å like singeltilværelsen

[Gjest Gjest]

Singelforumet / singleforumet er mest aktivt om søndagene.

Det er om søndagene folk er mest ensomme.

[punkyB]

Singel er jo ikke ensbetydene med ensom.

Man trenger jo ikke å site hjemme og vente selv om man er singel.

Aktiviser deg selv med venner, trening, foreninger - hva som helst som måtte interessere en.

Mange er litt for lite selvstendige til å finne på noe uten en partner.

Det er vel ikke mange som vil være singel resten av livet - men man må ikke sette seg ned og "dø" når man er det for det.

Så får man jo sette igang aktiviteter for å finne seg en partner. Det kan man jo også finne blant venner , på trening , via foreninger osv.

[Gjest gamle maksprell]

Veldig sært å lese noe man selv har skrevet for ett år siden..Hadde helt glemt dette innlegget også.

Er jeg blitt noe klokere på dette året? Tja..Det ligger nok MYE i det at man må rett og slett utstråle selvsikkerthet. Men det er jeg fremdeles elendig på. Livredd for at folk skal tro jeg innbiller meg at jeg er noe..evig vond sirkel.

Men selv om sevtilliten fremdeles er gjemt bort så har jeg det mye bedre som singel nå. Engang må det uansett ordne seg tenker jeg. Og jeg har det jo fint ellers. Flotte venner og et arbeid jeg trives i. Jeg ser ikke så mørkt på det at jeg er singel lenger.jeg fokuserer heller ikke så mye på det nå som tidligere.

Jeg får stikke innom om ett års-tid og sjekke om jeg har gjort noen nye erfaringer

[Gjest lillagubban]

Jeg ser ikke mørkt på å være singel, men jeg nyter det overhodet ikke. Jeg bor med to venninner og har mange venner, både jenter og gutter. Jeg er ute på byen et par ganger i uka, har min egen hobby, jobber, går på skole, trener, henger med venner. Men det er ikke det samme. Jeg er faktisk ensom, og det har ingenting med å være alene eller å sitte hjemme og vente å gjøre. Det har med en følelse inni meg om at det er noe som mangler, og det er en vond følelse. Jeg kjenner meg fysisk tom i hjertet, hvornåenn klisjete det høres ut. Jeg har alltid vært selvsteding, gjør min egen greie, klarer meg fint alene. Men savner noen å være alene SAMMEN med. Jeg behøver litt tid for meg selv, rømme fra alle, men helst sammen med noen. Være bare meg selv, sammen med noen.

Dessuten føler jeg en plutselig trang til å begynne å "slå meg ned" snart. Altså at om ikke så altfor mange år vil jeg gjerne ha mann og barn og at jeg ikke kan se for meg en lykkelig framtid uten. Jeg var overhodet ikke interessert i gutter gjennom tenårene, "puppy love" var aldri min greie, men nå som 21åring er det plutselig blitt seriøst.

Jeg gir overhodet ikke uttrykk for at jeg er desperat på jakt og syntes sjekking på byen er blodharry. Så jeg prøver kanskje ikke så hardt, men savner sitter der, og de som kjenner meg best forstår det nok. Det hjelper ikke noe særlig på selvfølelsen at jeg ikke er særlig ettertrakta, mens mine beste venninner drukner i "tilbud".

Men sånn til vanlig er ikke dette noe jeg går å tenker på. Jeg har det jo kongefint! Men plutselig slår savnet ned i meg og jeg blir stille, trekker meg litt unna og føler at ingenting betyr noe et øyeblikk.

Endret 16. desember 2007 av lillagubban

[W. Wallace]

Singel er jo ikke ensbetydene med ensom.

Man trenger jo ikke å site hjemme og vente selv om man er singel.

Aktiviser deg selv med venner, trening, foreninger - hva som helst som måtte interessere en.

Mange er litt for lite selvstendige til å finne på noe uten en partner.

Det er vel ikke mange som vil være singel resten av livet - men man må ikke sette seg ned og "dø" når man er det for det.

Så får man jo sette igang aktiviteter for å finne seg en partner. Det kan man jo også finne blant venner , på trening , via foreninger osv.

Ligger mye klokt i dette svaret, og jeg tenkte å kondensere det til en setning:

- Hvis man skal trives som singel, FÅ DEG ET LIV!

