Gå til innhold

Ukepenger og plikter


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Min samboer (i 2 mnd) har omsorgen for sin datter på 9 år. Hun får 50 kr. i ukepenger og har ingen som helst plikter hjemme. Ikke engang å rydde sitt eget rom. Er dette normalt? Når jeg selv var liten måtte jeg hjelpe til med å vaske opp og rydde og vaske ellers, bære ut søpla el.l. Hun må da nødvendigvis bli ganske umulig å ha med å gjøre etterhvert om hun bare kan sveve gjennom livet uten noen plikter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Mor til en

Min sønn på 7 år får også kr. 50,- i lommepenger.

Mye sier enkelte, men jeg synes ikke det.

Siden han får dette beløpet; må han gjøre følgende:

* Bære ut bosset

* Ta ut skitne tallerker/glass etter seg

* Tømme matboks fra skolesekken og plassere i oppvaskemasin

* Putte klærene sine i skittentøyskorgen

* Rydde opp lekene sine

* Lekser før leking

Lommepengene må han bruke til følgende:

* Lørdagsgodteri

* "Unødvendige" leker/spill etc.

I tillegg sparer vi kr. 500,- av barnetrygden til større investeringer;

som sykkel, akebrett, skøyter, fotballutstyr, yttertøy etc.

Men jeg enig med Marja at en jente på 9 år bør kunne delta i hjemmet med små plikter.

De igjen bør økes med alderen...

Lykke til :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måtte også gjøre plikter for å få lommepenger. Dette var jo helt frivillig, men ingen plikter ingen lommepenger. Dette var de strenge på så vi sluntret aldri unna.

Syns hun kan gjøre småting for å få lommepenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun bør gjøre små og enkle oppgaver for å få ukepenger.

Som de andre her har nevnt.Og det bør økes etter alder.

Dessuten lærer jo hun ansvar...ikke noe gjort .....ingen penger.

koldbruna :vinke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg også rundt 50 kr i uka. Da måtte jeg ta frokostoppvaska hver dag i tillegg til å rydde etter meg, og av og til hjelpe med ting som måtte gjøres som å gå ut med søpla, hjelpe til med middagsoppvasken og tørke støv. Vi pleide ofte å ha en arbeidsplan på kjøkkenet hvor det sto hvem som hadde ansvar for hvilken uke.

Jeg mener det er viktig at man lærer at man må jobbe for å få penger og å budsjettere pengene sine fra man er liten. Å lære at man må spare til det man har lyst på og at man ikke bare får pengene i hånda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

rydde opp etter at man selv har spist, rydde sine egne leker, sitt eget rom osv bør være selvfølgeligheter for barn over skolealder

slike oppgaver vil jeg derfor ikke definere som "plikter"

plikter er å ha ansvar for f.eks vask av et fellesrom en gang i uka, lage middag en dag i uka osv

slike faste oppgaver bør man få fler av etter hvert som man vokser opp.. i et slikt tempo at når man er 17-18 tar del i husarbeidet på lik linje med andre voksne mennesker (dersom man fortsatt bor hjemme på den alderen)

da lærer barna å ta ansvar; gradvis.. og de er i stand til å ta hånd om seg selv når de ut i verden på egen hånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mine barn må rydde sitt eget rom hver uke + at de hjelper litt til ved behov. For dette får de kr. 200 pr. mnd. Ikke mye for elstemann, så han får ekstra hvis han f.eks. vasker badet eller støvsuger hele huset. Han får da kr. 50 i tillegg. Vi bestemmer når det er behov for dette, men han kan i prinsippe tjene 200-400 kr. ekstra pr. mnd hvis han jobber litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous
Mine barn må rydde sitt eget rom hver uke

imponerende?

t&rker de seg bak etter de har v&rt p& do selv ogs&???

:o :o :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Zalomine

Når jeg var lita så kan jeg ikke huske at vi noen gang fikk penger bare for å få ukepenger nei. Det fulgte visse plikter med (og trekk i ukepengene ved uakseptabel oppførsel)

Fra vi var ganske små (vi snakker om langt før skolepliktig alder) tok jeg og min bror oppvasken. Jeg vasket, han tørket (Sto på en stol for å nå opp) Ja, de store tingene, de vanskelgiste oppgavene, og det hun var mest redd for tok sikkert mamma selv, slike detaljer husker jeg ikke.

