Gjest Anonymous Skrevet 25. mars 2002 #1 Skrevet 25. mars 2002 Jeg hater meg selv. Bokstavelig talt. Jeg ser meg aldri i speilet uten alle klærne på. Jeg klarer bare ikke å se på kroppen min. De gangene jeg gjør det brekker jeg meg selv, og kaster opp av synet. Jeg kan se meg selv i speilet og knekke sammen i hysterisk gråt fordi jeg er så grusom. Jeg føler meg stygg og tykk uansett hva jeg har på meg. Uansett hva andre sier. Uansett hvem jeg er sammen med, eller hvor jeg er. Jeg kan bruke lang tid foran speilet, men det blir aldri noe bedre av den grunn. Jeg kan studere helt til jeg ikke orker det mer og må stikke fingrene i halsen. Jeg vet jeg ser jævlig ut. Jeg vet jeg er det mest forferdelige mennesket på denne jorda. Jeg har fått høre det, og det sitter der fortsatt. Jeg hater synet av meg selv. Jeg hater måten jeg snakker på. Jeg hater alt jeg gjør og alt jeg er. Er det noen som har det på samme måte som meg. Noen som hater seg selv så mye at man tenker det ikke er verdt å ta livet sitt engang? Hilsen selvhateren
Nita Skrevet 25. mars 2002 #2 Skrevet 25. mars 2002 Uff.....dette er vanskelig jeg har nemlig vært der du er.......følt meg som inkarnasjonen av alt ekkelt i hele verden. Ikke noe særlig til følelse er det vel? Jeg skal ikke prøve meg på noen oppskrift på å bli glad i seg selv, men kanskje....bare kanskje kan jeg gi deg et lite håp Jeg har bestandig vært flink til å gi "peptalk" til alle andre.......når noen trengte noen å prate meg..der var jeg. Ganske selvmotsigende å skulle hjelpe andre når man ikke likte seg selv....hehe...joda jeg ser det i dag, men sånn var virkeligheten min. Selv måtte jeg helt til bunnen før jeg forsto at jeg trengte hjelp, og jeg håper du ikke trenger å fortsette lenger ned enn du allerede er. Derfor sier jeg til deg.....få hjelp, hos profesjonelle folk. Jeg har desverre ikke nok erfaring her på nettet til å foreslå linker du kan lete opp, men snakk med fastlegen din eller en annen allmennlege du har tillit til. Når man har et så negativt syn på seg selv, da må man bruke styrken man har igjen til å søke hjelp......... Og du..... håp er det, jeg har nok ennå mine dager, men jeg vet med sikkerhet at jeg er like mye verdt som alle andre. Jeg har til og med funnet en mann som synes jeg er "verdens" deiligste....... da må det jo være håp. Håper du får hjelp, og lykke til uansett
Usikker Skrevet 25. mars 2002 #3 Skrevet 25. mars 2002 Jeg er heller ikke no'glad i meg selv..... men jeg kaster ikke opp av den grunn. Men jeg skulle ønske jeg var flinkere til å rose meg sjøl, være snill mot meg sjøl, hjelpe meg sjøl......men det er ikke lett det, når en ikke synes en fortjener det!!! :Men - på den annen side - jeg vet jo at jeg fortjener det Dette temaet er ikke enkelt - det er hvertfall helt sikkert. Stå på - søk hjelp hos lege, han/hun kan hjelpe deg videre!
