Sjalusi,sjalusi og atter sjalusi!

[Gjest Anonymous]

Hvordan i alle dager blir man kvitt denne styggedommen???

Er så vanvittig lei av å være det, men får ikke mistenksomheten bort!

Kan være flotte damer på tv, på jobben hans, på butikken, på internett, i venne-kretsen, you name it....

Jobber med meg selv hele tiden, men fy fa.. så vanskelig! :evil:

[Gjest Anonymous]

Vil bare si at jeg og har det på samme måten..og det er er utrolig slitsomt.

Klarer til tider å gripe fatt i fornuften, men ikke alltid..

Det må vel gjøres noe med selvtilliten vår vil jeg tro?

Dårlig selvtillit er vel grobunn til sjalusi..

[Gjest Laila]

-Tror ikke det bare har med dårlig selv-tillit å gjøre, som noen vil påstå- å være sjalu er en helt normal og menneskelig følelse, sålenge det ikke blir sykelig sjalusi - det er noe helt annet.

Men jeg ville passet på å holde meg i skinnet overfor hjertevennen min- og jeg selv prøver å tenke på at min venn kanskje har det på akkuratt samme måte overfor meg!

Jeg banker inn i hodet mitt hver dag: "jeg er glad at kjæresten min er så sosial og har mange venner, også kvinnelige".........men fy flate så sjalu jeg blir når han er hyggelig med andre damer! :evil: (nå er jeg bånn ærlig...) -prøver også å tenke på denne historien:

En eks-kjæreste fortalte meg forøvrig at han ble ekstra oppmerksom mot damer når han var ute sammen med meg! Årsak:- han ville vise meg at han var en høflig og generøs gentleman.........men det virket jo stikk imot sin hensikt!! Dette fikk jeg vite maaange år etterpå........ :-? Til ettertanke!!!

[Gjest Anonymous]

Ok, men i mitt tilfelle er det nok ihvertfall på grunn av selvtilliten. Jeg har aldri nok trua på meg selv og føler aldri jeg er bra nok, så jeg får mange rare tanker hver gang det er ei flott jente/dame i butikken, på et utested eller hvor som helst egentlig..

Kanskje en grunn til at legen mener jeg skal til psykolog da, men..

[Gjest Diva]

Uff, dere er ikke alene...

Jeg sliter også med sjalusi. Det er nok ikke sykelig, men følelsene er sterke nok til å ødelegge psyken min i ny og ne. Klarer heldigvis å bygge meg fort opp igjen Men kan godt innrømme at jeg gjerne skulle hatt psykologtimer for dette. Det sliter veldig på både kropp og sjel og min kjære samboer.

Jeg vil nok si at det kan være en kombinasjon av lav selvtillit og vanlige menneskelige følelser i mitt tilfelle. Og ofte når det har skjedd noe positivt i livet mitt,- har det vanligvis vært en "catch"./ noe negativt som bryter lykken. Og da er jeg på vakt hele tiden i tilfelle det skjer noe.

Jeg er lykkelig og fornøyd ,- har en flott og snill samboer og jeg har stort sett selvtilliten i behold, men jeg er kanskje redd for å være lykkelig,- blir på en måte litt sårbar og er redd for å miste lykken igjen.

[Harald]

Du Gjest, hjelper det noe at jeg forteller deg at slik tøysete, ubegrunnet sjalusi, er såpass destruktivt for et forhold, at du risikerer å slite det i filler? Du ønsker vel ikke det?

:o

[Gjest Cruella]

Harald, det er ikke sikkert sjalusien er ubegrunnet....

Vel, det jeg mener med det er at man eier jo ikke et annet menneske. Når man blir glad i et annet menneske, overgir seg og stiller seg sårbar, er det alltid en risiko for å bli forlatt/avvist. Tror jentene som har svart her har rett i at det bunner i en manglende tro på seg selv, kanskje troen på at man er like mye verdt på tross av at man kan bli forlatt og på tross av at det alltid vil finnes andre jenter som kan være penere, tynnere, mer glupe etc. enn en selv.

Å jobbe med egen sjalusi, tror jeg er beinhard jobbing. Tror det er feil å tenke at man bare bør ta seg sammen og tenke rasjonelt.

Tidligere var jeg mer sjalu, og da hadde jeg også mye lavere selvfølelse. Nå er jeg sikrere på meg selv, aksepterer mer mine feil og mangler, men kjenner meg solid for det. er sjelden sjalu, kan se at partneren kan titte ekstra på noen jenter, men det gjør meg ikke noe. Jeg forstår godt når han titter ekstra, for jeg ser hvor flotte mange av jentene er. Det truer allikevel ikke meg. Kanskje dette har litt med modning å gjøre....jeg er 30+++ og fikk ikke denne sikkerheten før jeg hadde passert 30.

Jeg føler med de som sliter med sjalusi, kan bare si til dere at dere er verdifulle!

