Jeg tror jeg gir opp.....

[Sina]

Kan det virkelig være mulig??? Er mer oppgitt en lei meg nå tror jeg. Uansett dette her har skjedd:

Jeg er i et avstandsforhold. Vi har vært sammen siden 21. oktiber, så forholdet er jo ikke så utrolig gammelt. Jeg er ekstremt glad i denne gutten og vi har masse felles. Av det så kan jeg nevte a 150 felles venner ( fra folkehøgskolen) masse felles minner, og en felles "lidenskap"; musikk. Jeg har aldri vært i et forhold hvor jeg har hatt det så bra og hvor jeg føler at jeg er meg selv 100 % . Vi har alltid noe å snakke om og kan glede oss til felles arrangement med venner fra folkehøhskolen.

En av "grunnene" til at vi ble sammen var at han, til høsten igjen, skulle flytte sørover til meg for å gå på skole her. Enkeltlig så orker ikke jeg å være i avstandsforhold fordi min psykiske tilstand er litt opp og ned og trenger han jeg er gald i hos meg. Men jeg var mer enn villig til å prøve, og det går kjempebra.

Så her en dag så slipper han bomben: Du, vi har snakka litt om det hjemme her og har funnet ut at det er økonomisk gunstig for meg å bo hjemme de 3 årene jeg studerer for da slipper jeg å ta opp lån.

Jeg skjønner han veldig godt, men det som er er at da er det ikke noe oss mere. Dette har vi vært enige om hele tiden.

Så sitter jeg her da.. Det ene øyeblikket har jeg lyst til å ringe å si at: Du kan bare ikke bli der oppe, jeg trenger deg her. men s det andre så har jeg lyst til å gjøre valget enkelt for han og gjøre det slutt. Men har jo ikke lyst til det da...

Detta ble veldig langt og jeg kunne fått ned mye mer, men er bare litt frustrert her jeg sitter nå... Skjønner ikke at han kan finne på å tenke tanken engang. Alle andre klarer seg med et lite studie lån, da gjør vel han også da... vet forresten at det er mora hans som jobber hardt for den saken at han skal være hjemme.

Uansett så har jeg ikke tenkt til å presse han og gjøre ting vanskelig for han. Vet at han elsker meg, og vi klarere å se for oss fremtiden sammen. Jeg trodde det var verdt litt mer enn 210 000 kr jeg..

Noen råd? Støtte? Hvordan kanjeg gjøre ventetiden bedre?

Sina-mor

p.s jeghar sett at det er en del av personene her inne some r veldig frekke og som tar litt av. HVsi du har noe fornærmende å si eller skal kverulere så berjeg deg om å la være da jeg faktisk tar meg nær av sånt og blir lei meg.

[Gjest Zalomine]

Avstandsforhold er ikke lett, det har jeg selv erfart. Innstillingen "det er jo bare for et år" (eller et annet tidsrom, begrenset, ikke så langt) gjør det mulig å gjennomføre. Tre år til, det er vesentlig lenge det. Jeg skjønner godt at tanken på det gjør det svært vanskelig for deg.

Snakk med ham om dette. Du er glad i ham, han er glad i deg, du vil ikke gjøre det slutt. Da skylder du deg selv, og dere at du tar en skikkelig prat med ham, og forteller hva du føler. Ikke bli sint, men det er lov til å si hva du føler. At det er så uendelig lenge at du ikke orker tanken, at det er sårende at han setter lånet over deg? (jeg leser ut fra det du skriver at du føler det sånn, mulig jeg tar feil?)

Jeg synes du ikke skal "gjøre det lett for ham" ved å slå opp, du skylder dere begge å gi dette en sjangse, så vær i det minste ærlig med ham. Si kanskje at du fristes til å gjøre det sånn, men at nettopp følelsene dine for ham holder deg tilbake, at du ikke vil miste ham. Si det ærlig om du føler at dette han nå gjør medfører at du føler at du allerede har mistet ham. La ham vite dette, så tenker han seg nok om en gang til.

Det er til syvende og sist hans valg, men påvirker hans mor ham den ene retningen, så har da sannelig du "lov" til å påvirke ham i den andre retningen. Bare vær ærlig, det tjener du på i lengden.

