Gå til innhold

Hvordan få motivasjon


Helen

Anbefalte innlegg

Huff, jeg vet jeg må slanke meg, men jeg har ikke motivasjon i det hele tatt. Det er så frustrerende.

Jeg vet så godt at jeg må slanke meg, vet nøyaktig hva jeg skal gjøre, men det hjelper så lite uten noen form for motivasjon.

For 9 år siden gikk jeg ned 40 kilo, det brukte jeg nøyaktig 6 mnd på, det gikk så fort så jeg fikk nesten ikke sukk for meg før jeg var tynn.

Jeg fikk full bukplastikoperasjon så man skulle jo tro at jeg kom til å gjøre alt for å ikke gå opp igjen.....

Men etter et par år og en barnefødsel var alle kiloene på plass igjen, og det er de ennå (pluss noen til) :forvirret:

Problemet mitt er ikke maten for jeg spiser ikke mye, men jeg er altfor lat og altfor glad i sjokolade og potetgull :sjenert:

Det hjelper ikke akkurat på motivasjonen at mannen min ikke bryr seg om hvor mye jeg veier, han elsker meg like mye uansett sier han, så for han spiller det ingen rolle (sier han og gir meg en halvmeter med helnøttsjokolade)

Skulle ønske den motivasjonen jeg føler når jeg ser meg i speilet i et prøverom varer lengre enn til kiosken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lag deg små overkommelige delmål i retning av en sunnere livsstil. Ikke gjør alt på en gang. Belønn deg selv med skryt etterhvert som du når delmålene (ikke noe sjokolade denne uka jippi!) Etterhvert som du legger om kostholdet og trener mer vil du merke at du føler deg bedre, har mer energi og går ned i vekt - og da vil motivasjonen komme av seg selv.

Ellers: Jeg bestemmer kostholdet i butikken. Hvis jeg ikke kjøper sjokolade eller chips, spiser jeg det heller ikke. Kjøper jeg for at det kan jo være kjekt å ha liggende, blir det kjapt spist opp.

Endret av Cognizance
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg tror ikke på at motivasjon kan komme fra andre enn deg sjøl. Faktisk. Når du først blir motivert (med vekt på deg altså) så finner du det som skal til for å komme i gang, eller du begynner å lete, spørre, undre deg, lure på osv. Men sjølve motivasjonen, den må du ha sjøl.

Men dette er noe jeg tror, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest blixen
Og jeg tror ikke på at motivasjon kan komme fra andre enn deg sjøl. Faktisk. Når du først blir motivert (med vekt på deg altså) så finner du det som skal til for å komme i gang, eller du begynner å lete, spørre, undre deg, lure på osv. Men sjølve motivasjonen, den må du ha sjøl.

Men dette er noe jeg tror, da.

Jepp, der sa du det; det må komme fra en selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste måten å generere motivasjon på hos seg selv, er å sette overkommelige delmål og oppleve mestring og framgang.

Motivasjon er ikke en egenskap som man har eller ikke har, det er noe som kommer eller kan oppstå når man merker at man får til noe og når man begynner å få tro på at dette skal man klare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lett dette her. Eller, for å si det sånn, det er lett når man ligger i senga om kvelden og tenker "Nå! Nå skal jeg starte et nytt liv". Men når man står i kassakø på butikken neste dag og er trøtt og lei ser den sjokoladen utrolig fristende ut. Og det er fort gjort å tenke at man er jo så sliten og sulten eller at man allerede er så feit at en sjokolade fra eller til ikke gjøre noen forskjell.

Det handler om å ta det samme valget mange ganger og dele opp oppgaven i små overkommelige deler. Et "nei, takk" her og et der blir snart til mange "nei, takk" som sparer en for mange kalorier. Jeg tror ikke man kan forvente at man plutselig skal synes at det er kjempelett å endre kostholdet og si nei takk til fristelser, bare fordi man er (eller tror man er) motivert. Man må velge, om igjen og om igjen og tenke at det er faktisk de små valgene som teller, ikke den tilsynelatende store aha-opplevelsen du fikk når du sto i et prøverom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blondie65

Jeg vil anbefale lesestoff: Dr. Phil McGraw sin bok "The Ultimate Weight Solution". Denne finner du også på norsk i de største bokhandlene eller på nett f.eks. hos www.haugenbok.no.

Denne boken inneholder lite diett men mye filosofi om hvorfor vi legger på oss, hvorfor vi gir opp, og hvordan vi kan nettopp motivere oss selv.

Anbefales på det varmeste.

Ellers lever jeg selv etter prinsippet at en god begynnelse er halvveis fullført. Og med det mener jeg frokost: Spis en god, sunn og grov frokost hver dag. Deretter er det 3-4 timer til neste måltid og slik fortsetter du hele den våkne tiden inntil du legger deg.