Rita Skrevet 25. mars 2002 #4 Skrevet 25. mars 2002 Kjære deg da. Du har det ikke godt for tiden. Enig med Nita. Du har sikkert godt av å få litt hjelp. Profesjonelt. Det er så vanskelig å skrive noe fornuftig til deg. Jeg har en søster som har hatt det på samme måte og til tider har det sånn. Et dårlig selvbilde og et utrolig dårlig kroppsbilde. Hun har nå fått profesjonell hjelp og jeg ser at hun fungerer bedre. Hun kom så langt at hun så seg selv liggende i kisten, bestemte sangene til begravelsen og blomstene som skulle ligge på kisten. Vondt og vanskelig. Det nytter ofte ikke å forsøke å forandre selvbilde utenfra. Det må komme innenfra en selv og det kan ofte være en lang vei å gå. Hun har brukt tid, nå kan hun faktisk til en viss grad se seg selv som et individ som faktisk har noe å tilføre. Det er positivt. Det funker. Hun har fått litt glød igjen. Det bilde en har av seg selv er ofte ikke det bilde menneskene rundt deg ser av deg. Er du virkelig så ille som du beskriver deg som??? Neppe!! Få litt hjelp til å finne balansen igjen. Er du langt nede, skal du opp igjen. Få noen til å holde deg i hånden mens du klatrer opp. Etterhvert klarer du deg alene. De siste trinnene mot toppen går du selv. Klem til deg. 12
Gjest Anonymous Skrevet 25. mars 2002 #5 Skrevet 25. mars 2002 Vær så snill å søk profesjonell hjelp. Det nytter, det vet jeg, jeg sliter med mye av det samme. Jeg tok endelig mot til meg og søkte hjelp. Det eneste aberet er at man må be om hjelp selv. Og kanskje må man prøve noen psykologer, psykiatere eller instutisjoner før man finner den som kan hjelpe akkurat deg. Det er et veldig vondt ømtålig og vanskelig tema for noen her å hjelpe deg med. Men jeg finner det treffende det som står i et av svarene her, at selvbilde, det har man innenfra. Det kan ikke fikses fra utsiden, man må selv forandre sitt syn på en selv. Men med profesjonell hjelp kan man være i stand til å forandre sitt selvbilde. Jeg ønsker deg lykke til. Og alt godt her i livet Klem
Gjest Anonymous Skrevet 26. mars 2002 #6 Skrevet 26. mars 2002 Takk for svar aller sammen. Tror innlegget mitt ble skrevet for å finne ut som jeg er helt alene om dette. Men jeg skjønner det nå. Det er ikke rart andre ikke er som jeg. For jeg er det mest grusomme mennesket på jorda... Jeg har vært innom det dere kaller for profesjonell hjelp. Men det fungerte aldri. Brukte lang tid. De sa bare det var dårlig selvtillig og depresjon. Ba meg ta ett oppgjør med meg selv, for dette kunne ingen andre hjelpe meg med. Fikk en resept på medisiner, og ble bare en nedstøvet mappe et sted. Jeg har gitt opp det meste. Vet egentlig ikke hva jeg lever for. Å ta livet av seg er feigt, så det kommer jeg ikke til å gjøre uansett. Jeg har ingen som kan holde meg i hånden. Har ingen venner, og det skjønner jeg - er så grusom uansett. De forsvant da de så den virkelige meg. Jeg er så voksen at familien bare kontakter meg i helligdager. Jeg bor for meg selv. Er for det meste innendørs for å beskytte andre fra meg selv. Jeg føler meg så ensom og fortapt. Jeg tilhører ikke lenger den virkelige verdenen. Har ingen å snakke med. Ingen å holde meg fast til. Ingen å ringe. Selv de profesjonelle vil ikke ha noe med meg å gjøre. Er ikke det bevis nok? Jeg føler meg som en fange, i mitt eget fengsel. Og jeg regner med at jeg må bli værende der til jeg dør av alderdom. God påske. Selvhateren
fruenge Skrevet 31. mars 2002 #8 Skrevet 31. mars 2002 Kjære deg Her kommer et svar fra en som ikke synes du er grusom, selv om jeg aldri har sett deg, for skjønnheten kommer også innenifra. Jeg er ingen lege, men har selv erfaring fra prsykolog, terapauter ol. Og det jeg vet er at om en ikke hjelper så få en ny. Det finnes noen der ute som kan hjelpe nettopp deg, og ingen fagfolk som er profesjonelle vegrer seg for en pasient. Derfor sier jeg det rett ut at jeg ikke tror det stemmer det du sier, men at du er så syk at det kan være det du tror. Få hjelp fra legen din, få en ny psykolog så vil du nok snart se at livet kan være hvertfall litt ok.
Gjest Anonymous Skrevet 2. april 2002 #9 Skrevet 2. april 2002 Jeg vet akkurat hva du snakker om! Jeg har hatet meg selv i åresvis, men det hjalp etter at jeg møtte kjæresten min. Han fikk selvtilliten min opp mange hakk og nå har jeg akseptert meg selv. Mitt beste råd er å prøve å se på deg selv med andre øyne og jobb med å akseptere dge som den du er. Det vil alltid dukke opp noen som elsker kroppen din, uansett om du selv føler deg tykk. Jeg har selv opplevd akkurat dette, så ikke gi opp!
