omsorgsmor tjener

[Junijuli]

Jeg har veldig liten inntekt de neste årene fordi jeg studerer, derfor har jeg valgt en bitteliten deltidsjobb med andre økonomiske fordeler. Disse fordelene kommer nå min stesønn til gode da reiseutgifter til samvær blir lik null. Min mann har tidligere betalt hele reiseutgiften men litt mindre i bidrag. Jeg tok alltså denne jobben for at dette skulle være en del av mitt "økonomiske bidrag" til familien(dette har jeg sagt til henne). Min manns eks er gift og har god økonomi, og vi handler større ting til barnet som sykkel og ski o.l.

Nå vil min manns eks ha bidraget satt opp til det normale siden vi nå "slipper unna" reiseutgiftene, hun vil alltså "tjene" noen hundrelapper pr mnd eller noen tusenlapper per år på mine fordeler. Jeg ville ikke reagert på dette om jeg var i full jobb, da skulle det bare mangle, men for tiden teller alle kronene vi kan få inn, både økonomisk og min egen følelse av å være med å bidra til felleskassa. Etter loven har hun all rett på sin side, men moralsk synes jeg dette blir feil, især siden det er slik at steforeldre etter LOVEN og normalt sett, ikke skal tas i betraktning når det gjelder forsørgelse av stebarn

Neida, vi lager ingen krangel av dette, men vi føler oss litt snytt for øyeblikket

Hva mener dere, og hva ville dere gjort?

[Gjest Mayamor]

Satt opp til hva? Betaler din mann unormalt lite i bidrag siden eksen hans reagerer? Nytter det ikke å snakke sammen? Kjøre annenhver gang/vei? Er det kostbar reisevei som tar lang tid eller kort avstand som er rimelig? Vi har 30 minutter til min ekse. Vi bytter annenhver gang og ordner alt oss i mellom. Samboers eks møter nå opp ca halvveis - men alt annet ordnes via det offentlige. Ellers synes jeg at livet for kort til å krangle om bagateller hele tiden.

[Junijuli]

Vell Mayamor - som jeg sa i åpningsinnlegget, vi krangler ikke om dette - fordi det er ikke verdt det, og min manns eks har rettighetene på sin side

Nei, han betaler ikke unormalt lite bidrag - men mindre enn han skal - fordi han betaler hele summen av reiseutgifter - det utgjør en ganske stor sum pr måned, ca 1500. Her er det ikke snakk om bil/buss transport.

Spørsmålet var heller rettet mot moralen i dette, ville DU latt din eks og hans kone få ha hennes "goder" gjennom jobb i fred i et lignende tilfelle?

[Lula]

Jeg synes det blir litt tøysete og smålig av exen å kreve at bidraget settes opp fordi barnets reiseutgifter nå dekkes av goder gjennom din jobb.

Det er deres familie som fortsatt dekker reiseutgiftene. Om det gjøres i cash eller gjennom et gode burde ikke spille noen større rolle for mor. SPESIELT om hun har god økonomi selv.

[Gjest Madam Felle]

Jeg kan ikke forstå at hun kan kreve det, for reiseutgiftene er jo der selv om du har de som en gode i jobben.

Kanskje dere kan kreve henne for reiseutgifter, for hun skal da ikke nyte godt av at du har goder på din jobb. Det er jo bare til å finne billigste reisemåte, og sette frem krav om halvparten.

Men heretter ville jeg ikke fortalt slike ting til mor, for tydeligvis tenker hun bare på seg og sitt.

Endret 14. desember 2006 av Madam Felle

[Gjest niomi]

Nå er det vel slik at samværsforelder her betaler mindre i bidrag enn hva bidragskalkulatoren tilsier, hvis jeg forstår ts rett, og at omsorgsforelder vil få satt opp bidraget til riktig nivå. Og det ser jeg vitterlig ikke problemet med...

[Gjest Madam Felle]

Nå er det vel slik at samværsforelder her betaler mindre i bidrag enn hva bidragskalkulatoren tilsier, hvis jeg forstår ts rett, og at omsorgsforelder vil få satt opp bidraget til riktig nivå. Og det ser jeg vitterlig ikke problemet med...

←

Ikke jeg heller, men da skal også BM være med å betale for reisekostnadene også. For det er jo derfor de har betalt mindre i bidrag, fordi hun slapp å være med å betale på reisekostnadene.

[Gjest niomi]

Ikke jeg heller, men da skal også BM være med å betale for reisekostnadene også. For det er jo derfor de har betalt mindre i bidrag, fordi hun slapp å være med å betale på reisekostnadene.