Det er flott at typen din er glad i deg slik som du er. Da håper jeg at han ønsker at du skal leve lenge og sunt? Så hvis du fokuserer på at du ønsker å endre kostholdet og kutte ned på usunne matslag pga det så må jo han være med deg? Han trenger ikke være kjernesunn selv om han ikke er overvektig så han OGSÅ har godt av en kostholdsomlegging.

Og så slutt å kalle det slanking. Slanking er noe midlertidig, noe en holder på med til kg er kommet av. Men med den innstillingen har vi vel alle erfart at da kommer de jaggu joggende på igjen også. En LIVSSTILSOMLEGGING er det som må til. Det betyr bl.a. at du regelmessig for all fremtid må sette av tid til trening. Det betyr også at det faktisk må være noe du liker, og kan leve med - også i en travel spebarnshverdag.

Hva med å finne noen gode treningsdvd'er fra CDON.COM. Litt mindre hopp og sprett i f.eks. Pilates? Treningssykkel foran tv istedenfor godstol? Har du først fått trent er det lettere å avstå fra sjokoladen.

Hilsen Blondie, i gang igjen med trening og en langsiktig planlegging av en sunn livsstil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at motivasjon må komme av seg selv, når man når et punkt der man virkelig er så misfornøyd med seg selv at man MÅ forandre noe. Jeg har forsøkt å slanke meg 100 ganger, men holdt ikke ut lenge. Vendepunktet for meg ble at jeg så så jævlig ut at jeg ble kjempemotivert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener også nå i kveld at motivasjonen må komme fra deg sjøl ;)

Men, det betyr ikke at jeg ikke tror det går an å komme med anbefalinger, kanskje noe treffer deg og blir det som skal til for at du overbeviser deg sjøl om at det eneste rette for deg er å legge om livsstilen? Eller hva det nå er du trenger for å komme i gang og bli nysgjerrig på hva du sjøl kan gjøre med din egen situasjon.

Jeg leste anmeldelsen av denne boka og lurer på om det er noe for deg? Kanskje du lider av TAFS-syndromet (totalt ansvarsfraskrivelsessyndrom) :ler:

Hvis jeg ikke har ødelagt dagen din helt med den bemerkninga (ta det i beste mening) så kan du også se på denne lenka om hvordan motivasjon fungerer, altså i hjernen. Kanskje noe å tenke på?

Lykke til! Du kommer til startstreken når du bare føler du må :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Miss Guided

Men det er jo sant, fettet sitter mellom ørene, i hvert fall er det slik at kostholds/livsstilsendringer sitter mellom ørene. Vi må treffe det rette hakket oppi hodet og da går det så mye lettere.

Jeg la på meg en del i siste svangerskap, jeg ble fullstendig allergisk mot alt som lignet på sunn mat. Ble kvalm bare jeg så salat, også jeg som elsker salat da. :ler:

Jeg strevde lenge før jeg traff det rette hakket oppi hodet mitt da jeg prøvde å komme tilbake til meg selv, jeg startet på slankekuren hver eneste dag helt til den dagen kom da alt plutselig ble enkelt. Og til slutt var jeg tilbake i matchvekt.

Motivasjonen er inni deg, oppi hodet ditt og du må ikke gi opp, bare ikke la sprekkene få for stor oppmerksomhet.

Lykke til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Takk for alle svar.

Nå har jeg endelig fått motivasjon :hoppe:

Den kom av seg selv da jeg veide meg forrige søndag :overrasket:

Da bestemte jeg meg at NÅ var det slutt på sjokolade og potetgull! På mandag kjøpte jeg knekkbrød, magerost, tomater, paprika og agurk. Så hele denne uka som har gått nå har jeg hatt mellom 3 og 4 knekkebrødmåltider pluss middag.

Jeg har faktisk ikke spist sjokolade eller potetgull hele uka, det har heller ikke fristet.

Vekten viste nesten 2 kilo minus i går (lørdag) :)

Men i går kveld ble det både litt potetgull og sjokolade så det har vel kommet på igjen noen gram :sjenert:

Men nå er jeg virkelig i siget så nå SKAL jeg klare det, skal også begynne å gå tur med hunden 1 time hver dag ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Marie81

:klappe: Kjempebra !

Som andre har nevnt her - tror det er viktig å sette seg delmål. Ikke så lett å opprettholde hvis man forandrer alt på en gang (tror jeg), selv om noen er enten-eller. Gjør små forandringer - f.eks. drikke mer vann framfor brus, begrense godis-spising, bytte ut enkelte matvarer med grønnsaker og frukt etc. Etterhvert kommer man inn i en god rutine og kan gjøre mer forandringer.

Blir du utsatt for fristelser så prøv å motstå - og kjenn på hvor godt det er at du klarte det !

(Jeg for min del tenker på hvordan jeg vil føle meg etter å ha gitt etter og f.eks. spist masse sjokolade - hva gir det meg egentlig? Jeg er prøver å tenke på at jeg faktisk har en bedre følelse inni meg når jeg har klart å ikke spise den sjokoladen, fremfor hvor den angrende og ugne følelsen jeg får etter sjokoladefråtsing).