Gjest levende død Skrevet 13. april 2012 #10 Skrevet 13. april 2012 Jeg hater meg selv nå. Har gjort noe jeg vil angre på resten av livet, håper ingen andre gjør den feilen..
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2012 #11 Skrevet 13. april 2012 Jeg hater meg selv nå. Har gjort noe jeg vil angre på resten av livet, håper ingen andre gjør den feilen.. hva har du gjort??
Gjest HunterLady Skrevet 13. april 2012 #12 Skrevet 13. april 2012 Takk for svar aller sammen. Tror innlegget mitt ble skrevet for å finne ut som jeg er helt alene om dette. Men jeg skjønner det nå. Det er ikke rart andre ikke er som jeg. For jeg er det mest grusomme mennesket på jorda... Jeg har vært innom det dere kaller for profesjonell hjelp. Men det fungerte aldri. Brukte lang tid. De sa bare det var dårlig selvtillig og depresjon. Ba meg ta ett oppgjør med meg selv, for dette kunne ingen andre hjelpe meg med. Fikk en resept på medisiner, og ble bare en nedstøvet mappe et sted. Jeg har gitt opp det meste. Vet egentlig ikke hva jeg lever for. Å ta livet av seg er feigt, så det kommer jeg ikke til å gjøre uansett. Jeg har ingen som kan holde meg i hånden. Har ingen venner, og det skjønner jeg - er så grusom uansett. De forsvant da de så den virkelige meg. Jeg er så voksen at familien bare kontakter meg i helligdager. Jeg bor for meg selv. Er for det meste innendørs for å beskytte andre fra meg selv. Jeg føler meg så ensom og fortapt. Jeg tilhører ikke lenger den virkelige verdenen. Har ingen å snakke med. Ingen å holde meg fast til. Ingen å ringe. Selv de profesjonelle vil ikke ha noe med meg å gjøre. Er ikke det bevis nok? Jeg føler meg som en fange, i mitt eget fengsel. Og jeg regner med at jeg må bli værende der til jeg dør av alderdom. God påske. Selvhateren Dersom du bor i Stavangerområdet så kan vi gjerne ta en kaffe sammen! Jeg tror nok at du er veldig syk, og at tankene dine er helt fjerne. Du er helt sikkert nydelig, men ser det aldri selv. Du bør oppsøke profesjonell hjelp en gang til. Det at de ikke vil ha noe med deg å gjøre er nok bare i ditt eget hode. Stor klem.
Gjest Gjest Skrevet 13. april 2012 #13 Skrevet 13. april 2012 Dersom du bor i Stavangerområdet så kan vi gjerne ta en kaffe sammen! Jeg tror nok at du er veldig syk, og at tankene dine er helt fjerne. Du er helt sikkert nydelig, men ser det aldri selv. Du bør oppsøke profesjonell hjelp en gang til. Det at de ikke vil ha noe med deg å gjøre er nok bare i ditt eget hode. Stor klem. du vet vel tråden er fra 2002?..
Gjest Gjest_Dreamdrops Skrevet 13. april 2012 #14 Skrevet 13. april 2012 Dersom du bor i Stavangerområdet så kan vi gjerne ta en kaffe sammen! Jeg tror nok at du er veldig syk, og at tankene dine er helt fjerne. Du er helt sikkert nydelig, men ser det aldri selv. Du bør oppsøke profesjonell hjelp en gang til. Det at de ikke vil ha noe med deg å gjøre er nok bare i ditt eget hode. Stor klem. Så koselig tenkt 1
Gjest Dusten Skrevet 14. desember 2012 #15 Skrevet 14. desember 2012 Jeg hater meg selv. Jeg hater livet mitt. Og jeg hater alt og alle! Jeg er bare 11!
Gjest 12åringen.. Skrevet 24. januar 2013 #16 Skrevet 24. januar 2013 Jeg hater meg selv. Kroppen,ansikte,håret alt! Jeg klarer ikke dette mer. Jeg klarer ikke å snakke om det lenger, jeg bryter sammen av de minste ordene... Hvis noen bare minner meg på at jeg er feit så ødelegger det meg totalt.. Og det verste er at jeg er født i 2000! Jeg er 12år!!!! Ingen 12åringer skal føle det sånn, men nesten 80% av samfunnet gjør det nå! Alt handler om Kropp,rumpe,mage ansikt! HALLO JEG ER 12, ok. Så kanskje jeg er moden for alderen men jeg vil ikke gråte hver natt pga. Kroppen min! Jeg hater virkelig meg selv.... Jeg spiser ikke lenger, jeg trener 3-4 timer om dagen. Jeg blir mobbet på skolen, ingen fortår hvor ondt det er... Er jeg alene?
