Hva skal til for at du omplasserer dyret ditt?

[Ugla]

Når jeg skaffer med dyr,er det til døden skiller oss ad.

Det finnes ikke den ting som kan få meg til å omolassere dyra mine...

←

Enig!

Jeg hadde tenkt igjennom "alle problem" som kunne oppstå (tror jeg):

- Barna er ut av redet flyttet.

- Har (stort) hus og uteplass med plass for hunden.

- Blir nok boende her, i vertfall lenge nok for hundens liv.

- Har bil med plass for stor hund.

- Har noen som kan ta seg av den om jeg reiser bort for lengre tid, og ikke kan ta den med.

- Har en jobb, hvor jeg i "krise-tilfeller" kan ta den med.

- Har tid og anledning til å gi den nok mosjon og lufteturer.

Dette tenkte jeg igjennom før jeg skaffet meg hunden!

Ikke unger med astma engang?

←

Da hadde det ikke blitt noen hund eller katt her i huset.

mye fine allergimedisiner sier nå jeg.

←

Det er så...

Men man vet ikke hvilke bivirkninger det kan gi gjennom flere år. Hva om barnet (eller den voksne) stadig måtte ha "større doser" medisin...?

Nei, jeg har sett nok av astma og allergi, og bivirkninger av medisin... Så der hadde nok grensen gått!

Endret 13. desember 2006 av Ugla

[monikabrx]

Jeg har astma,og allergi.

Jeg tåler ikke dyr...

Jeg tåler ikke støv...

Jeg har en newfoundlands hund.

Han må bades oftere en andre hunder,jeg må tørke mye mere støv...

Men det er verdt det.

I de aller fleste tillfeller,blir man faktisk imun mot sine egene dyr.

Det tar tid,men for meg er det verdt det.

[flickan]

-hvis dere får barn?

Hvis dyret går sammen med barnet og ikke er agressivt mot det, blir det selvsagt værende.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

HVis vi MÅ flytte til en liten leilighet i en stor by, hadde jeg vurdert om det var til det beste for dyret å ta det med. Kan godt hende jeg hadde omplassert det hvis jeg tror det hadde vært bedre for dyret.

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

Hvis jeg selv utvikler allergi ville jeg sett hvordan jeg reagerte og om jeg kan gå på medisiner. Hvis barna hadde mild allergi som kan holdes i sjakk med godt renhold og stell av pels ville jeg nok beholdt dyret. Ved sterkere allergi ville helt klart barnet kommet først. Uansett kmmermin og barnets helse foran dyrets.

-hvis dere skal flytte til utlandet?

Hadde tatt med hvis mulig, men hadde nok omplassert hvis ikke.

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

Ville tilpasset meg, eller omplassert hvis NØDVENDIG.

(jf andre ting du nevner her)

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

Dersom behandlingen kan gjennomføres uten at dyret lider for mye og at det kan ha god livskvalitet etterpå, ville jeg betalt.

-hvis katten får adferdsproblemer?

Dersom den blir agressiv, avlivning

-hvis katten begynner å tisse inne?

Utrednig om årsak og evt behandling. Hvis alvorlig sykdom, og den tisser ukontrollert overalt, avlivning.

hvis dere ikke lenger har tid til den?

Hvis det virkelig er sånn at jeg ikke har tid til den, ville jeg omplassert. Det er jo mye bedre for dyret. Men det skal litt til for at man ikke har tid da..

dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

Ikke noe problem, så sant den ikke er aggresiv.

hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

Ja

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

ja

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

Høres lite aktuelt ut, men mennesker jeg elsker vil alltid komme først hos meg, så det ville evt blitt omplassering.

Ser kanskje ut som jeg tar lettvint på det å ha dyr, men svarene mine baserer seg på at jeg faktisk kommer i situasjonene du beskriver, og ikke at jeg unngår dem, som jeg selvsagt vil forsøke i flere av dem.

[Gjest rabrabara]

Dersom ungene blir allergiske eller hunden viser agressive tendenser mot dem. Da åker det ut, men bare til mormor og bestefar, da.

Jeg har høy terskel og flytter ikke fra hunden, eller gir ham opp fordi vi har unger.

[Fru.U]

-hvis dere får barn?