Jeg har også hund. Når det er mørkt og kaldt ute er det et tiltak å komme seg ut. Men hvis jeg først kler godt på meg og går en halvtime oppdager jeg at det er så godt med frisk luft og røre på seg. Og sååå godt å komme inn igjen, ta en varm dusj og kose meg i sofaen med god samvittighet :)

Stå på - og husk å kos deg av og til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Problemet mitt er ikke maten for jeg spiser ikke mye, men jeg er altfor lat og altfor glad i sjokolade og potetgull  :sjenert:

Det hjelper ikke akkurat på motivasjonen at mannen min ikke bryr seg om hvor mye jeg veier, han elsker meg like mye uansett sier han, så for han spiller det ingen rolle (sier han og gir meg en halvmeter med helnøttsjokolade)

Høres ut som meg :ler:

Prøvde å gå ned i høst. Skulle kun spiste godteri i helgene... Var veldig flink til det, men det hjalp ikke når jeg definerte helgen som fredag, lørdag og søndag og spiste mer enn ellers ;)

Nå må jeg ta meg sammen, skal gifte meg til sommeren og har lyst til å se bedre ut enn nå.

Jeg har også gremmes over bilder av meg selv, sakte men sikkert økt størrelsen i klærne. Ubevisst pakket klær fra 3 år siden lenger ned i skapet. Da gikk jeg ned MASSE, men så traff jeg min kjære og alt har sneket seg tilbake+++...

Irriterer meg grenseløst at jeg ikke tok tak i ting før, men nå må jeg bare.

Som andre sier, si "nei takk".

Vær litt stolt når du klarer målene og ikke gremmes for lenge når du ikke klarer de. Min kjære er veldig tynn og trenger absolutt ikke å gå ned, men han er veldig flink til å skryte når jeg har vært flink.

Vanligvis kan jeg sluke en hel sjokoladeplate på null,niks... Hittil i år har jeg nesten ikke spist sjokolade. Har hatt en del ekstraordinært på tapetet, men har sagt nei til kake++ i uka. Unnet meg litt i helgene, men da mindre enn vanlig og kun en dag ;)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristin_
Huff, jeg vet jeg må slanke meg, men jeg har ikke motivasjon i det hele tatt. Det er så frustrerende.

Jeg vet så godt at jeg må slanke meg, vet nøyaktig hva jeg skal gjøre, men det hjelper så lite uten noen form for motivasjon.

Problemet mitt er ikke maten for jeg spiser ikke mye, men jeg er altfor lat og altfor glad i sjokolade og potetgull  :sjenert:

Det hjelper ikke akkurat på motivasjonen at mannen min ikke bryr seg om hvor mye jeg veier, han elsker meg like mye uansett sier han, så for han spiller det ingen rolle (sier han og gir meg en halvmeter med helnøttsjokolade)

Skulle ønske den motivasjonen jeg føler når jeg ser meg i speilet i et prøverom varer lengre enn til kiosken.

Kjempebra at du har kommet igang. Om det begynner å gå litt tregt og du sliter med motivasjonen, husk at du gjør dette for DEG, ingen andre. Det er ditt liv og din helse det er snakk om. Og om du blir flink å gå tur med hunden er det veldig mye kvalitetsmosjon å hente der. Lykke til videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar.

Nå har jeg endelig fått motivasjon  :hoppe:

Den kom av seg selv da jeg veide meg forrige søndag  :overrasket:

Da bestemte jeg meg at NÅ var det slutt på sjokolade og potetgull! På mandag kjøpte jeg knekkbrød, magerost, tomater, paprika og agurk. Så hele denne uka som har gått nå har jeg hatt mellom 3 og 4 knekkebrødmåltider pluss middag.

Jeg har faktisk ikke spist sjokolade eller potetgull hele uka, det har heller ikke fristet.

Vekten viste nesten 2 kilo minus i går (lørdag)  :)

Men i går kveld ble det både litt potetgull og sjokolade så det har vel kommet på igjen noen gram  :sjenert:

Men nå er jeg virkelig i siget så nå SKAL jeg klare det, skal også begynne å gå tur med hunden 1 time hver dag  ;)

Kjempebra! :klappe:

Men ikke la deg knekke av at du spiser sjokolade eller potetgull. Gi deg lov til å spise det en kveld i uken, fordi da kan du gjøre det med god samvittighet. Om du nekter deg å spise det i det hele tatt, vil en knekk være utrolig demotiverende og du gir lettere opp. La heller lørdag være en kosekveld, men bland litt. Litt sjokolade, litt chips og kanskje noen druer, oppskåret eple osv. Da fylles magen med noe mer enn bare usunt sukker. Lag en porsjon og hold deg til den. Gi deg selv premie når du klarer målene dine!

Når du spiser ofte slik du har gjort nå, forsvinner ofte suget etter søtsaker, fordi kroppen får det sukkeret det trenger, blodsukkeret forblir stabilt - sunt sukker, fra frukt, grønnsaker o.l.

Ta en dag om gangen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...