Rydding av rommet, og vaske det hver uke, det var selvsagte oppgaver. Gå ut med bosset, og komposten likeså. Da vi hadde undulater var det vår oppgave å sørge for at de hadde mat og vann, rent fuglebad og sånn (men pappa vasket selve bunnen i buret når vi var små, etterhvert overtok vi denne oppgaven også) Etterhvert som vi ble eldre så ble vasking av begge bada inkludert i våre oppgaver, samt trappa og kjellergangene (vi delte dette mellom oss altså, skulle egentlig bytte på, men det ble til at jeg tok badene, han det andre)

å jeg har nok vokst opp med denne gradvise innførignen av oppgaver som alle så fint snakker om her. Fordi min mor er syk så hjalp vi mye til hjemme uten at vi tenkte så mye over det også. Å sette på klær, henge opp klesvask, tømme oppvaskmaskina, støvsuge stua.... dette er ting jeg FORTSATT naturlig deltar i når jeg er hjemme på besøk (har bodd hjemmefra i 4 1/2 år nå) Uten at jeg engang tenker over det.

Man venner seg til det meste. Jeg ble vant til å hjelpe til (selv små barn skjønner jo at når mamma ikke klarer gå i trappa, da er det ikke lurt å forvente at hun skal vaske klær, npr vaskemaskina befinner seg i kjelleren). De som får penger uten å måtte gjøre noe som helst, de venner seg til DET! Og, ja, be my guest, den som vil ha en tenåring i huset som ikke er i stand til å vaske klær, vaske opp, rydde, vaske hus, alle disse tingene, rett og slett fordi ungen er vant med at "dette er ikke mitt problem".

Unger har godt av å lære at ting ikke er gratis. At penger må man jobbe for. Det er nå engang slik det fungerer her i livet, og når de er 9 år, ja da bør de kunne lære det ja (mye før for den del) Så jeg er HELT enig med deg, Marja. Hun kan godt delta i husarbeidet. Og hun BØR gjøre det, for å få penger for ingenting, det har hun ikek godt av i lengden.

Ta deg en prat med din samboer, uten at hun er tilstede, og kom frem til en løsning. (Det kan være best om HAN presenterer de nye kravene for henne, slik at hun ikke ser på deg som "den dama som kom flyttende inn og bestemte at jeg måtte gjøre alt mulig rart", men heller at faren bestemmer dette, om du skjønner hva jeg mener.) Jeg kan ikke annet enn skjønne at din samboer egentlig må være helt enig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra Fredagsbarn, jeg er helt enig.

Når det gjelder oppgaver hjemme, så syynes jeg at å rydde rommet sitt bør være en selvfølge, ikke noe man får lønn for. Å hjelpe til ellers i huset blir noe annet synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeehhh...min eldste er 7 1/2 år og jeg har ennå ikke tenkt tanken at han skal få "ukelønn".....han har ennå ikke skikkelig pengebegrep og hadde sikkert rotet bort pengene... :roll:

Han ferdes heller ikke alene på plasser der han kan bruke pengene til noe...

Dere som praktiserer "ukelønn" til så små barn...får de pengene til egen "disposisjon"..??

Vi har sånn gradvis for litt siden innført diverse "småoppgaver" som eldstemann må gjøre...enkle ting som sette glass og tallerken på kjøkkenbenken etter måltider, rydde matboks ut av ranselen, mate og gi vann til kattene, hente post og gå ut med søppel (når han blir spurt) etc. og det han får for det er "ros" og oppmerksomhet...rydde rom og loftstue må han også gjøre fast hver søndag (trenger ofte litt hjelp til det)....

Vi har ikke vært flinke til nå å gi ham oppgaver......men skal bli flinkere...men det må komme gradvis...og i framtiden ser jeg selvsagt for meg å knytte ukelønn opp mot diverse plikter... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når min elste sønn var 8 år ville han ha ukepenger, kamerater fikk det.

