Betties dagbok 2007

[Bettie]

Mandag 10. desember.

Det er morsomt med slike innslag på jobben, caskr, og det er mange kreative folk som finner på ting i løpet av året.

I går hadde jeg to vekkerklokker på - både min vanlige vekkerklokke og alarmen på telefonen. Ikke det at jeg skulle så tidlig opp, men jeg hadde avtalt å hente Poden med familie på formiddagen, og så trøtt som jeg er, kunne jeg risikert å sove for lenge. Vi skulle nemlig på oldeforeldretur i går.

Moren og faren min er spreke til å være over 80 år, men de har hatt en del plager det siste halve året, så det har blitt til få besøk hos dem. De har ikke orket det. Men de er bedre nå, så det var hyggelig å kunne ta en tur så de fikk se oldebarna sine.

Poden fikk kjøre hele veien, både fram og tilbake, så han fikk mye kjøretrening i går. Han er flink til å kjøre, men det er litt anstrengende å være sjåførlærer og passe på både trafikk og det Poden gjør.

Da jeg kom hjem, satt jeg i gang vaskemaskinen - ellers gjorde jeg ingenting.

I dag gikk jeg på vekta - og jeg hadde gått opp en drøy kilo etter ukas utskeielser med sjokolade, is og annet snop. Jeg kan bare skylde meg selv. Så i dag har jeg ikke snust på en pepperkake en gang. Har spist litt nøtter, men det er "lov".

På jobben var det møtedag og jammen fikk vi mat også. Sånn siste-møte-før-jul-mat. Og takk til den og takk tilbake og blomster. Sånn som det pleier være med andre ord.

Etter møtet tok jeg en julehandelsrunde, og jammen er jeg nesten i mål med julegavene nå. Har gavene til Poden, Frøkna, SVigerdatter og Samboer så godt som i boks. Har også handlet bok til Nurket, og litt småtteri til Lillefrøkna. Og jeg fikk utnyttet tilbudet på Kids, så flere av gavene ble betydelig billigere enn jeg hadde tenkt. Tror nesten jeg må en tur til innom der, for jeg har lyst på nye stuegardiner til jul.

Nå er det å gå i butikker en risikosport for meg, panikken ligger som regel like under vannskorpa og lurer, men i dag var det nesten ikke folk i butikkene.

Det jeg mangler nå, er en gave til Poden, et musikkgavekort til en nevø, bilsete til Nurket, saccosekk til Lillefrøkna og en gave til en av Frøknas venninner. Noe av det kan jeg la Halvdelen ta ansvar for å ordne.

Halvdelen kommer hjem onsdag, og da skal jeg kjøre opp til flyplassen og hente ham. Det skal bli godt å se ham igjen. Det er tre uker siden han dro av gårde nå, og jeg synes jo det er lenge. Han har fått seg en infeksjon og er i dårlig form. For meg høres det ut som en matforgiftning, men Halvdelen har inngrodd skepsis til leger, så han ville ikke innom sykehuset i dag, selv om sykepleieren på stedet anbefalte det. Han får jo ikke i seg noe særlig mat, og væsketapet blir jo også ganske stort. I tillegg har han høy feber. Men lege - ikke han, nei.

[Bustetroll]

Jeg håper halvdelen kommer seg fort og fint, hvis ikke får du personlig ta han med deg innom et sykehus.

Og vet du Bettie, jeg synes alltid du er så flink og flott. Vær stolt av deg selv!

[mysan]

Hei Bettie

En rask tur innom og hilser på. Jeg har et lass papirer jeg må rydde opp i, og bruker tiden så godt jeg kan til å utsette det....

[Gjest Begonia]

Håper Halvdelen ikke var altfor syk da du fikk ham hjem igjen i går. Dere får kose dere som best dere kan. Er så mange tøffe tak for deg for tiden, Bettie.

[Fresi]

Huff, jeg håper det går bra med Halvdelen. Det hørtes nemlig ikke så bra ut. Jeg kjenner til den slags type menn, jeg har dem i familien. Merkelig, egentlig. For dem jeg kjenner dreier det seg ikke om skepsis til leger, riktignok, mer at man alltid kan "vente og se", "se det an", "det er ikke så farlig" og sånn. Hm.

