Nye bidragsregler

[Gjest Lovely]

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=159487

http://odin.dep.no/bld/norsk/dok/regpubl/s...002/dok-bn.html

Jeg regner med at dette blir å lage enda flere konflikter for noen, det er synd

Personlig synes jeg også at "hustrubidraget" skal bort, og at det er urimelig at bidrag for særkullsbarn skal opp hvis BM får barn i nytt forhold og velger å være uten inntekt/ha liten inntekt i inntil 3 år. Og selvfølgelig skal BP sine boutgifter tas hensyn til i regnestykket i likhet med BM sine boutgifter - eller man kunne kuttet ut boutgifter i begge tilfeller

Det foreslås også at man skal bort fra 6 delene, og regne ut bidraget prosentvis ut fra hver sin inntekt - kan dette bety at de som tjener under et visst beløp og som har sluppet å bidra selv nå blir med i utregningen allikevell?

Jeg synes dette ser ut til å bli et mer rettferdig system

Synd det er umulig å finne et system som kan finne unnalurerne som jobber svart o.l

[Gjest gjesta]

Det fører garantert til mer bråk om samvær i og med at samvær får enda større fratrekk nå.

[Gjest Lovely]

Ja, helt klart.. Men kanskje kan det rettes opp i noens tilfeller allikevell hvis 6 delene skal bort, og når alderstrinnene blir flere?

[Gjest Lovely]

Det mest rettferdig systemet ville vært, om de delte beløpet på to og mor og far måtte betale 50% hver for det det koster å ha barn. Selvfølgelig skal man da trekke fra barnetrygen først. Da vil man få en rettferdig fordeling, men som det er i dag og som det blir så vil det alltid bli noen som blir lidende.

Vet du, jeg er enig med deg Madam Felle, kanskje det hadde vært løsningen - at uansett inntekt, boforhold osv så MÅTTE man ut med halvparten?? Da ville det ikke være grunnlag for de økonomiske kranglene i forhold til samværdager o.l - og det ville være opp til hver enkelt hva de skulle bidra med av "ekstrautsyr" o.l? Interesant - det må jeg tenke mere over..

[Gjest =tentacle=]

Det mest rettferdig systemet ville vært, om de delte beløpet på to og mor og far måtte betale 50% hver for det det koster å ha barn. Selvfølgelig skal man da trekke fra barnetrygen først. Da vil man få en rettferdig fordeling, men som det er i dag og som det blir så vil det alltid bli noen som blir lidende.

←

Hvis det var slik at alle foreldre var bidragsdyktige for 50% av beløpet, ville jeg kunne være enig. Slik er det ikke.

Forsørgerutgifter er ikke noe man betaler fordi man leier barnet, eller outsourcer omsorgen til den andre forelderen, men utgifter til en god oppvekst for de barna man har valgt å sette til verden, og derfor har ansvar for.

Etter at de direkte utgiftene til barnet er betalt, skal det være nok penger igjen til å ha et liv, og til å ha et hjem og muligheter å tilby barnet. Ingen skal måtte takke nei til samvær fordi en ikke har råd til det. Hovedomsorgsperson skal velges ut fra andre kriterier enn hvem som har høyest inntekt, og jeg ser heller ikke noe poeng i at barn med delt bosted skal være fattige i det ene hjemmet og velstående i det andre, uten at den velstående forelderen skal føle noe ansvar for hva slags liv barnet har i sitt andre hjem.

Mange, spesielt kvinner, ofrer deler av egen utdannelse, stillingsprosenter og utsetter karriereklatring til fordel for partnerens karriereutvikling fordi partneren ikke trenger å gjøre like mye hjemme. Konsekvensene av slike valg er tydelige nok per i dag, og det er synd at mange kvinner fremdeles ikke tenker mer langsiktig der. Arbeidsdeling straffer seg for begge kjønn, da den andre stiller svakere i forhold til omsorg etter samlivsbrudd, men der og da kan det se ut som den mest gunstige løsningen på tidsklemmer, stress og omsorg til barnet/a.