Venter en liten nå til våren. Hadde aldri falt meg inn at det skulle være noen grunn til å kaste ut mine to kjære puser. Fra før av er det liksom pusene som er bara våre. Har tenkt gjennom forbredelser som må gjøres for at de skal oppleve dette mest mulig uproblematisk. Jentepusen min hjelper meg med ruginga om dagen, dvs hun liker å ligge over magen min.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

Som andre har svart er det uaktuelt å flytte til steder der noen av familiens medlemmer ikke kan bo. Vi skal imidlertid flytte nå og noe av det vi gleder oss mest til er å se at pusene våre trives i de nye omgivelsene. Noe vi er helt sikre på at de vil.

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

Jeg har nylig utviklet allergi etter å ha hatt katt(er) i 25 år. Homeopati og akkupunktur har hjulpet meg masse. Dersom vårt barn skulle ha eller utvikle allergi vil jeg vurdere naturmedisin også for mitt barn. Alt avhengig av situasjon selvfølgelig, men jeg ville gjort "hva som helst" for ikke å måtte kvitte meg med pusene.

-hvis dere skal flytte til utlandet?

Som andre har svart er det uaktuelt å flytte til steder der noen av familiens medlemmer ikke kan bo. Å flytte til utlandet er uansett ikke en del av vår fremtidsplan.

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

Vi har regnet med å ha katter til vi dør selv. Skulle helst ønske at de vi har nå vil være med oss resten av livet!

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

Samme som om hvis mitt barn ble sykt. Vi har allerede hatt betydelige utgifter og mangfoldige vetrinærturer med vår eldste katt. Hun er frisk nå og vi har aldri satt spørsmålstegn ved de utgiftene.

-hvis katten får adferdsproblemer?

Har vært borti det og. Sånt skjer ikke uten en grunn. Vetrinær og  værste fall "dyrepsykolog" kan hjelpe med å finne grunnen og bøte på dette.

-hvis katten begynner å tisse inne?

Det er til å bli gal av. Vi har lagt tilrette det stede vi bor nå og det stede vi skal flytte til, da vår yngste pus elsker å tisse i sko. Store blomsterpotter i gulvhøyde har vi heller ikke lenger. Tissing inne er jo en form for adferdsproblem, som man kan hjelpe på med forståelse og tilrettelegging. Jeg høres sikker dum og naiv ut, men katter er logiske på kattevis, det er en grunn for det de gjør.

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

Det er ikke tema. Prioriteringssak.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

Vi skal ikke bruke våre puser til noe. De er familiemedlemmer. Personligheten følger med.

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

Ja, katteelskendefamilie

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

Samme som over. Et alternativ er dyrekennel, men ikke hvilken som helst.

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

Ikke tema.

[Litz]

-hvis dere får barn? Ser ikke på det som ett problem, har hatt dyr og barn sammen og det har fungert utmerket, ville nok ikke omplassert ett dyr pga barn med mindre det var sykdom inne i bildet.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel? Har man allerede ett dyr så skal det mye til for min del at jeg godtar å flytte til en liten leilighet eller hybel. Hvis jeg måtte flytte så ville jeg sett etter en leilighet hvor jeg kunne hatt dyret. Det finnes muligens ekstreme tilfeller hvor man blir nødt til å flytte til ett lite sted, men for min del tror jeg det ville vært lite sannsynlig.

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi? Ja, jeg måtte jo omplassere mine 3 ildere for litt over ett halvt år siden pga allergi. Samme grunn til at jeg måtte legge planene om å bli dyrepleier på hylla. I begynnelsen gikk det greit med allergien, men etterhvert utviklet den seg og ble så kraftig at jeg ikke kunne oppholde meg i samme rom som dem og langt i fra håndtere dem. Siden ildere er svært nysgjerrige og selskapelige dyr så ble det feil å beholde dem bare fordi jeg ikke ville omplassere. Jeg kunne ikke gi dem det jeg syntes de fortjente lenger og da var omplassering eneste alternativ siden jeg ikke har sansen for å avlive ett friskt dyr.

-hvis dere skal flytte til utlandet? Igjen...det samme som spørsmålet om å flytte til en liten leilighet. Jeg ville i utgangspunktet tatt med dyret, var ikke det mulig og det å flytte til utlandet var uunngåelig så ville jeg nok omplassert.

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier? Jeg mener at man bør tenke langsiktig når man skaffer ett dyr. Endrede livssituasjoner kan selvfølgelig oppstå men for min del skulle de vært ganske alvorlige og drastiske for at jeg hadde omplassert istedet for å finne andre løsninger.

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling? Det er derfor man har forsikring. Kunne ikke falt meg inn å omplassere bare fordi katten ble syk og måtte behandles.