Det er så utrolig mange som har så vanvittig mye fritid, og de vet ikke engang hva de skal gjøre med den. Er det rart man ikke trives når man ikke har noe annet å gjøre enn å stirre på nåla i veggen? Så skal løsningen på problemet være å finne noen andre å se på veggen med? Det minner meg litt om et Green Day sitat: "I`m a waste like you, with nothing else to do. May I waste your time too?"

Det er mye å drive med ute i den store verden, mer enn man kan klare å rekke over på 10 liv. Man har bare 25-26 000 dager å leve. Make it worthwhile! Dessuten blir man plutselig mye mer attraktiv dersom man vet hvor og hva man skal.

[Gjest lillagubban]

Ligger mye klokt i dette svaret, og jeg tenkte å kondensere det til en setning:

- Hvis man skal trives som singel, FÅ DEG ET LIV!

Det er så utrolig mange som har så vanvittig mye fritid, og de vet ikke engang hva de skal gjøre med den. Er det rart man ikke trives når man ikke har noe annet å gjøre enn å stirre på nåla i veggen? Så skal løsningen på problemet være å finne noen andre å se på veggen med? Det minner meg litt om et Green Day sitat: "I`m a waste like you, with nothing else to do. May I waste your time too?"

Det er mye å drive med ute i den store verden, mer enn man kan klare å rekke over på 10 liv. Man har bare 25-26 000 dager å leve. Make it worthwhile! Dessuten blir man plutselig mye mer attraktiv dersom man vet hvor og hva man skal.

Men man kan ha et liv og allikevel ikke trives som singel Man vil jo gjerne ha noen man kan dele dette fantastiske livet med!

[Gjest Stjernedryss]

Jeg jobber som bare det med å trives med livet mitt. Jeg melder meg på ting, drar på ferier, engasjerer meg i jobb og studier, drar på byen. Jobber med tankene og innstillingen min og alt. Likevel er det vanskelig når kvelden kommer og jeg ligger der i senga trist og ensom og lover meg selv at en dag skal ting bli bedre.

[Gjest lillagubban]

Jeg jobber som bare det med å trives med livet mitt. Jeg melder meg på ting, drar på ferier, engasjerer meg i jobb og studier, drar på byen. Jobber med tankene og innstillingen min og alt. Likevel er det vanskelig når kvelden kommer og jeg ligger der i senga trist og ensom og lover meg selv at en dag skal ting bli bedre.

[Gjest Gjest_anette_*]

veldig enig med deg der du skrev at selv om du har mange venner rundt deg og du kan finne på ting osv osv, så er det den følelsen du har inni deg om at du mangler noe som er værst. Den følelsen blir bare værre og værre, jeg er nå 25 år og gurer meg for hvert år som går, fordi det bare blir vanskligere å finne noen der ute, og presset om mann og barn blir ikke lettere.......

Man kan ha mange venner, fridtissyssler, jobb, alt matriale du kan ønske deg, men det hjelper ikke når hjerte ditt skriker etter noe som kalles kjærlilghet, samhørighet, rett og slett lykke. jeg tror det går ann å dø innvendig pga savn etter noe man har hatt/aldri har hatt, og jeg tror at uansett hvor mye en vrir og vender på det, så kan man ikke komme unna at vi mennesker er avhengig av å føle seg elsket og elske. og finne noen å dele livet med..........det er toppen av lykke:)

[W. Wallace]

Men man kan ha et liv og allikevel ikke trives som singel Man vil jo gjerne ha noen man kan dele dette fantastiske livet med!

Selvsagt, men i det øyeblikket man trives og er lykkelig med det livet man har kommer kvinner eller menn til å følge etter en i gatene og man vil neppe være singel spesielt lenge hvis man ønsker fast følge

[Gjest gjest_mann]

hehe,jeg må le litt for om jeg skal fylle ut min egen liste lik din så vil den bli slik;

-mindre og dårligere sex (takler ikke den ONS greia..)

-stress?hvilket stress?alt for mye fritid

-barn?hvilke barn?