Resultatet av en 50/50-deling av den økonomiske byrden, uansett inntekt, vil bli en kombinasjon av fattigere barn fra den effektueres, og senere færre fødte barn etterhvert som kvinner tar innover seg de framtidige økonomiske forpliktelsene. I likestillingens navn er det aller siste ønskelig. Det er vanskeligere å jobbe fulltid jo flere barn man har, og med knapp økonomi vil det for mange bli umulig å få mer enn et barn, eller få barn i det hele tatt. Jeg kunne ikke forsørget barn på min tidligere inntekt, selv med 100% stilling. Med 50/50-deling kunne jeg ikke tatt sjansen på å få barn med en samboer som tjente vesentlig bedre heller. På èn måte er det også helt greit, og jeg velger selv å ikke få barn jeg ikke kan forsørge. Men å la en slik ordning få tilbakevirkende kraft for tidligere par som har valgt å få et antall barn sammen basert på deres sammenlagte økonomi, synes jeg ikke blir riktig.

Endret 26. desember 2006 av =tentacle=

[Gjest vsn]

Stakkars mannen som har ca 165 000, mot mine 70 000.

←

Hvordan går det an å ha 70000 i inntekt? Det er jo mindre enn jeg får i kontantstøtte for to unger...

[Gjest =tentacle=]

Et barn koster ca 3900 i mnd i følge sifo sine satser, og har man ikke økonomi til det bør man heller ikke få barn. For når jeg snakker om å dekke halvparten, så er det i følge sifo sine satser. Begge to har fått barn, og da bør begge dele på den økonomiske delen også. Tar vi vekk barnetrygden står vi igjen med ca 1450 på hver part, og det bør man ha økonomi til.

Jeg selv har betalt alt for mine barn, fordi faren ikke er bidragspliktig. Han har heller ikke noe samvær, så han har virkelig kommet godt ut av det. Min inntekt er ca halvparten av hans, men han ahr tydeligvis ikke nok til å bidra til noe. Stakkars mannen som har ca 165 000, mot mine 70 000.

Det er rettferdig det 

←

Med 70 000 i inntekt får du vel bidrag fra det offentlige når far ikke er bidragsdyktig? Er det inkludert i de 70 000, sammen med barnetrygd og skattefordeler av å være forsørger?

Endret 26. desember 2006 av =tentacle=

[Gjest Gjesta]

Å regne bidrag ut fra samværsmengde er helt høl i huet. Å sette kroner mot tid opp mot hverandre vil alldid føre til konflikt uansett.

Jeg syns bidragsreglene er helt på trynet, og stort sett alltid har vært det.

Alle barn burde sikres slik at de fikk x antall kroner fra staten, og så ble det staten sitt ansvar å kreve inn x antall kroner fra BP.

Og så burde som sagt alt av individuelle samværsavtaler komme helt utenom.

Først da vil det iallefall etter mitt skjønn bli rettferdig.

[Gjest =tentacle=]

Å regne bidrag ut fra samværsmengde er helt høl i huet. Å sette kroner mot tid opp mot hverandre vil alldid føre til konflikt uansett.

Jeg syns bidragsreglene er helt på trynet, og stort sett alltid har vært det.

Alle barn burde sikres slik at de fikk x antall kroner fra staten, og så ble det staten sitt ansvar å kreve inn x antall kroner fra BP.

Og så burde som sagt alt av individuelle samværsavtaler komme helt utenom.

Først da vil det iallefall etter mitt skjønn bli rettferdig.

←

Enig i at det er konfliktskapende, men samvær, hos begge foreldrene, utløser jo de utgiftene som skal dekkes.

[J.K. Rowling]

Enig i at det er konfliktskapende, men samvær, hos begge foreldrene, utløser jo de utgiftene som skal dekkes.

←

Jeg synes også det er helt rimelig at en mamma eller pappa som nesten ikke har samvær, betaler mer i bidrag enn en som har barna masse.

[Gjest Lovely]

Jeg mener at det er opp til hver og en av oss, far som mor, å sørge for oss selv, det vil si ta utdanning, gjøre karriere eller hva det måtte være - å skille seg for så å skulle ha "betalt" for det man ofret blir det bare konflikt av.