Jeg lagde ei liste med bilder på over de tingene han skulle gjøre. Passet på å legge inn i lista slike ting som vi jobbet med at han skulle gjøre likevel også, slik som lekser før kl 15.00, gå på vaskerommet med eget skittentøy, sette inn i oppvaskmaskinen, matboksen ut av sekken, henge opp yttertøy osv.

Arbeidsoppgavene han fikk var: gå ut med 4 søpleposer i løpet av uken, rydde ut av oppvaskmaskinen 2 ganger i uken, vaske wc. Jeg husker ikke om det var flere oppgaver. Han skulle få 50,- i uken. dette gikk fint i noen uker. Så måtte jeg begynne å mase på at oppgavene skulle gjøres. Så ble det trekk i beløpet når han ikke hadde gjort alt. Så begynte han å forhandle for å få andre oppgaver, de han hadde var så kjedelige. Prøvde å bytte ut å vake wc med å hent x antall vedkubber. Så var det kjedelig også. Tilslutt ville han ikke mer. Nå klarer han seg uten lommepenger.

Han har fremdeles tilbud om å tjene penger, men da får han kontant betaling for det han gjør.

Jeg må også si at han ikke får disponere de pengene han tjener eller har fått i gaver helt fritt. Han får ikke lov til å kjøpe seg ting vi ikke liker. Han får heller ikke lov til å kjøpe gotterier utenom helgene. Han disponerer pengene i samarbeid med oss, men det er hans penger. Så hvis vi ikke blir enige i hva han skal bruke pengene sine til, så blir det bare til at han sparer de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Zalomine

Når vi fikk ukepenger når vi var for små til å vite hva vi skulle bruke dem til? Vel, da var opplegget slik at vi fikk dem, og putta dem på sparebøssa, rista på den og var stolt. En gang i året gikk vi banken og fikk den åpna, og talt opp og satt inn i banken. Det var stort!

Når jeg ble større og ville bruke litt penger (det var da altså egentlig når jeg begynte på u-skolen, så jeg var eldre enn de barna det her snakkes om, før det så brukte jeg ikke egne penger, annet enn når vi tok ut av banken og kjøpte noe spesielt...) så begynte jeg å putte bare halvparten i sparebøssa, eller putte "resten" i sparebøssa når uka var omme.

Sparebøssa forsvant jo også etterhvert, i alle fall den som bare banken kunne åpne, men jeg sparte fortsatt ismå krukker og sånn. Greit å ha. Trur jeg lærte mye om nettopp det å SPARE på denne måten. Synes fortsatt det er kjekt å se helt små barn som gleder seg stort over å ha fått småpenger av tante til å mate sparebøssa med jeg. (Snakker ikke om å skjemme bort andres barn, men å gi dem noen kronestykker eller 50-øringer, MANGE mynter gleder mest, verdien er ikke så viktig)

Nå til dags har man vel ikke sparebøsser som mna går i banken med lengre? Banken tar jo halvparten i gebyr da, bare man går inn døra. Er min erfaring i alle fall, eller er de "snillere" med ban og sparebøsser? Hvordan gjør man det med sparing av ukepenger i dag? "Alle" har jo bare en nettbank jo.... Dette har jeg lurt litt på. Spare småpenger, så telle opp småpengene, gi dem til mamma, og så få overføre samme beløp fra mammas konto til sin egen på nettbanken? Gir det samme følelsen av å spare noe selv, som den gleden og stoltheten jeg og min bror følte når pappa tok oss med i banken for å telle opp sparebøssene?

Hmm... dette må jeg fundere litt på. (Innspill om hvordan dere gjør det setter jeg pris på)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bror min er 15, han får 100 kr uken for og rydde rommet, ta ud/inn av oppvaskamskinen, tørke benker, gjør lekser, ta inn ved om vinteren klippe gresset om sommeren, gå ned med de tomme flaskene. Dette er ting han har gjort i mange år uten og få penger for det, men nå får han litt, slik han har litt penger viss han vil ha noe, gjør noe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...