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2013 #17 Skrevet 24. januar 2013 Jeg hater meg selv. Kroppen,ansikte,håret alt! Jeg klarer ikke dette mer. Jeg klarer ikke å snakke om det lenger, jeg bryter sammen av de minste ordene... Hvis noen bare minner meg på at jeg er feit så ødelegger det meg totalt.. Og det verste er at jeg er født i 2000! Jeg er 12år!!!! Ingen 12åringer skal føle det sånn, men nesten 80% av samfunnet gjør det nå! Alt handler om Kropp,rumpe,mage ansikt! HALLO JEG ER 12, ok. Så kanskje jeg er moden for alderen men jeg vil ikke gråte hver natt pga. Kroppen min! Jeg hater virkelig meg selv.... Jeg spiser ikke lenger, jeg trener 3-4 timer om dagen. Jeg blir mobbet på skolen, ingen fortår hvor ondt det er... Er jeg alene? Snakker du med noen om det du føler? Mamma eller pappa? Oppsøk helsesøster og fortell henne dette. Synes du det er ekkelt, kan du skrive et brev og gi det til henne så hun kan lese det. Du er fantastisk og du er unik. Og du er 12! Jeg har forandret meg så utrolig mye utseendemessig siden jeg var 12 år. Du er en fantastisk jente i dag og en dag vil du bli en fantastisk dame Og du må begynne å spise igjen. Velge gode, sunne matvarer. Grønnsaker, kalkun, kylling. Spør mamma om du kan være med på å bestemme maten og lag den med henne Anonym poster: 13275416f7e41f7670b0d0e679f96038
fitness_ Skrevet 24. januar 2013 #18 Skrevet 24. januar 2013 Huff, er så vondt å lese at noen har det slik. Jeg hadde det slik i mange år, mobbing, overgrep, hard barndom, ikke-eksisterende selvbilde, ingen venner osv... Min løsning ble psykolog, nytt miljø, nye muligheter. Forandret meg mye og fant meg selv til slutt. Har hatet meg selv og ønsket at jeg var noen annen, "hvorfor er jeg meg?" var spørsmålet jeg spurte meg selv da jeg var 10år. Alt jeg kan si er at du/dere må søke hjelp! Snakk med noen, ikke gjør noe dumt! Livet er vakkert, men noen ganger trenger man hjelp og støtte for å se det.
Gjest BettyBoop Skrevet 24. januar 2013 #19 Skrevet 24. januar 2013 Jeg hater meg selv. Bokstavelig talt. Jeg ser meg aldri i speilet uten alle klærne på. Jeg klarer bare ikke å se på kroppen min. De gangene jeg gjør det brekker jeg meg selv, og kaster opp av synet. Jeg kan se meg selv i speilet og knekke sammen i hysterisk gråt fordi jeg er så grusom. Jeg føler meg stygg og tykk uansett hva jeg har på meg. Uansett hva andre sier. Uansett hvem jeg er sammen med, eller hvor jeg er. Jeg kan bruke lang tid foran speilet, men det blir aldri noe bedre av den grunn. Jeg kan studere helt til jeg ikke orker det mer og må stikke fingrene i halsen. Jeg vet jeg ser jævlig ut. Jeg vet jeg er det mest forferdelige mennesket på denne jorda. Jeg har fått høre det, og det sitter der fortsatt. Jeg hater synet av meg selv. Jeg hater måten jeg snakker på. Jeg hater alt jeg gjør og alt jeg er. Er det noen som har det på samme måte som meg. Noen som hater seg selv så mye at man tenker det ikke er verdt å ta livet sitt engang? Hilsen selvhateren av og til. ikke pga utseendet stort sett men pga andre ting. Jeg kan føle meg mislykka og verdiløs.
AnonymBruker Skrevet 24. januar 2013 #20 Skrevet 24. januar 2013 11 år gammel tråd, folkens. Anonym poster: 13275416f7e41f7670b0d0e679f96038
Fremhevede innlegg