←

Mhm, men nå er jo reisekostnadene lik null. Eller de kan la være å benytte seg av "gratis"-skyssen, eller de kunne latt være å fortelle omsorgsforelder om denne muligheten.

Nei, ser ikke problemet her...

[kamela]

Jeg kan ikke forstå at hun kan kreve det, for reiseutgiftene er jo der selv om du har de som en gode i jobben.

Kanskje dere kan kreve henne for reiseutgifter, for hun skal da ikke nyte godt av at du har goder på din jobb. Det er jo bare til å finne billigste reisemåte, og sette frem krav om halvparten.

←

Helt enig!

For oss er det 15 minutters kjøring og vi har gjort litt ettersom det passer oss, nå for tiden er det far som tilbakeleverer søndag kveld.

[Gjest Mayamor]

Jeg personlig ville ikke krevd min eks for mer om hans samboer oppnådde fordeler. Jeg personlig synes det ville være smålig av meg. Og jeg er ikke smålig!

[Gjest =tentacle=]

Nå vil min manns eks ha bidraget satt opp til det normale siden vi nå "slipper unna" reiseutgiftene, hun vil alltså "tjene" noen hundrelapper pr mnd eller noen tusenlapper per år på mine fordeler.

←

Neida, men hun vil slutte å kompensere far for hans betaling av reiseutgiftene ved å be om det hun har krav på i bidrag, siden far nå ikke har reiseutgifter. Far på sin side kan kreve henne for hennes del av reiseutgiftene, og om dere velger å benytte dine frynsegoder eller velge et annet alternativ for at mor skal måtte ut med sin del, blir opp til dere.

[regine]

Bidraget og reisekostnadene beregnes helt adskilt og har i prinsippet ingenting med hverandre å gjøre. I følge regelverket.

Dermed er mor i sin fulle rett til å kreve et riktig bidrag. I tillegg er dere i deres fulle rett til å kreve reisekostnadene delt.

Ofte er det like greit å følge reglene slavisk. Da slipper man å komme i en situasjon hvor man "forventer" et eller annet av den andre, som den andre ikke ønsker å gi.

[Junijuli]

Takker for mange svar

Spesiellt mayamor sitt siste da, jeg er liksom ikke alene om å tenke som jeg gjør

Det blir ingen konflikt av dette, heller blir det ikke nevnt til eksen hans, jeg stilte spørsmålet her inne for å få luftet tankene og følelsene mine

[Gjest junijuli-ikke innlogget]

Jeg startet denne tråden for lenge siden.. I ettertid har omsorgsmor bedt om å få benytte seg av mine goder til eget bruk - alltså når barnet er sammen med henne. Ved en anledning lot jeg henne få det. Ved etpar anledninger etter dette (og mange ganger før) har hun vært skikkelig vrang i forhold til planlegging av ting, og til å se ting i fra vår side, både økonomisk og med tid og forståelse for andre enn henne selv. Ett eksempel er at ett år etter at hun var flyttet ble det regler om delte reiseutgifter - disse gikk hun ikke med på å betale før ytterligere ett år senere da ved hjelp av advokat osv.

Jeg har nå sagt at mine goder kunn skal benyttes til barnet når det er sammen med oss(alltså sparer hun fortsatt reiseutgiftene), noe hun mener er både egoistisk og smålig, og ser på dette som en rettighet barnet har og som jeg urettmessig fratar.

Det er arbeid både for meg og mine kollegaer rundt disse godene, og jeg føler ikke at hun fortjener at jeg ofrer tid eller må be mine kollegaer om tjenester i arbeidstiden for å spare henne økonomisk når hun ikke er villig til å gi noe selv..

Forventer man å få, så må man gi, eller hva..?

[Gjest Gjest_Vilja_*]

Jeg synes det er vanskelig å svare når det er såpass vagt fremlagt.

La oss si at du jobber i NSB, og familien din får gratis reise med tog. Dette gjelder også stebarnet ditt. Selv om du og din familie får gratis reise, er det ikke umulig å prise kostnaden på denne goden - som barnets mor bør belastes for 50%. At noe er et jobbgode for deg, betyr ikke at det er jobbgode for henne - hun er ikke i din familie. Jeg synes også det er helt greit at du setter rammer for dette, spesielt når hun ikke er noe fleksibel og real selv. Jeg ville også satt grensen ved at barnet får benytte godene i deres familiesituasjon, altså når barnet reiser med dere, og ikke i hennes familiesituasjon, altså når barnet reiser med henne.

Mulig jeg er helt på jordet her, men dette kan gjelde alle mulige reisetransportbyråer, som flyselskap osv. Jeg hadde ikke giddet å være spandabel til folk som er kjipe tilbake.