- Rævva-økonomi

- kjedelig å spise alene..

utelot ett punkt med vilje..jeg var alltid den som satt hjemme og venta på typen..føler det riktignok er forandret nå da siden jeg fyller tiden med intresser og venner..men er litt lei av å disponere meg selv 100% all the fucking time,hehe.

vel,jeg får bli av den type dame som bor i ei blokkleilighet med 74 katter rundt meg og så spiser vi alle av den samme matskåla..i can`t wait!

Men uansett,takk for svar!

Med andre ord, du er et komplett udugelig kvinnfolk!

Skaff deg ditt eget liv med karriere, økonomi og trening. Trening er jeg helt sikker på at du trenger. Du virker utrolig lat og giddaslaus hvertfall.

[Cata]

Selvsagt, men i det øyeblikket man trives og er lykkelig med det livet man har kommer kvinner eller menn til å følge etter en i gatene og man vil neppe være singel spesielt lenge hvis man ønsker fast følge

Vel, har ikke hatt noen forfølgere ennå - heldigvis.

Har vrt singel en god stund og her om dagen så fikk jeg et anfall og kikket inn på match.com (som sagt, ikke mange som forfølger meg på gata). Vel, la meg si det slik - jeg laget meg ikke noen bruker der . Det var forsåvidt ikke noe i veien med mennene der, men jeg begynte å tenke meg om - har jeg egentlig så lyst til å være i et forhold at jeg gidder gjøre noe for det?

Svaret var ganske klart: "Nei, det er ikke bryet verdt!"

Dermed konkluderer jeg med at jeg må trives rimelig bra alene.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er en vanesak. Ble singel for ca. 1 år siden etter et 3-års langt forhold, og hadde store problemer med å tilpasse meg tilværelsen. Synes alt var grått og trist (mye også pga. tapet), men etterhvert så jeg verdien i det. Man kan prioritere akkurat hvordan man selv vil, og jeg brukte mye tid på ting som jeg tidligere ikke hadde hatt tid til. Lærte meg å trives i mitt eget selskap. Det tror jeg alle har godt av, altså å være singel og utnytte det.

Nå har jeg derimot nettopp fått meg kjæreste igjen, og det var jeg klar for. Føler jeg har lært mye om meg selv i året som har gått.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg tror det er viktig å trives med seg selv før man kan trives med noen andre jeg. Vet at de gangene jeg har gått inn i forhold der jeg på forhånd ikke har trivdes med meg selv, ja så blir det ikke noe bedre bare fordi jeg får meg kjæreste.

Jeg kan rett og slett ikke overlate min lykke i hendene på noen andre, min lykke må jeg finne inni meg selv, for ingen andre kan komme å putte lykke inn i mitt liv. Folk rundt meg kan selvfølgelig gjøre det lettere, men de kan aldri gjøre det for meg!

Endret 23. desember 2007 av Wolfmoon

[Gjest Stjernedryss]

Jeg trives bra med meg selv jeg også. Det verste med å være singel er faktisk de fine tingene man opplever. Ofte mister de sin verdi fordi man ikke har noen å dele det med. Hver dag står jeg opp og forteller til meg selv at jeg skal tenke positivt. Tenk så herlig det må være å kunne stå opp og være glad automatisk og ikke bare fordi man har bestemt seg for at man skal være det. Det å bruke så mye energi og krefter på å finne de positive tingene i livet gjør at jeg av og til knekker sammen, det koster jammen mye energi å skulle koke suppe på en spiker.

[Gjest Singel]

(...) Den dagen en kjæreste hindrer meg i å dra på hyttetur med venninner (...)

Jeg tviler på at kjæresten min ville latt meg dra på hyttetur med venninner, men så er jeg gutt da...

Når det er sagt, så syns jeg det er mye mer motiverende å lage middag til en jeg er glad i enn til å lage bare til meg selv...

- jojo, det er fint å dele et måltid, men det er jo bare jeg som liker muskat, koriander og spisskummen.

Bare et par eksempel på at ting ikke er så enkelt likevel.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg trives bra med meg selv jeg også. Det verste med å være singel er faktisk de fine tingene man opplever. Ofte mister de sin verdi fordi man ikke har noen å dele det med. Hver dag står jeg opp og forteller til meg selv at jeg skal tenke positivt. Tenk så herlig det må være å kunne stå opp og være glad automatisk og ikke bare fordi man har bestemt seg for at man skal være det. Det å bruke så mye energi og krefter på å finne de positive tingene i livet gjør at jeg av og til knekker sammen, det koster jammen mye energi å skulle koke suppe på en spiker.

