Sjalusi,sjalusi og atter sjalusi!

[Gjest Anonymous]

Jeg vet at jeg må forandre meg! Men det er vanvittig vanskelig! Har tenkt tilbake på livet mitt, og funnet masse som kan være/er årsaken til at jeg har slike problemer med å stole på forholdet.

Det er masse grums som jeg burde bearbeide, men det er jo ikke så lett på egenhånd... og psykolog... seks mnd ventetid, og vi har på ingen som helst måte råd til det!

Kanskje familierådgivning ville vært noe? Noen som har erfaring med det på et slikt tema?

Takker forresten for alle svar!!!

[starie]

Jeg driter i hvor mange jenter det er i verden som er penere enn meg, det at kjæresten min elsker meg er mye mye bedre enn at han synes jeg er verdens vakreste. Mange jenter har kanskje utseendet, men jeg har en snill og god gutt som elsker meg

[Gjest manjana]

Jeg har jo som skrevet tidligere et sjaøusi problem. Men jeg har opp og ned turer. Det jeg tenkte på som kansje kan hjelpe,er og skrive et brev til seg selv. Da tenker jeg på når man er på en opptur dag eller om det bare er noen timer. Forsøke skrive til seg selv og forklare for seg selv at dette hjelper ikke. Sjalusien bare ødeleger. Ja rett og slett forsøke få ned noen oppmuntrende ord og noen fornuftens ord,man kan ta frem og lese når man er nede på bunnen.

Forde sån som jeg føler det så blir alt liksom så sort når man er der nede og man føler vel egentlig at ingen helt klarer og forstå følelsene dine. Men når man har skrevet det selv så hvet man jo at forfatteren av brevet faktisk forstår deg veldig godt.

Synes dere det hørtes helt teit ut??

[Stilken]

Ja så sitter jeg her da midt på natten og sluker alle innlegg om sjalusi, prøver å finne ut av hva dette mysteriet er for noe. Sjalusi er i vert fall sjelig smerte, et medfødt innstinkt i den mennesklige natur som har med beskyttelse å gjøre - beskyttelse av forholdet, familien og sammfunnet. Hva skjer med det sammfunnet vi lever i når ekteskapene ryker?? Jo sammfunnet også løser seg opp - dårligere kontakt mellom barna og besteforeldre, dårligere kontakt med sin far, tanter, onkler etc.. det bir færre voksne trygge personer å forholde seg til.......usikkerhet i barneoppdragelse fra aleneforeldre og ensomhet - rett og slett for lite sosial kontroll, som har sine fordeler også, ikke bare bakdeler. Så jeg tror at normal sjalusi er sunnt - det har med beskyttelse av "flokken" å gjøre og opprettholder et velordnet samfunn.

Men så har vi den syklige sjalusien da, da har det liksom "tippet over" for den ene parten. Mann forestiller seg ting som ikke er virklige, plager seg selv med fantasier og tanker så lenge at mann tror på dem. Personen har på en måte kjørt seg fast i tankene og trenger hjelp til å komme ut av det.

Han eller hun har misstet perspektivet på tilværelsen og har det veldig vondt.

Sjalusi er også et våpen du kan bruke mot den du elsker - og det er her jeg kommer til kort - det er her jeg ikke forstår spillereglene i kjærligheten. Når typen min bemerker andre kvinners skjønnhet så forstår jeg heller ikke hvorfor han sier dette til meg. Jeg har bedt ham om å la være å kommentere andre kvinner til meg - men han har vanskelig for å dy seg. Jeg gjekk en gang i famileterapi og dette emnet ble bragt på bane. Psykologen ba meg om å sette meg forann speilet og fortelle hva jeg såg - det var pinlig!! men jeg har tenkt på det mange ganger etter på at det var jammen ikke dum terapi - for hva såg jeg i speilet?? Jo det jeg ser i speilet er jeg veldig fornøyd med.

Og dessuten kjære deg?? Ser ikke andre mannfolk på deg også da når dere er ute??

[Gjest Diva]

Det var da voldsomme skyts mot de sjalue her....

Hva om man gikk ut av et forhold da, fordi man var så sjalu og alt gikk i knas.... Men så møter man en ny person, og man forandrer seg sannsynligvis ikke. Hvordan kan man det ? Det er overhodet ikke lett, og tro meg, jeg har prøvd! Det eneste jeg vil si er at jeg føler med dere som sliter med sjalusi. Det er slett ikke gøy og det er slett ikke meningen at det skal være slik! Så dere som tror / VET at vi bare vil ha kontroll over våre kjære, skjerp dere! Det kan faktisk være andre underliggende grunner til at man har slike følelser. Og DERE vet faktisk ikke hva disse er i et hvert eksempel. Jeg er LEI av at vi som sliter med dette og prøver å jobbe med det, blir sett på som sykelig sjalue, kontrollfriker og fæle hurper! For det er DET inntrykket dere gir av oss.....