Se på de resurssene dere har, det er jo en grunn til at deres partner valgte akkurat dere!

(Litt sjalusi er jo sundt da, trenger litt spenning i forholdet og skal ikke ta hverandre for gitt)

Lisa-Beth

[Gjest manjana]

Er ganske kjent med det problemet selv. Før hadde jeg ikke problemer med det over hode,klarte ikke forstå jenter som ikke taklet gutter som så på porno osv. Men etter jeg var gravid osv så likte ikke typen meg så godt og det skrantet med sex osv...

Han sier nå at jeg er blit veldig fin igjen,men alikevel så synes jeg det blir alt for lite sex. Det har gjort at jeg har mistet selv tillitten totalt og føler egentlig aldri at jeg blir bra nok for ham..

Jeg klarer og ta meg sammen og har jobbet masse med meg selv for og ikke være sjalu,forde jeg hvet at det ikke hjelper noe på forholdet.

Men det er utrolig vanskelig,og jeg detter fort tilbake om det skjer en liten ting.

Spesielt når jeg ser han har kost seg med balder av damer jeg ikke kan måle meg med..Eller han titter ekstra på damer på tv`n eller andre plasser som jeg hvet er den typen han tenner på.

Aner ikke hva jeg skal gjøre,forde jeg hvet ikke hvordan jeg skal klare og kutte ut å være sjalu. Det fører jo til at jeg blir i dårlig humør noe som påvirker i feil retning selvsagt...Det igjen gjør jo at jeg føler jeg ikke er den personen han engang falt for.

SÅ jeg forstår nå utrolig godt hva det vil si og være sjalu og da mener jeg sykelig sjalu...

Men det som er så iriterende,ogver alt så leser man om damer/jenter hvor problemet er at de ikke har sex lyst,men jeg har mange ganger faktisk hørt om jener som ikke får "nok" hvorfor står det aldri noe om dette og hva eller hvordan vi kan gjøre noe med saken.... :cry:

[Harald]

Lisa-Beth: Jeg blir faktisk litt opprørt når folk mener at sjalusi liksom skal være så "sunt".

Jeg vil påstå at sjalusi i alle former, er så destruktive for et forhold, og den enkelte, at det neppe kan kalles sunt.

Hvis du skal trekke grenser mellom "sunn" og sykelig sjalusi, tror jeg du får problemer... når slutter den sunne, og når begynner den sykelige?

Sjalusi har elementer i seg, som kan få folk til å drepe, eller i beste fall gjøre livet til et helvete for sin partner og seg selv, derfor syns jeg ikke man skal flørte eller lefle med slike krefter, og kalle det "sunt".

Hvis en sjalusi grunnes reell utroskap, så skjønner jeg heller ikke så mye av at man elter på det, for slike forhold bør man jo avvikle omgående. Der er det nulltoleranse!

Å plage livet av en partner og seg selv uten at det foreligger utroskap, er sykelig.

[Gjest Anonymous]

Jeg tenker sånn at det ikke bare er den som er sjalu som må ta hele skylden for at en er det, og at bare den som er sjalu må jobbe med seg selv.

Hvordan oppfører den andre parten seg..?

Min samboer forteller meg og viser meg flere ganger daglig hvor glad han er i meg, med sin oppførsel gjør han meg trygg på at det er meg han vil ha.

Selv om: han har pene venninner og stilige jobbkollegaer som han går ut med, han kikker på søte jenter på gata, han kommenterer vakre kvinner... osv.

Og gjelder dette også meg, elsker gutten min og sørger for at han vet det, likevel klarer jeg ikke la være å se når en deilig mann passerer -men jeg vil da aldri i verden ha han!

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som skrev hovedinnlegget på denne siden! Og til deg Harald:

Et forhold uten sjalusi kaller jeg et usunt forhold! Klart man blir sjalu hvis den ene personen man elsker over alt på jord viser veldig positiv oppmerksomhet overfor en som kan (i hvert fall føles...) som en trussel!

Hvis du står fast på at du aldri har vært sjalu, så tror jeg heller ikke du har vært sammen med en du virkelig elsker...Poenget er jo bare det at man ikke skal være sykelig sjalu, noe jeg tror jeg er :-?

Litt om meg... Tror det kan være ulike ting som gjør at jeg føler meg usikker. 13 år gammel skilte mamma og pappa seg, da hadde pappa vært utro i et år. 15år gammel ble jeg voldtatt av en jevnaldrene "skolekamerat", og der røk i hvert fall resten av selvtilliten. Spiseproblemer overtok så livet mitt. 17 år gammel ble jeg utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, av sjefen min på 40. Han kom

med ekle tilbud... Kjæresten min da jeg var 18 misbrukte meg og min tillit. 19 år gammel ble jeg mamma. 21 år gammel ble jeg "overfalt, prøvd voldtatt" på ferie. Og nå sitter jeg altså her med verdens beste kjæreste som jeg rett og slett ikke klarer å sette slik pris på... Han faller jo helt sikkert for en annen snart...