-hvis katten får adferdsproblemer? Kommer an på hva slags adferdsproblemer det var snakk om, hvor alvorlige de var. Om katten hadde fått dårligere livskvalitet som følge av denne adferdsendringen ville jeg vurdert avlivning istedet for omplassering, og da for kattens del, ikke for min del.

-hvis katten begynner å tisse inne? Tja, ville nok prøvd forskjellige løsninger som f eks Feliway og ikke minst sjekket om den var frisk før jeg hadde gjort noe. På den annen side, en katt som begynner å tisse inne i voksen alder slutter sjelden med det igjen, og kattepiss stinker og er vanskelig å få vekk. Helt ærlig tror jeg at jeg hadde avlivd katten om det ikke var noe medisinsk som lå til grunn for tissingen.

-hvis dere ikke lenger har tid til den? Igjen, når man skaffer dyr så må man se langt frem i tid og ta sånne ting med i betraktning. Helt ærlig mener jeg at hvis man prioriterer riktig så vil man kunne finne tid til dyret sitt. Hva om det hadde vært ett barn? Hadde man bare latt vær å ta seg av det fordi man egentlig ikke har tid? Nei, man ville satt av tid. Og slik er det med dyr også, har man tatt det ansvaret så får man bare sette av tid til å gi dem det de trenger også, ellers er man ikke voksen nok til å ta ansvar for ett annet liv.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper? Hvis jeg hadde skaffet en hund som jeg skulle brukt til noe spesielt, f eks hundekjøring på proffesjonelt nivå så, ja, da hadde jeg omplassert om det viste seg at hunden jeg hadde skaffet ikke passet til mitt formål. Hvis man ikke gjør det når man bruker hunden til slike ting kan man ende opp med ganske mange "ubrukelige" hunder før man finner den som egner seg best. Samme gjelder jo avl. Oppdrettere som kjøper en hund som er tenkt til bruk i avl men som viser seg å ikke ha de rette kvalifikasjonene vil jo bli solgt til noen som kan ha den som kosehund.

Men hadde jeg bare skulle brukt hunden til f eks lydighet eller agility på hobbynivå ville jeg ikke omplassert/solgt selv om hunden kanskje ikke levde opp til mine forventinger.

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da? Ja, det har/hadde vi. Om det hadde vært snakk om lang tid på sykehus evt en alvorlig sykdom så ville jeg nok etterhvert vurdert omplassering for dyrets del, ikke for min del. Kan man ikke lenger tilfredsstille dyrets behov pga sykdom mener jeg dyret har det bedre med å bli omplassert til noen som kan ta seg av det på riktig måte.

-hvis dere skal på lang utenlandstur? Jeg ville aldri planlagt en lengre utenlandstur hvis jeg ikke hadde noen til å passe på dyret eller jeg kunne ta det med meg. Har man dyr er dette noe man bør ta alvorlig, ikke bare omplassere dyret fordi man skal være på reise i ett halvt år for så å skaffe ett nytt når man kommer hjem.

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret? Jeg ville aldri blitt samboer med en som ikke likte mine dyr.

[Gjest]

-hvis dere får barn?

Såklart blir katten der, utenfor rekkevidde til små barnehender, men den blir.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

Bor allerede i en "liten" leilighet.

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

Slikt kan man da ta medesin mot!

-hvis dere skal flytte til utlandet?

Ikke aktuelt, dessuten blir det det så kan katten tas med.

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

En katt er da et familiemedlem, man kvitter seg bare ikke med det.

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

Så lenge det er det beste for katten så er ikke det noe og tenke på engang.

-hvis katten får adferdsproblemer?

Kommer ann på hva, og jeg prøver hva som helst for og ordne det.

-hvis katten begynner å tisse inne?

Slike problemer kan som oftest løses.

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

Det må man bare ta seg tid til, evt så går det bra her siden de er to.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

Kattene mine er spinnville, men ville ikke byttet de mot noe i verden.

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

Såklart

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

Jepp, da og.

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

Da blir det ut med han, vil han ikke ha kattene mine så får han ikke meg heller.

[Gjest Sumiko]

-hvis dere får barn?

Barn får vi ikke, så den problemstillingen slipper vi, men ser ingen grunn til å kvitte seg med dyrene sine kun fordi man får barn.

Jeg anskaffer meg ikke dyr for å kvitte meg med dem.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

Jeg prøver i det lengste å unngå å flytte til steder der hvor dyrene mine ikke trives og har god nok plass.

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

Da har man ikke så mye valg.

-hvis dere skal flytte til utlandet?