Håper det ordner seg for deg! *klem*

[Sina]

Hei..

Vi har pratet endel om det da det kom opp. Jeg er også litt stolt av han for at han tenker med litt annet enn hjerte. Jeg vil ikke påvirke han til å gjøre noe han kan angre på siden. Du har rett i det at jeg føler at jeg har mistet han allerede. For det føles litt sånn..

Han kommer nedover om 2 uker så da får vi pratet skikkelig.Jeg er ikke sunt på han, klarer ikke bli det. Du skulle hørt oss, satt og snufsa i telefonen begge to

Har heldigvis masse å gjøre fremover , masse å tenke på..

[Gjest Zalomine]

Godt at han kommer på besøk, slikt er det lettere å snakke om når dere er sammen.

Håper det ordner seg.

Selvsagt er økonomsik sans en fornuftig ting, men 3 år er lenge likevel..

Ja, jeg håper bare dette ordner seg for dere! Hold oss oppdatert. *klem*

[Linemor]

Tre år kan virke lenge, men hvis dere er sikre på at det skal bli dere to så kan det jo ikke gjøre så mye, dere får jo resten av livet etterpå.

Og hvis dere med tiden skal flytte sammen, så tro meg på at det er letter og få lån hvis man ikke har gjeld fra før og 210.000 er ikke så lite. Det er jo fint at du ikke vil presse han, og det er lenge og vente. men livet er ikke enkelt og tiden vil jo gå dag for dag, og du skal se at snart er tre år omme, og dere kan vel besøke hverandre. spare litt penger og reise til hverandre i feriene.

Jeg har aldri vært i et langdistanse forhold, men jeg regner med at det må jobbes med akkurat som når man bor sammen, det er ikke bare lett det heller.

Dere får ha lykke til da.

[Veslejenta]

Hei Sina!

Jeg er i et avstandsforhold selv og har vært det i to og et halvt år pga utdannelse. Om et halvt år flytter jeg endelig til Norge etter endt utdannelse. Så jeg har litt erfaring når det kommer til avstandsforhold.

Jeg vet ikke hvor langt unna deg han skal bo. Ble det slik at han nå ikke skal flytte sørover for å gå på skole like ved deg?

Når man er student har man lange ferier, selv om man antageligvis må jobbe i dem. Vi har gjort det sånn at vi har bodd hos hverandre i feriene, og planlagt en uke eller to hvor bare vi to har reist et sted. det behøver ikke å være dyrt. Jeg har derfor alltid telt hvor lenge det er til neste ferie hvor jeg får sett ham for en litt lengre periode. I tillegg har vi hatt en ferie å planlegge sammen. Dette gjør at vi har hatt noe å glede oss til sammen.

Jeg vet ikke hvor datakyndig din kjære er, men kjæresten min og meg har holdt kontakten med å "chatte" og mail. I tillegg har vi ringt hverandre veldig ofte.

Jeg håper samtalen med kjæresten din blir til det beste for dere begge! Skal ikke legge skjul på at avstandsforhold kan være tøft, men veldig mye kommer an på holdningene sine og at man stoler på hverandre! Og i tillegg at man viser hverandre nok oppmerksomhet!

Lykke til! Og som Fredagsbarn sa: Hold oss oppdatert!

[Sina]

Tusen takk for masse oppmuntring. Men av andre grunner også så har jeg bestemt meg for å gjøre det slutt i morgen. Vil helst gjøre det nå, men han er borte og da føler jeg ikke at vi får prata skikkelig.

De andre grunnene er at jeg har aldri vært storm forelsket. jeg er veldig glad i han, men tror ikke dette kommer til å gå. Jeg tror vi har det best som venner. Og hvis ddet går får lang tid så blir det bare værre. Vet at han kommer til å bli lei seg, hater å gjøre sånn. Liker ikke å ende ting uansett.

Men som sagt, takk for all støtte og gode ord.

[Veslejenta]

Lykke til i morgen!

[Sina]

Fikk sjangsen i dag.. Så nå er det gjort. Er letta, han tok det bra. Vi kommer alltid til å være venner. Men vi prøvde hvertfall.. nå skal jeg endelig sove godt om natta!