Jeg selv har planer om å gå til psykolog for dette (og et par andre ting) og begynne å trene (får ut litt damp da). Men dere må da skjønne at det kan være GRUNNER til at man føler seg slik. Det er så lett å si det dere gjør hvis dere ikke har sittet alene med disse følelsene før. For mange gjør det. Men jeg og min kjære snakker stadig om dette, og jeg har sagt til ham flere ganger, at jeg skjønner godt hvis han vil forlate meg. Jeg vet jeg kan være litt vanskelig av og til. Men han VIL ikke forlate meg! Heldigvis:) Og sålenge man kan prøve å jobbe med dette sammen, så tror jeg faktisk det er håp! Hva ellers skal vi gjøre vi sjalu hespetreene da ? Skal vi være single og alene for evig ? Fordi vi er sjalu og "gjør livet til våre kjære surt" ? Har faktisk falt meg inn før, men jeg VET det kan gå bra!

Give us a chance. Dette er ikke lett for oss heller. Jeg HATER meg selv når jeg er sjalu, og jeg kan likegodt innrømme at den dårlige selvtilliten og behandlingen av andre fra barne og ungdomsskolen sitter igjen ennå og har laget rimelig dype spor. Det er et sant helvete å ha det sånn og jeg føler meg ødelagt og at jeg ødelegger alt for samboeren min og. Jeg føler meg deprimert når sjalusien dukker opp. Har mest lyst til å melde meg ut av samfunnet og gå i kloster.....

Jeg er redd for å miste samboeren min til en annen jente, og i det hele tatt redd for å miste ham. Jeg er sårbar og har gitt alt av det jeg har i forholdet vårt. Dette gjør at jeg av og til føler meg usikker og fort kan bli sjalu av "ingenting" og av og til litt mer enn "ingenting" da. Jeg har det stort sett kjempebra i forholdet og jeg trives med elskingen min:) Men tidligere livet har det vært slik at når jeg har vært lykkelig og "svevet" på skyer, så har ting ofte gått rett i dass etterpå. Jeg er sannsynlig redd for å ha det for bra.... Jeg er redd for å miste de jeg har kjær, jeg er redd for å ikke være lykkelig mer.... Kanskje det er derfor jeg reagerer litt ekstra mht sjalusi ?

[Gjest Gjesta]

Her kommer et innlegg fra ei som nok kan betraktes som "sykelig sjalu"...

Jeg hater å være sjalu. Jeg hater meg selv når jeg er sjalu. Jeg hater ikke min kjære når jeg er sjalu, selv om det kanskje kan virke sånn på ham... :oops:

Jeg er nok kanskje en sånn "kontrollfrik" som liker å ha kontroll, og vil vite til enhver tid hva som skjer og ikke. Hvis mannen min er på by'n uten meg, kan jeg vikle meg inn i de verste fantasier om hva som kan skje. Jeg har faktisk sittet en hel lørdagskveld og grått, fordi de j***** tankene tar overhånd. Dette høres sikkert sykt ut, og det føles faktisk sånn også.

Min partner takler min sjalusi veldig bra, rett og slett helt fantastisk. Han kan bli forbanna på meg når jeg er på mitt verste, men vi ender alltid opp med å snakke om hvorfor det blir sånn.

Jeg tror min sjalusi kommer av at jeg opplevde å bli sviktet/såret av min partner tidlig i forholdet. Det var ikke direkte utroskap inne i bildet, men jeg kom aldri over dette. I tillegg har vi ganske ulikt syn på saker og ting - noe som mang en gang har vært grobunn for min sjalusi.

Det er vanskelig å forklare, og sikkert vanskelig å forstå for andre, men jeg stoler 100% på min kjære! Men når situasjonen kommer, som jeg ikke helt har kontroll på, tar sjalusien og følelsene over, og jeg stoler ikke på ham for 5 øre! :o Samtidig vet jeg at jeg tar feil...FRUSTRERENDE!

Selvsagt har min partner det like ille som meg de gangene jeg får utbrudd - men han er mye flinkere enn meg til å takle dem. Jeg tror ikke sjalusi er noe man må ta lett på - man må faktisk bare forholde seg til den, uten å la den ta overhånd.

[wondergirl]

Det er nok lettere for oss som har "brent oss" noen ganger å bli sjalu. Har man blitt sveket før, er det vanskeligere å stole på noen igjen. For meg er den beste medisinen å ha en kjæreste som er flink til å vise at han er glad i meg og tiltrukket av meg. Men det er jo ikke alltid det er så enkelt å få til det...

[Gjest Diva]

Kverula, det er som om jeg skulle sagt akkurat dette selv. Jeg kjenner meg så igjen.... Bra beskrevet!

Diva : - )