Jeg lot være å flytte til utlandet pga dyrene mine.

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

Som sagt så er dyrene mine kommet for å bli.

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

Det har skjedd og jeg bruker alt jeg eier og har (og ikke har) for å gi de den behandlingen som er nødvendig.

Og jeg gjør det igjen.

-hvis katten får adferdsproblemer?

Kommer an på type adferdsproblemer, og hva som er best for dyret.

-hvis katten begynner å tisse inne?

Om det plutselig skulle skje, så ville jeg funnet årsaken, for da er det noe galt.

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

Jeg ville ikke satt meg i en situasjon som gjorde at jeg ikke har tid til noe av det kjæreste jeg har.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

Hvordan dyret blir har mye med eieren å gjøre.

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

Ja.

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

Det droppes.

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

Det kunne ikke falle meg inn å bli samboer med en som ikke likte dyrene mine.

←

[nyenergi]

ja, jeg mener at tar man på seg ansvaret for et dyr så får man også forsøke de alternativene som finnes før man omplasserer.

såklart, hvis det er snakk om et dyr som ikke fungerer sammen med barn så blir situasjonen en annen.

jeg kjenner en familie som gjør dette i dag med stort hell.

om det er egoisme eller ansvar kan diskuteres... det er i bunn og grunn egoistisk å få barn og.

←

HERREGUD, jeg blir helt paff!!! Så det er faktisk greit å dytte i barn, voksne, allergimedisiner fremfor å skaffe dyret ett nytt hjem? Du har tydeligvis overhodet ingen peiling på hva allergimedisiner kan gjøre med kroppen din og hva slags bivirkninger det har.... jeg har to hunder, og har vært mer eller mindre tom for energi i lang periode, så gikk jeg til legen og det viser seg at jeg er allergisk mot bikkjene,,, DET VAR JEG IKKE når jeg anskaffet de, har hatt hund HELE livet... men jeg ser ingen annen løsning enn å omplassere, jeg vil ikke ta allergi medisiner de neste 5 til 7 årene.. blir ikke i noe bedre form av de og har da fremdeles ingen energi til å gi bikkjene det de trenger...

SÅ JEG SYNS DET ER EGOISTISK å beholde dyrene for en hver pris jeg da!!! Kjenner jeg blir skikkelig provosert her... og blir nesten litt skremt over hvor mange som ytrer at "dyra kommer før ungene osv.."

EGOISTISK Å FÅ BARN?? Da er jeg fa.. meg egoistisk, for jeg har 4 unger!! Jammen er jeg egoistisk som ønsker å føre slekta videre, fordi jeg ønsker å overøse mine 4 unger med kjærlighet, varme og en god oppvekst... fy så egoistisk jeg er!!!!!!

Er det mulig???

[Gjest]

Jeg velger heller og dytte i meg allergi piller enn og omplassere dyra mine!

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Denne tråden er jo bare søt og morsom siden den bare er tull. Men man ser jo hele tiden annonser hvor folk vil omplassere familiemedlemmene sine, dvs dyra sine, og det er ikke tull. Så jeg lurer på hvor dere har terskelen før dere omplasserer/avliver dyret deres og har dere tenkt gjennom følgende scenarioer?

-hvis dere får barn?Pus kom først.

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?Pus blir med

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?Det finnes medisiner

-hvis dere skal flytte til utlandet?Pus blir med

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?Pus må bare leve i 30 år for min del! Ikke den som har bedt om å bo med meg, men jeg som har valgt den. Da kan ikke jeg bare kaste den vekk før den dør fordi "det ikke passer".

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?Katta har vært igjennom livmoroperasjon, tå-amputasjon (nabokatta klorte den i filler), masse ormekurer, øremiddkurer, halsbetennelse, kløyvet tunge (dyr medisin for å få det til å gro). Ser det ut som jeg ikke vil betale mer?

-hvis katten får adferdsproblemer?Alt ordner seg med tålmodighet, jeg er glad i pus uansett hvis ikke.

-hvis katten begynner å tisse inne?Hun gjør det allerede (senil og inkontinent) hva gjør jeg da? Jeg vasker det vekk.

-hvis dere ikke lenger har tid til den?Har alltid tid til pus. En får alltid skvist inn litt oppmerksomhet/mating, ellers er en ikke menneske.

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?Gemytt meg her og der. Jeg vil bare ha en pus som har det bra.

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?Naboer og venner.

-hvis dere skal på lang utenlandstur?Naboer/venner passer den.