Håper det går bra med deg også, forresten.

[FrizzleSizzle]

Innom for å ønske deg en god helg, Bettie! Hvordan er ståa med Halvdelen og deg?

[Gjest ¤bella¤]

En rask tur innom. Jeg er så dårlig på å besøke andre om dagen

Hvordan går det med deg da? Har kjellertrappen blitt noe kortere?

[Bettie]

Fredag 14.desember

Hallo alle sammen. Takk for at dere er så omtenksomme og for gode tanker dere sender til meg. Jeg setter veldig pris på det.

Her i huset er jeg fortsatt alene, og Lillepus har lagt seg oppå den venstre armen min. Hun mener hun har rett til å ligge der, selv om jeg sitter her og skriver.

Onsdag kjørte jeg til Gardermoen og hentet Halvdelen. Flyet av en del forsinket, men det ventet jeg nesten. Og Halvdelen virket å være i ganske god form. Brun og fin var han, og det var godt å se ham igjen.

Han insisterte på å kjøre selv. Det hadde jeg også regnet med, for han trives mye bedre som sjåfør enn som passasjer. Og det var da han kjørte at jeg fant ut at han måtte være dårligere enn han ga uttrykk for. Han klarte ikke holde bilen i riktig felt på veien, vinglet og var ustabil på farten. Først trodde jeg det kom av at han ikke hadde kjørt bil på tre uker, men da det varte ved, forsto jeg at han måtte være dårlig.

Til slutt måtte jeg be ham stoppe og overta kjøringa selv, ellers er jeg redd vi hadde kommet til å forårsake en ulykke.

Jeg måtte en tur innom Poden, for jeg hadde glemt telefonen min hos Poden da jeg var der tidligere på dagen. Jeg foreslo for Halvdelen at vi skulle kjøre innom Legevakta, men han var meget bestemt på at han skulle hjem. Da vi kom hjem, målte Halvdelen temperaturen og da hadde han feber rett under 40. Jeg ringte legevakta, og fikk til råd at vi kunne vente til neste morgen, og at Halvdelen kunne oppsøke fastlegen da.

Så jeg skaffet Halvdelen en time tidlig torsdag formiddag, og fikk ham til å ta taxi til legekontoret. Jeg kunne ikke være borte fra jobben akkurat den formiddagen, men jeg regnet med at Halvdelen klarte å si fra til selv.

Legen tok en titt på Halvdelen, hørte på ham, tok en blodprøve, bestilte taxi og sendte ham til sykehuset hvor han havnet på akutten. Der ble han gjenstand for ørten prøver.

Han er flyttet fra akutten til en avdeling nå, men de har fortsatt ikke funnet ut hva som feiler ham, bortsett fra at prøvene viser at han har en eller annen infeksjon. Han får drypp, for han får lite mat i seg, og de har begynt behandling med intravenøs, bredspektret antibiotica. Men feberen er fortsatt like høy. Paracet får den ned, og det tolker jeg som et godt tegn. Han sover mye og orker ikke besøk lenge om gangen, så jeg drar litt fram og tilbake.

I går klarte jeg likevel å sørge for at Lucia-forestillingen jeg har jobbet med ble gjennomført. Den ble veldig godt mottatt, og ungdommen var kjempeflinke. Forestillingen gikk skikkelig på skinner, - ingenting gikk galt. Og andre forestilling gikk om mulig enda bedre enn første. Det er godt at så mye arbeid bar frukter.

Men jeg sovnet jo ganske så seint i går natt, og forsov meg selvfølgelig i dag. Det forstyrret dagen min såpass at jeg ble forsinket til et møte jeg hadde med min sjef i dag. Fikk til og med ros, for jammen klarte jeg å komme i null med budsjettet etter mye om og men.

Men utsiktene for neste år er jo heller semre, men varsling av nye kutt. Likevel må jeg jo si at taktikken min har vært vellykket. Jeg har jo fått aksept for at jeg faktisk trengte flere penger enn jeg hadde fått, og det fikk jeg jo også. Og jeg får antagelig mer enn det som ligger i min ramme pr. i dag. Så det er jeg fornøyd med.