Det er nok her vi er forskjellige. Jeg trenger ingen å dele gledene i livet mitt med, jeg greier å sette pris på de alene. Selvfølgelig kan det være hyggelig å dele gleder, men det kan jeg like godt gjøre med gode venner.

Jeg sier ikke dermed at alle skal være som meg, bare for å gjøre det helt klart, jeg konstanterer bare at vi er forskjellige!

[Nynaeve]

Er rimlig sikker på om du ligger i senga å tenker "åå så ensom jeg er" så vil du være det. Fokuser på det positive, og at å være to er toppen på lykke..da burde du vel kanskje legge en plan om hvordan treffe mr perfekt? jeg vet ikke for meg er nemelig ikke å være to nødvendigvis toppen av lykke. Bare en annen type lykke (lykke er lykke for meg)

[Gjest Stjernedryss]

Det har kanskje ikke noe å gjøre med å være singel å gjøre, men jeg kjeder meg med en gang jeg kommer inn døra hjemme. Det må skje noe spennende hele tiden, enten ferier, turer, fester osv. Å ha kjæreste gjør kanskje ikke at man slår seg helt til ro med alle disse tingene, men det hjelper garantert mot ensomheten som brer seg over meg med en gang jeg trår over terskelen til inngangsdøra. Jeg bor sammen med venner, men det er liksom ikke nok.

[Bobeline]

(...) Det er lov å gjøre ting du har lyst til, fordi du har lyst

Etter jeg ble singel har det meste faktisk blitt bedre:

-mer og bedre sex

-stressnivået er lavere (selv om jeg jobber mer)

(...)

-bedre økonomi (hvor gjorde kona av alle pengene?)

-kan praktisere ekstremsport som jeg alltid har hatt lyst til, uten å tenke på at kona/samboer misliker det.

-bedre matstell (spiser aldri Gilde kjøttdeig igjen)

Sol deg i friheten som ligger i å være uinnskrenket ruler over din egen tid. Du disponerer deg selv 100%.

(...)

Kjenner meg igjen i listen. For det er nesten slik jeg lever livet mitt. Jeg synes det er utrolig deilig å kunne disponere tiden min helt fritt, uten å ta hensyn til noen andre. Jeg trenger ikke å si fra hvor jeg skal, eller ringe hjem for å si fra at jeg blir sen slik at den som venter på meg ikke blir redd eller bekymret. Og jeg synes det er utrolig godt å kunne gjøre alt i mitt tempo, og ikke tenke på at jeg må prioritere ting jeg ikke liker fordi det er forventet av meg, eller fordi den andre har ønsker som ikke stemmer overens med min plan eller dagsform.

Jeg er inne i mitt åttende år med høyere utdanning, slik at jeg skal få drømmeutdannelsen for å få drømmejobben senere. Jeg jobber ved siden av slik at jeg slipper studielån, og har kjøpt egen leilighet og bil. Jeg lager middag til meg selv hver dag, og med jevne mellomrom kjøper jeg en flaske vin som jeg har til maten også. Eller jeg inviterer venner på middag. Kort sagt så har jeg fylt dagene mine såpass at det er såvidt jeg har tid til noe mer.

Ofte, alt for ofte, ser jeg kjærester og ektepar som behandler hverandre som dritt, og det gjelder både kvinner og menn. Og det forstår jeg virkelig ikke. For når en er glad i noen så rakker en ikke ned på den andre, en nekter ikke den andre å ha venner, en søker ikke senge-lykke med fremmede, og en tar ikke den andre for gitt. Og det er spesielt det siste punktet om å ta hverandre for gitt som har vært avgjørende for meg. Jeg ønsker ikke å bli tatt for gitt, og skal jeg dele livet mitt med noen trenger jeg at vi begge vet at vi ikke skal ta den andre for gitt.

Jeg er fornøyd med singellivet og koser meg alene. Jeg trives i mitt eget selskap, og kjenner ikke noe savn til noen å dele livet med. Egentlig har jeg planlagt å leve slik som den lille egoisten jeg er, men det er klart; ting kan forandre seg...