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?Så får vi ha en lang og kjedelig prat som fører til at han må gå, for pus var først. Dessuten er det rimelig idiotisk å bli samboer med noen som du ikke kjenner godt nok til å vite har en katt du ikke liker.

Sikkert mye mer man må tenke gjennom, men synes det er interessant å høre hva dere har tenkt gjennom før dere skaffer dyr.

←

[Hu i Svingen]

Vil bare legge til at jeg synes det er voksent gjort når folk innser at de kommer til kort overfor dyrene sine, og som en følge av det velger å omplassere. Man skal ikke beholde et dyr for en hver pris, særlig ikke hvis det går ut over dyret. Omplassering er faktisk en veldig fin mulighet hvis det gjøres skikkelig, både for gammel eier, dyret og ny eier. Det er viktig å være kritisk før man anskaffer dyr, men det er også viktig å innse når man ikke lenger kan gi dyret det man hadde til hensikt å gi.

[liv]

Halle dere som skriver; det fins medisiner. Vel jeg har prøvd de fleste men ingen virker Men det er jo ikke vits å ta sorgen på forskudd! Vi har katt og jeg tar mine medisiner og asmasprayer selv om det virker dårligere og dårligere... Men jeg velger det selv, det gjør ikke et lite barn så skulle lille gullet blitt allergisk så ville vi prøvd å omplassere katten. Har allerede et nødalternativ, men det er ved bare absolutt krise for det er på en gård der alle kattene er ute og vår har aldri vært ute... Men vi skulle nok funnet en annen løsning om det viser seg at gullet er allergisk.

[Gjest Ferskvannsblekksprut]

Jo men nå tar jeg hånd om allergiene mine! Bare se på meg her jeg sitter med støvallergi blant alle hybelkaninene

[minienthe]

Halle dere som skriver; det fins medisiner. Vel jeg har prøvd de fleste men ingen virker

←

da har jeg full respekt for et omplasseringsvalg hvis du faktisk har prøvd ut muligheten, både med tradisjonell medisinering og homeøpati/akupunktur etc

[Gjest Kermit]

men det er også viktig å innse når man ikke lenger kan gi dyret det man hadde til hensikt å gi.

←

Absolutt, absolutt. Å beholde dyret for enhver pris er også egoistisk dersom dyret lider som følge av dette.

Men det jeg tror trådstarter ønsker å sette fokus på her er de som skifter dyr som andre skifter sokker. Altså skaffer seg kattunger, hvalper mm. fordi de er så himla søte, men ikke er like interesserte i å ha dem da de blir større og dermed må finne opp mer eller mindre sannsynlige unnskyldninger for å kvitte seg med dyret. Om sommeren er jo dette særdeles utbredt(noen som husker den hunden som ble druknet med en jekk for et par mnd siden?) og da kommer alle horror historiene fram i avisene.

Så at det er mange som aldri skulle ha fått lov til å ha dyr er helt klart.

[Gjest Gjesta]

Denne tråden er jo bare søt og morsom siden den bare er tull. Men man ser jo hele tiden annonser hvor folk vil omplassere familiemedlemmene sine, dvs dyra sine, og det er ikke tull. Så jeg lurer på hvor dere har terskelen før dere omplasserer/avliver dyret deres og har dere tenkt gjennom følgende scenarioer?

-hvis dere får barn?

-hvis dere flytter? flytter til en liten leilighet/hybel?

-hvis dere utvikler allergi? Barna får allergi?

-hvis dere skal flytte til utlandet?

-hvis katten lever i 20 år og alle de endrete livssituasjoner det kan føre til for deg som eier?

-hvis katten blir alvorlig syk, så den må ha kostbar behandling?

-hvis katten får adferdsproblemer?

-hvis katten begynner å tisse inne?

-hvis dere ikke lenger har tid til den?

-dyret ikke utviklet seg slik dere tenkte dere mtp gemytt bruksegenskaper?

-hvis dere blir så syke at dere må på sykehus, har dere noen til å ta seg av dyret da?

-hvis dere skal på lang utenlandstur?

-hvis dere blir samboer med en som ikke liker dyret?

Sikkert mye mer man må tenke gjennom, men synes det er interessant å høre hva dere har tenkt gjennom før dere skaffer dyr.

