Ble kalt for tynn.....

[Gjest Gjest]

Jeg fikk også høre ofte at jeg var for tynn. Men jeg VAR for tynn. Tror neppe det var misunnelse som gjorde at de sa det. Samme som å si at andre er tjukke. Folk sier jo ikke det av misunnelse. Enkelte bare snakker for kjapt , for å være ondskapsfull og ødelegge selvbildet til folk.

[Gjest Vidvandre]

Det høres ut som meg når du forteller. Jeg kan ikke si jeg har fått så mye skade av det, men jeg husker at det irriterte meg. "Ja, jeg kan vel ikke noe for det!" svarte jeg surt etterhvert. Alle, til og med foreldre, dyttet i meg chips og godsaker, "du må få litt fett på kroppen, du er jo så tynn!" sa det. Fikk også masse spørsmål om jeg var anorektiker, siden jeg var så tynn, det irriterte meg veldig: mente de at jeg så syk ut eller? Jeg var, og er, frisk som en fisk. Var også typisk kommentar fra gutter at jeg var for tynn, det hjalp jo ikke akkurat på selvtilitten.

Nå som jeg er voksen ser jeg helt normalt slank ut og får ikke kommentarer om at jeg er for tynn lengre, så det at jeg så så tynn ut var nok bare sånn jeg var mens jeg vokste opp.

[Drua]

Så trist tråd

I klassen min på barneskolen var det mye mobbing, erting og krangling. Veldig mange ble mobbet, det var ikke meg det gikk verst utover, men noen ting har brent seg fast. Da jeg gikk i 2-3 klasse hadde jeg nydelig tykt og langt hår, nesten ned til rumpa. Fordi mamma flettet det om natten hadde jeg i tillegg krøller. Alle voksne skrøt av håret mitt, og jeg følte meg jo fin selv også helt til en i klassen fant på at jeg så ut som en heks med det håret. Resten av uka var jeg "heksa". Da helgen kom gråt jeg og tvang mamma til å klippe meg kort. Vel, har aldri fått tilbake så fint hår...

Så baller det på seg, jeg var en av de første som kom i puberteten og fikk kviser, mensen, jeg var flinkere enn de andre på skolen, ble litt tykkere og høyere enn de andre, hadde aldri de kuleste klærne, osv osv osv... småting kanskje, men på den tiden var det tøft, og jeg gruet meg ofte til å gå på (barne)skolen.

Unger i den alderen er altfor flinke til å påpeke ulikheter mellom seg selv og de andre, som ofte føles sårt for den som får høre at h*n er annerledes, enten det er for tykk eller tynn, høy eller lav.