Akkurat nå er jeg i full mobilisering mentalt. Både Poden og Frøkna er jo kjempebekymret for faren sin, og jeg beroliger dem så godt jeg bare kan. Mine egen bekymring holder jeg for meg selv, for det er ingen vits i å skalpe noen hysterisk bekymringsstemning. Dette er noe som går over.

Og Halvdelen er elendig som pasient. Han varierer mellom to ytterpunkter - dette er helt forferdelig, jeg kommer ikke til å få feiret jul, like godt å skyte meg og grave meg ned - på den ene siden, og den andre - jeg skal hjem - nå - med en gang. Kan jo bare få noen tabletter og så klarer jeg meg selv. Begge deler er håpløst å forholde seg til. I situasjon en, da må jeg fleipe og i situasjon to, da må jeg overtale ham til å være tålmodig.

Min egen situasjon må jeg bare glemme nå, til det verste er over.

[Fakse]

Huff Bettie, så leit at Halvdelen er dårlig. Føler med deg, for det er tungt å være bekymret. Men han er nok i gode hender der han er, så det er bra du fikk han til lege og dermed sykehus, og godt du klarer å overtale han til å bli der. Mange støtte- og styrkeklemmer til deg!

[Cata]

Huffda. Det er slitsomt å være pårørende når noen havner på sykehus. Ikke bare pasienten det sliter på. Får håpe de finner rette antibiotikacocktailen så du får frisk gubbe hjem til jul. (Tar vel litt tid før han blir 100% sprek igjen etter sånn økt, men hjelper sikkert stort når de får kakket basseluskene i hodet med noe hardt.)

Kjenner forøvrig igjen pasientsymptomene (jeg er sånn selv, enten halvdød eller kjempefrisk - selv når sannheten ligger et sted midt i mellom der.)

[Gjest Begonia]

Får håpe de finner ut hva som feiler Halvdelen, og at han kommer seg fort igjen. Også får du bare roe ned der du kan. Det blir jul uansett om man stresser eller ikke. Ikke gjør mer enn du må. Også får du ta deg noen pusterom innimellom. Kan være godt å bare sette seg ned med lillepus også.

[Frigg]

Dette var ikke noe hyggelig lesing Bettie. Er ikke lett dette når du selv ikke har det så greit for tiden. Men du må huske på å ta vare på deg selv også oppi alt dette her. Nå er mannen din i gode hender, og da er det viktig at du tenker på deg selv!

Håper mannen din kommer hjem til jul, og at han er litt mer positiv da :-D

Ønsker deg en fin helg vennen.

-stor klem

[Fresi]

Huff, det hørtes ikke bra ut i det hele tatt. Det er betryggende å høre at han er på sykehus, da blir han tatt vare på. Han er litt sta, er han ikke? Jammen godt at du insisterte på lege. Håper du tar vare på deg selv så lenge.

[Bustetroll]

Så leit å høre om halvdelen. Husk å ta vare på deg selv oppe i dette da, så du har krefter til han kommer hjem igjen også. Tenker på deg.

[Frigg]

hvordan går det med deg Bettie?

Håper at du har hatt en fin helg til tross for omstendighetene!

Sender over en stor og varm til deg!

[mysan]

Hei, Bettie - hvordan går det med Halvdelen? Nå har du ikke skrevet her inne på tre dager, og da blir man bekymret!

Håper de finner ut av hva som feiler ham og gjør ham frisk så han kan komme hjem til jul...

[Gjest ¤bella¤]

Så kjedelig med Halvdelen da Bettie! Men husk på deg selv oppe i alt dette også. Og det er lov å vise bekymring overfor barna sine.

Håper hvertfall at han er på bedringens vei og på vei hjem igjen

[Bettie]

Tirsdag 18. desember

Tusen, tusen takk alle sammen. Det er varmer å lese at dere bryr dere.