←

Jeg har høy terskel for å omplassere eller avlive et dyr jeg har anskaffet. Så for meg blir det sånn at jeg lar være å planlegge lang utenlandstur hvis det ikke ordner seg med katten. Og jeg skaffer meg heller ikke et dyr jeg risikerer å ikke få tid til. Vi er mye borte og derfor er det uaktuelt for meg å f.eks ha innekatt. Av samme grunn dropper vi foreløpig tanken på hund (her spiller også det med katten inn, selvfølgelig. Selv om vi hadde hatt tid til hund kunne jeg aldri byttet bort et dyr for et annet!

Hvis noen i familien skulle utvikle allergi ville jeg imidlertid sett på det som en grunn til å vurdere omplassering som ett alternativ. Når det gjelder kostbar behandling; hva mener du med kostbar? Det er nok grenser for hva jeg ville latt en katt gå igjennom av operasjoner og behandlinger, men det er ikke bare et økonomisk spørsmål. Ang endring i livssituasjon; det er ingen grunn for meg. Har jeg et dyr kan jeg ikke gå inn i en livssituasjon der jeg er nødt til å kvitte meg med det. Dyret blir en av mine rammefaktorer.

En katt med store atferdsproblemer(?) eller som konsekvent gjorde fra seg på tepper, i senger, etc over lang tid og der jeg så at det ikke kunne bli en bedring, ville nok vært den eneste situasjonen der jeg hadde vurdert drastiske løsninger. Men hvis katten slet med sånne problemer, og det ikke var mulighet for bedring, ville jeg nok først vurdert om katten kunne fått et ok liv som mer utekatt, og hvis det ikke var mulig ville jeg nok tenkt mer på avliving enn på omplassering. Rett og slett fordi en slik katt vil være umulig for noen å ha.

Føler at jeg har et ok kattepasser-nettverk, og det er for meg en forutsetning for å skaffe meg et dyr.

[Ugla]

HERREGUD, jeg blir helt paff!!!  Så det er faktisk greit å dytte i barn, voksne, allergimedisiner fremfor å skaffe dyret ett nytt hjem? Du har tydeligvis overhodet ingen peiling på hva allergimedisiner kan gjøre med kroppen din og hva slags bivirkninger det har....

SÅ JEG SYNS DET ER EGOISTISK å beholde dyrene for en hver pris jeg da!!! Kjenner jeg blir skikkelig provosert her... og blir nesten litt skremt over hvor mange som ytrer at "dyra kommer før ungene osv.." 

EGOISTISK Å FÅ BARN?? Da er jeg fa.. meg egoistisk, for jeg har 4 unger!! Jammen er jeg egoistisk som ønsker å føre slekta videre, fordi jeg ønsker å overøse mine 4 unger med kjærlighet, varme og en god oppvekst... fy så egoistisk jeg er!!!!!!

Er det mulig??? 

←

Jeg er såå enig!!

Vi voksne kan velge å heller ta medisiner, men det kan ikke et barn. Og om man får astma, så er det ikke nok å ta medisiner i noen få år. Et barn må kanskje gå på sterkere og sterkere medisiner, ja kanskje i 70 - 75 år!!

Har dere sett hvordan en astmatiker virkelig lider??

Har dere sett hva t.d. kortison gjør med kroppen??

Dersom det kan gjøres noe for å forhindre/unngå bruk av medisiner, så anbefaler legene det, fremfor å gi ut medisiner! T.d. skifte jobb!

Dere snakker om å være egoistisk...

Skal "vi" betale medisinene deres (ja, det meste av medisinene fås på "blå resept") for at dere skal kunne beholde hunden/katten deres...??

Litt ansvar for egen helse må vi vel ta selv også...

[Gjest mata]

Det skal mye til for at jeg omplasserer dyr. Men har omplassert en hest. Nå sliter jeg litt med allergi mot katter, og det florerer av katter så dette er ikke lett. Alternativet er avlivning, men det er ikke noe jeg ønsker.

Mannen min skjønner ikke problemet, han har selv problemer med bihulene, så han sier lite i denne saken.

Det ser nesten ut som jeg må flytte i en egen leilighet, det er greit nok, men forholdet vil kanskje strande. Men vennskapet vil ikke det, så kan han ha katta da...

[Gjest Gjesta]

Må bare si at jeg også er litt forbauset over de som syns det er så greit å ha dyr de er allergisk mot. Har man allergi blir denne som regel verre jo mer du utsettes for allergenet. Det må da være bedre å holde allergien i sjakk og på et lavest mulig nivå enn å tyne seg maks, og kanskje ende opp med å bli skikkelig syk og nødt til å kvitte seg med dyret uansett?

Dyr er verdifulle og levende skapninger, men jeg har liten forståelse for de som sidestiller et dyr med et menneske.