[Gjest =tentacle=]

Jeg synes det er vanskelig å svare når det er såpass vagt fremlagt.

La oss si at du jobber i NSB, og familien din får gratis reise med tog. Dette gjelder også stebarnet ditt. Selv om du og din familie får gratis reise, er det ikke umulig å prise kostnaden på denne goden - som barnets mor bør belastes for 50%. At noe er et jobbgode for deg, betyr ikke at det er jobbgode for henne - hun er ikke i din familie. Jeg synes også det er helt greit at du setter rammer for dette, spesielt når hun ikke er noe fleksibel og real selv. Jeg ville også satt grensen ved at barnet får benytte godene i deres familiesituasjon, altså når barnet reiser med dere, og ikke i hennes familiesituasjon, altså når barnet reiser med henne.

Mulig jeg er helt på jordet her, men dette kan gjelde alle mulige reisetransportbyråer, som flyselskap osv. Jeg hadde ikke giddet å være spandabel til folk som er kjipe tilbake.

Jeg lurer på hva slags goder det kan være snakk om, som krever tid og kollegatjenester. En venninne hadde gratis transport pga et familiemedlem jobbet i et rutebilselskap, det var ikke noe mer jobb med det enn et kort som viste at hun ikke trengte å løse billett på bussen. Det er rart om man har privilegier som er arbeidskrevende hver gang de skal utløses, og dette skal gjelde alle i den ansattes husstand.

Når man har med en forelder å gjøre som mener at velvilje og raushet er en enveisplikt for den andre forelderen og dennes partner, var det nok ikke så lurt å nevne for mor at dette godet fantes. Det er aldri morsomt å bli melket av en som ikke behandler en med respekt, og da faller de fleste ned til en litt mer gnien utgave av seg selv.

[Gjest junijuli-ikke innlogget]

Jeg lurer på hva slags goder det kan være snakk om, som krever tid og kollegatjenester. En venninne hadde gratis transport pga et familiemedlem jobbet i et rutebilselskap, det var ikke noe mer jobb med det enn et kort som viste at hun ikke trengte å løse billett på bussen. Det er rart om man har privilegier som er arbeidskrevende hver gang de skal utløses, og dette skal gjelde alle i den ansattes husstand.

Når man har med en forelder å gjøre som mener at velvilje og raushet er en enveisplikt for den andre forelderen og dennes partner, var det nok ikke så lurt å nevne for mor at dette godet fantes. Det er aldri morsomt å bli melket av en som ikke behandler en med respekt, og da faller de fleste ned til en litt mer gnien utgave av seg selv.

Mulig du synes det er rart, men det er en realitet i dette tilfellet uten at jeg ønsker å komme med detaljene. Det var ikke mulig å holde dette hemmelig for barnets mor, i så tilfelle hadde hun aldri fått greie på det, uten at jeg vil utdype dette heller. Og ja, i dette tilfellet er jeg en mer gnien person enn normalt - nettopp fordi jeg føler at det er en enveisplikt. Jeg har et håp om at hun lærer litt om å gi å ta, men mest sannsynlig så fører dette bare til at hun synes hun har fått et bevis på at jeg er håpløs.

[Far til 2]

...

Og ja, i dette tilfellet er jeg en mer gnien person enn normalt - nettopp fordi jeg føler at det er en enveisplikt. Jeg har et håp om at hun lærer litt om å gi å ta, men mest sannsynlig så fører dette bare til at hun synes hun har fått et bevis på at jeg er håpløs.

Du har dessverre rett med dette med "enveisplikt" (en god beskrivelse som jeg vil adoptere).

"Enveisplikten" går ut på at om barnet/barna og begge foreldrene ønsker mest mulig samvær, så er det barn og samværsforelder som sitter på det meste av plikter.

Om samværsforelder ikke ønsker samvær er "enveisplikten" noe som barnet/barna og bostedsforeldre får lide for. Om Bostedsforelder ikke ønsker samvær er det barnet/barna og samværsforelder som får lide.

Dette gjelder i hovedsak både mht økonomi/kostnader, samværsmengde og relasjoner mellom barn-forelder over tid.

Men uansett hvem som motarbeider samværsmengden, så er det barnet/barna som får lide mest.

[Gjest junijuli-ikke innlogget]

Ja far til 2, det er barna som lider mest, regner med at mor har fortalt han noen sannhetens ord om meg nå, og blandet han inn i den voksne verden.. men hun har langt på vei greid å overføre denne enveisplikten til barnets hode også, og jeg velger å si stopp, gidder ikke hoppe når hun sier hopp, min velvillighet er oppbrukt av forskjellige grunner, desverre.