer, men vedkommende gjr det svært diskret, ved å snakke dritt om alle og enhver - til alle og enhver, men alltid på tomannshånd. Om det er for å få hver eneste til å føle seg "spesiell" siden h*n tar det opp på tomannshånd, det vet jeg ikke. Selv får jeg fornemmelse av splitt og hersk-teknikker.

Vi har tillitsmann ja...som heldigvis er et fantastisk menneske.

De sosiale sammenkomster er ikke noe kontoret selv finner på. Det er samlinger, seminarer, kurs etc hvor vi feks må overnatte og blir da nød til å prate sammen...sukk..så ille er det.

Vel, vi får se hvordan dette går, da. Er skikkelig lei meg. Mister "meg selv" på jobben, om du forstår, for jeg blir så stille og lite snakkesalig med denne gjengen, noe jeg til vanlig ikke er...sukk...Takk for råd!

[onyx]

Jeg skjønner at det er kjipt å ha det sånn på jobben, men jeg tror du bør gi dette litt tid. Prøv å unngå å gjøre deg opp negative meninger om dine kolleger, være nøytral og hyggelig så langt det lar seg gjøre. Jeg ville gitt det ihvertfall 6mnd før jeg ville sett etter ny jobb.

At de hadde oppvaskmøte uten deg er egentlig ganske forståelig. Du er nyansatt og ikke en av årsakene til at miljøet er som det er. Du vet ingenting om bakgrunnen til konfliktene, og ved å ikke være med på møtet så blir du heller ikke satt i en posisjon der DU må ta stilling til skyld etc.

[Mossa]

Gi det litt tid du. Og er det en som snakker om alle, så er jo alle klar over at de blir baksnakket av samme personen.

Men det er kanskje lurt at du snakker litt med tillitsvalgte om det.

Jo før jo bedre.

Det er fort at man blir så vant med at det ikke er noe kjekt på jobb.

"Jobben er bedriten, men jeg går dit hver dag..gjør jobben min, og drar hjem. Slik går nå dagene"

[Twigi]

Dersom dere ikke har ledelse som virkelig har ønske om å ta tak i dette, så er jeg redd det kan bli vanskelig.

Det høres veldig fint ut med alle tipsene for hvordan man skal forandre arbeidsmiljøet. Men når alt kommer til alt så så er det arbeiderenes innstilling, tilitsmann/verneombud og ledernes engasjement som teller.

←

Er langt på vei enig, men det er et par ting som gjør at dette ikke er så enkelt.

1) Ledernes engasjement. Hvis lederne skal kunne gjøre noe med dette, må de vite hva som skjer. Mange ledere ser bare "smørsida" til folk, og er ikke klar over hva som foregår. Den enkelte medarbeider som opplever problemene, bør selv ta det opp med sin leder. NB: fokuser da kun på din egen opplevelse av dette!

2) Det er selvfølgelig ledernes ansvar, men den enkelte arbeidstaker må jo selv ta tak for å gjøre det beste for situasjonen. Det første du kan gjøre, Nurken, det er å si klart fra til "surkeguri" (herlig navn, forresten!) når hun kommer til deg for å klage/sladre etc: "Dette er jeg ikke interessert i å høre på" eller en snillere variant "pussig at du opplever det slik, for jeg har bare fått et kjempegodt inntrykk av xxx jeg!" Sladrekjerringer og surkegurier finner seg alltid noen å egle seg innpå, mens noen tør de ikke å nærme seg - fordi noen setter grenser for hva de godtar å høre på. Det handler både om tidsbruk og om sladring.

Du har fått drømmejobben - du må selv finne ut hva du kan bidra til for at det skal fortsette å være drømmejobben! Du velger selv hvordan du ønsker å videreføre arven fra hun du erstattet. Selv om du likte henne, kan det være at hun ikke hadde samme evne som deg til å takle denne situasjonen. Du har fordelen av at du stiller med blanke ark. Bruk dem!

"Gjør noe med problemene, eller slutt" er vel egentlig alternativene når det kommer til stykket.