Til å bli gal av.. hjertesukk fra en singel!

[Gjest Anonymous]

De siste 8 månedene har jeg vært singel. Jeg er 28 år gammel, og har vært i fast forhold siden jeg var 17 - den første varte til jeg var 24, etter noen måneder innledet jeg et nytt, som altså tok slutt for seks måneder siden. Det at jeg er singel nå, er mye mitt eget valg. Jeg har vært på endel dater, men ikke for å finne en ny partner - mer fordi det er artig, og gir en følelse av spenning jeg ikke har opplevd på mange år.

Etter bruddet, har jeg følt behov for å utvikle meg både på personlig krav og karrieremessig før jeg eventuelt går inn i et nytt forhold. jeg har en god og krevende jobb, med mange utviklingsmuligheter, og har tatt opp igjen en interesse jeg har latt ligge urørt i mange år. For 2 måneder siden kjøpte jeg hest, og er i stallen hver dag - nyter samværet med hesten, turene våre, treningene våre - synes det er artig å ta opp igjen denne hobbyen som betydde så mye for meg før. Om en måneds tid starter vi vår første konkurranse! Føler jeg trenger litt tid for meg selv nå, og har absolutt ikke noe behov for en partner. Et av mine største problemer i forholdene, har vært at jeg har lagt meg "flat" og vært veldig selvutslettende. Dette har ikke hatt noe med mine partnere å gjøre, men nå føler jeg at trenger litt "jeg" tid, drive med ting jeg synes er artig og er god til.

Men så er det alt dette maset fra venner, kjente og kollegaer! Går nesten ikke en dag uten at jeg får høre det: single meg, uten barn, uten mann bla bla..Mine nærmeste venner forstår min tankegang, men hvordan forklare dette overfor bekjente o.l? Stort sett bare smiler jeg og kommer med en kommentar ala " alt til sin tid" eller noe i den duren. men begynner å bli så lei: " søt jente som deg, også singel- skal vi fikse deg en deit?" "du er jo snart 30 - er det ikke på tide med mann og barn?" GRRRRRRR :evil:

det verste var her en dag jeg var på besøk hos noen bekjente like etter nyttår. de fleste er i parforhold, og har 1 eller 2 barn. Vi snakket om uteliv, nye cafeer, utesteder osv, og om det ikke var på tide å ta en tur hele gjengen snart. jeg kom med en fleipete kommentar om at må jeg ta en rolig tur; jeg er helt utslitt etter julens festing.. da kommer det tørt: " Er du desperat eller?Så mye du går ut; du må ikke tro det er der du finner mannfolka" :o Jeg ble ganske paff og målløs, noe de andre sikkert oppfattet som at jeg følte meg truffet.

jaja, bare et lite hjertesukk.. Men været er nydelig i dag, og snart sitter jeg på hesteryggen! :D

[L@dy]

He,he... Kanksje de er misunnelig på deg siden du har den friheten du tross alt har? Uansett, om en er singel eller ikke. Folk kan mase uansett. Jeg er 30 år og samboer....MEN uten barn. Og så er det ei venninne av meg som er gift, og hun er og`uten barn. Og så har jeg selfølgelig venninner som er singel....og det er visst litt "muffens" det og`.

Sånne situasjoner som du kom opp i tror jeg du bare må venne deg til, dessverre. Selv om jeg nok hadde blitt ganske irritert. Desperat eller ikke, er det egentlig noe galt i det å være det ? Neste gang du får spørsmål om du er desperat, så sier du "ja, det er jeg, og hva er din unnskyldning?" Om de synest såååå synd på deg, så er det bare til å le, og si at du har det faktisk utrolig bra. For det går an å ha det flott som singel og`.

[Idun]

Hei du...

Har hatt det som deg. Brøt ut av et samboerskap for to-tre år siden, etter å ha hatt kjæreste mer eller mindre kronisk siden jeg var 17... Det var litt sjokkartet i starten, men jeg kjente at det var viktig for meg å "finne meg sjæl", for å si det med Finn Kalvik. Var 27 da jeg ble singel, og gikk vel egentlig litt mot strømmen da mange venninner fikk barn og etablerte seg akkurat på den tiden.

Selvsagt ble jeg møtt med veldig mye av den typen oppmerksomhet som du møter nå... Hva jeg gjorde alene, når jeg skulle finne prinsen, hva med barn, hvorfor avvise så mange etc. Ble fryktelig lei, men lot meg ikke pirke på nesen. Det er da virkelig bare MIN sak hva jeg velger å gjøre og når det er riktig for meg å være alene! Ble litt lei meg for at ikke flere synes jeg var flink og modig og sterk! Har uansett hatt en fantastisk tid alene og har virkelig kost meg! Det har vært utrolig viktig med en slik tid periode. Når jeg så møtte mannen i mitt liv, var jeg klar for det...

Hva alle andre mener er riktig, eller hva de har forventninger om, det skal du ikke bry deg om! Synes det du har gjort er flott! NYT det! Før eller senere møter du noen, etablerer deg...da er det deilig å tenke tilbake og vite at du hadde en fin periode hvor du bare tenkte på DEG SELV! Spennende å date også. Fritt og uforpliktende, samtidig som du får masse god oppmerksomhet.

Lykke til! La andre leve sitt liv...og bare forklar dem at denne måten å leve på er perfekt for deg akkurat nå.

Stor koz fra Idun