Det har vært noen tøffe dager nå. Halvdelen har vært svært syk. Feberen har vært rundt 40 i flere dager, og med så høy feber, blir han litt rørete, og aldri så lite aggresiv. Han blir det når han får høy feber. Men det er bare å jatte med, så vet jeg at han ikke husker alt han har sagt når feberen synker.

Jeg må jo si jeg har vært bekymret, for det er skummelt når senkningen og feberen er høy og legene ikke vet hva grunnen til det er. De har landet på at det er en kraftig samonellainfeksjon - og en bihulebetennelse.

Men i dag har det snudd. Feberen er nede i rundt 39, og da er Halvdelen en helt annen person å forholde seg til. Og han har begynt å spise litt. Han har ikke lyst på mat, og i går kastet han opp det han hadde spist, men han spiser i hvert fall litt. Hvis feberen ikke stiger i kveld, og senkingen fortsatt er på vei ned, regner jeg med at Halvdelen blir enten skrevet ut, eller får permisjon i løpet av morgendagen.

Tanten til Svigerdatter ble begravet i dag. Det er den eneste personen i slekta som Svigerdatter har hatt skikkelig kontakt med. Begravelsen var ikke her i byen, så jeg hadde sagt at jeg kunne kjøre dem og ta meg av Nurket under selve begravelseshøytideligheten. Det ville vært så kronglete for dem å benytte offentlig kommunikasjon, og Nurket er for liten til å være i kirken under en begravelse. Etter begravelsen var det en minnestund, men da kjørte jeg hjem, for jeg kunne ikke virre rundt uten mål og mening noen timer.

Dro da til Halvdelen på sykehuset, og var der et par timer før jeg dro hjem. Egentlig hadde jeg tenkt å rydde litt hjemme, for etter mitt private maleverksted, står maling og maleutstyr ut over hele spisebordet. Men da jeg hadde spist etter at jeg kom hjem, sovnet jeg. Og da jeg våknet fant jeg ut at jeg skulle ta det med ro i dag. Må bare få skrevet et tale til i morgen.

I helgen har jeg pendlet mellom sykehuset og hjemme. Søndag var det den siste førjulskonserten med koret. Denne gangen gikk det veldig bra. Sangene satt som de skulle.

Jeg malte litt i helgen, da. Poden kjøpte en trehvit, ubehandlet lekelastebil, og den har jeg malt. Og så malte jeg første strøket på en del trehvite engelfigurer. Jeg malte dem ferdig i går, og limte på hår, vinger og glorie. De ble ganske fine. De store er hvite. Så har jeg malt på gullstjerner på kjolen, og i hver lille stjerne har jeg limt på en liten strass-stein. Englene har hvitt, krøllet hår, gullvinger og gullglorie. De små englene har blå kjoler med små gullblomster, gyllent, krøllete hår, hvite vinger og gullglorie. Det er ok som venninnegaver, og så beholder jeg noen selv også, som en ide til neste års juleverksted.

Og så fikk jeg skrevet alle julebrevene, så de sendte jeg i går. Det er rundt 30 brev jeg skriver. Ikke alle er like utfyllende, men noen linjer til hver blir det jo.

Hvert år lager jeg en kalender med ulike tema. Disse gir jeg som julekort til de som jobber hos meg. Jeg har utsatt den jobben i år, men nå er den også ferdig med og julehilsen er skrevet på alle.

Og i går fikk jeg laget sursild og tomatsild. Godt med ting man kan stryke av lista, selv om det er få ting til nå.

Men jeg er i superelendig form selv. Jeg bare skjuler det så godt jeg kan for omgivelsene.

Nei, nå må jeg sette i gang og lage tale til i morgen. Får ta en dagbokrunde når jeg er litt mer på pluss-siden. Ønsker dere som eventuelt kommer innom hyggelige dager.

[Bustetroll]

Det er helt utrolig hva du rekker å få gjort!

Håper virkelig julen kan gi deg noen hviledager - det fortjener du!

[Midnattsol]

Hei Bettie. Ute på en liten nattevandring.

Skjønner at det ikke er så lett om dagen. Leit å lese og jeg håper at både du og Halvdelen blir bedre, sånn at dere får en fin jul sammen.