Jeg har vært hjemme og tatt meg mest av hus og barn - etter eget ønske, nå har mannen en godt betalt jobb - og jeg har selv startet på utdannelse. Men om vi hadde gått hver til vårt så ville jeg ikke forlangt "hustrubidrag" fordi jeg har ventet med utdanning og tatt meg av hjemmet slik at han kunne gjøre karriere - jeg har nytt godt av lønnen hans i denne tiden og vi har sameie så noe vil jeg da få om det skulle skjære seg;)

Jeg er spesiellt fornøyd med forslaget om at man ikke skal kunne forlange høyere bidrag for særkullsbarn når man får barn i nytt forhold, det skulle vært det samme hvis BM velger å utdanne seg.

Det skulle ikke vært mulig å gjøre valg som skal ha økonomiske konsekvenser for sine ekser.. Skal man flytte så kan man ta på seg utgiftene til reisingen også. Disse reglene lager en haug med konflikter.

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes også det er helt rimelig at en mamma eller pappa som nesten ikke har samvær, betaler mer i bidrag enn en som har barna masse.

←

Det er det, men det er jo slett ikke alle foreldre som får ha så mye samvær som de helst ønsker, enten fordi den andre parten ikke ønsker utvidet samvær, eller fordi de begge mener at barnet har det best med å forholde seg til ett hovedhjem. Da blir det feil å tenke på progressive bidrag som "straff" for å ikke ta seg av barnet sitt.

Jo mer samvær samværsforelderen har, jo mer av utgiftene til mat og husholdningsartikler, klær og fritidsaktiviteter osv faller på dem. Bidragsmottakers utgifter synker i takt med dette, og derfor er det rimelig at bidraget også synker tilsvarende.

[Gjest =tentacle=]

Jeg mener at det er opp til hver og en av oss, far som mor, å sørge for oss selv, det vil si ta utdanning, gjøre karriere eller hva det måtte være - å skille seg for så å skulle ha "betalt" for det man ofret blir det bare konflikt av.

Jeg har vært hjemme og tatt meg mest av hus og barn - etter eget ønske, nå har mannen en godt betalt jobb - og jeg har selv startet på utdannelse.  Men om vi hadde gått hver til vårt så ville jeg ikke forlangt "hustrubidrag" fordi jeg har ventet med utdanning og tatt meg av hjemmet slik at han kunne gjøre karriere - jeg har nytt godt av lønnen hans i denne tiden og vi har sameie så noe vil jeg da få om det skulle skjære seg;)

←

Problemet er ikke at mor må steke i sitt eget fett for ikke å ha tatt høyde for at hun kunne bli skilt, men at barna også må ta konsekvensene. Det gjør heller ikke så mye, så lenge mor kan forsørge dem sånn noenlunde på sin inntekt på sin samværstid. Men det er et faktum at mange kvinner, og mange mødre er fattige, og det er når man har så lite at det er et problem å gi barna en ok hverdag at det er viktig at barna har rett til å nyte godt av begge foreldrenes inntekt, uansett hvem de er hos den aktuelle uken. Det er ikke fett å bli forsørget av en mor som er uføretrygdet og som har gjeld, f.eks. Og selv om barnet er ute av øye når det er hos den andre forelderen, har hver og en som forelder et moralsk ansvar for at det har det godt i hele oppveksten sin. Vil man ikke bidra ut over sine rettferdige 50%, får man sørge for å få barna sine med kvinner/menn med gode inntektsbetingelser, ikke betale "sin" del og gi blaffen i hvordan barnet har det ellers.

[Gjest Lovely]

Men det er et faktum at mange kvinner, og mange mødre er fattige, og det er når man har så lite at det er et problem å gi barna en ok hverdag at det er viktig at barna har rett til å nyte godt av begge foreldrenes inntekt, uansett hvem de er hos den aktuelle uken. Det er ikke fett å bli forsørget av en mor som er uføretrygdet og som har gjeld, f.eks.

Hvis den med daglig omsorg ikke kan gi sitt barn en ok hverdag, så er det ikke eksen sitt problem mener nå jeg - da er det rettigheter til hjelp fra staten som må legges om. Sosialhjelpen i dag ligger under Sifo sine satser - det er helt "på trynet" i et rikt land som vårt.

[Gjest gjesta]

Mine ekser betaler 900 hver. Eller han ene betaler ikke, trygdekontoret gjør. Det er latterlig lite. Da slipper de unna utgifter til klær og utstyr. Man blir ikke akkurat loppet som besøksforelder.

[Gjest =tentacle=]

Hvis den med daglig omsorg ikke kan gi sitt barn en ok hverdag, så er det ikke eksen sitt problem mener nå jeg - da er det rettigheter til hjelp fra staten som må legges om. Sosialhjelpen i dag ligger under Sifo sine satser - det er helt "på trynet" i et rikt land som vårt.

←

Er det ikke barnets foreldre sitt problem hvis barnet ikke får en god oppvekst pga pengemangel hos den ene forelderen?

Hvis far har lite penger og ikke kan gjøre noe skikkelig med barnet, bidrar man for at samværet kan være positivt for barnet.

Hvis far stikker og ikke vil ha sitt samvær, kan ikke jeg bare si at barnet er hans ansvar på hans tid, og sette det utenfor døren og ikke slippe det inn igjen før helgen er over.

Og det er foreldrenes oppgave å forsørge barna sine når foreldrene er i stand til det. En forelder med god inntekt skal ikke bare kunne frasi seg det ansvaret fordi hun eller han ikke lenger bor med partneren.

[Gjest Lovely]

Mine ekser betaler 900 hver. Eller han ene betaler ikke, trygdekontoret gjør. Det er latterlig lite. Da slipper de unna utgifter til klær og utstyr. Man blir ikke akkurat loppet som besøksforelder.

Vell Jack, si ikke det.. Min manns eks flyttet for noen år siden.. Noe som dessverre førte til mindre samvær.. I tillegg fikk han alle reiseutgiftene frem til regler om at dette skulle bli delt - en deling han måtte krangle seg til i et helt år..

Så fikk hun barn som hun valgte å være hjemme med i 2 år, det siste året uten lønn, dette førte til 3390,- i bidrag og 1500,- i reiseutgifter pr mnd.. (Utover dette så ser vi på det som en selvfølge å gi barnet ski, sykler og annet utstyr i bursdag/julegave når behovet er der slik vi gjør med de andre barna..) Så reglene går begge veier ser du Hvis hun nå velger å utdanne seg er det opp til de samme beløpene igjen. Min mann har normallønn.

[Gjest gjesta]

Jeg som er dumsnill da. For at det ikke skal bli helvette betaler jeg reisen og kjører fem timer hver vei. Jeg kjøper alt, det fedrene kjøper er bare fordi de vil. Ikke får jeg ekstra for noe annet barn heller. Nei det burde bli slutt på private avtaler og heller litt bråk ser jeg.

[Gjest Lovely]

Er det ikke barnets foreldre sitt problem hvis barnet ikke får en god oppvekst pga pengemangel hos den ene forelderen?

Hvis far har lite penger og ikke kan gjøre noe skikkelig med barnet, bidrar man for at samværet kan være positivt for barnet.

Hvis far stikker og ikke vil ha sitt samvær, kan ikke jeg bare si at barnet er hans ansvar på hans tid, og sette det utenfor døren og ikke slippe det inn igjen før helgen er over.

Og det er foreldrenes oppgave å forsørge barna sine når foreldrene er i stand til det. En forelder med god inntekt skal ikke bare kunne frasi seg det ansvaret fordi hun eller han ikke lenger bor med partneren.

Hvis en omsorgsforelder ikke kan gi barnet sin en ok hverdag - så skorter det på mer en bidrag fra samværsforelderen mener jeg, da ligger feilen en helt annen plass!

Hva om begge foreldrene har problemer med å gi barnet en ok hverdag?

[mamma til to]

vi kjøper fint lite i tillegg til farsbidaraget min mann betaler. er det ikke like saker og ting som barnet trenger disse pengene skal gå til? (vi kjøper tøy når det behøves altså, ikke misforstå!!!!).