Har også flere andre ting som har skjedd i livet mitt, kan liksom ikke helt si at jeg har truffet på de rette mennene...

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som skrev hovedinnlegget på denne siden! Og til deg Harald:

Et forhold uten sjalusi kaller jeg et usunt forhold! Klart man blir sjalu hvis den ene personen man elsker over alt på jord viser veldig positiv oppmerksomhet overfor en som kan (i hvert fall føles...) som en trussel!

Hvis du står fast på at du aldri har vært sjalu, så tror jeg heller ikke du har vært sammen med en du virkelig elsker...Poenget er jo bare det at man ikke skal være sykelig sjalu, noe jeg tror jeg er :-?

Litt om meg... Tror det kan være ulike ting som gjør at jeg føler meg usikker. 13 år gammel skilte mamma og pappa seg, da hadde pappa vært utro i et år. 15år gammel ble jeg voldtatt av en jevnaldrene "skolekamerat", og der røk i hvert fall resten av selvtilliten. Spiseproblemer overtok så livet mitt. 17 år gammel ble jeg utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, av sjefen min på 40. Han kom

med ekle tilbud... Kjæresten min da jeg var 18 misbrukte meg og min tillit. 19 år gammel ble jeg mamma. 21 år gammel ble jeg "overfalt, prøvd voldtatt" på ferie. Og nå sitter jeg altså her med verdens beste kjæreste som jeg rett og slett ikke klarer å sette slik pris på... Han faller jo helt sikkert for en annen snart...

Har også flere andre ting som har skjedd i livet mitt, kan liksom ikke helt si at jeg har truffet på de rette mennene...

[Gjest Anonymous]

Det var jeg som skrev hovedinnlegget på denne siden! Og til deg Harald:

Et forhold uten sjalusi kaller jeg et usunt forhold! Klart man blir sjalu hvis den ene personen man elsker over alt på jord viser veldig positiv oppmerksomhet overfor en som kan (i hvert fall føles...) som en trussel!

Hvis du står fast på at du aldri har vært sjalu, så tror jeg heller ikke du har vært sammen med en du virkelig elsker...Poenget er jo bare det at man ikke skal være sykelig sjalu, noe jeg tror jeg er :-?

Litt om meg... Tror det kan være ulike ting som gjør at jeg føler meg usikker. 13 år gammel skilte mamma og pappa seg, da hadde pappa vært utro i et år. 15år gammel ble jeg voldtatt av en jevnaldrene "skolekamerat", og der røk i hvert fall resten av selvtilliten. Spiseproblemer overtok så livet mitt. 17 år gammel ble jeg utsatt for seksuell trakassering på arbeidsplassen, av sjefen min på 40. Han kom

med ekle tilbud... Kjæresten min da jeg var 18 misbrukte meg og min tillit. 19 år gammel ble jeg mamma. 21 år gammel ble jeg "overfalt, prøvd voldtatt" på ferie. Og nå sitter jeg altså her med verdens beste kjæreste som jeg rett og slett ikke klarer å sette slik pris på... Han faller jo helt sikkert for en annen snart...

Har også flere andre ting som har skjedd i livet mitt, kan liksom ikke helt si at jeg har truffet på de rette mennene...

[Gjest care]

Sjalusi er destruktivt for et forhold. Jeg hadde en gang en kjærete som bevisst gikk inn for å gjøre meg sjalu. Det kan jeg bare si med en gang: Det er dømt til å gå rett til Helv**. I ettertid har jeg analysert at det var hans usikkerhet som gjorde at han ville ha det slik. Dessuten oppstår ikke sjalusi av seg selv(hvis det ikke da ligger latent i deg), men i interaksjon med den andre. Min nåværende samboer gjør meg aldri sjalu og det er jeg glad for. Jeg har heller ingen behov for å gjøre han sjalu. Vi har det trygt og godt og er ikke usikre på hvor vi har hverandre.

Hadde jeg hatt en sjalusiproblem p.g.a hans atferd - ville jeg ha kvittet med med gutten. Men hadde jeg hatt en ubegrunnet sjalusi - ville jeg søkt profesjonell hjelp.

[Jinx]

Sjalusi er en sykdom, så du må nok til en psykolog

for å bli kvitt problemet ! (å det kan skyldes så mangt)

Enten det, ellers kvitter kjæresten seg av med deg

Det fins ikke mer destruktivt for et forhold !!!

(200% enig med Harald)

[Gjest Minnie Emmerdale]

Til dere som er sjalue på kjærestene deres så vil jeg gjerne legge til at det heller ikke er noe gøy å bli utsatt for sjalusi... det å miste venner pga. av slike ting som sjalusi fra kjærester er utrolig vondt og oppleve.

Milla

[ROBBAN]

OK Tjejer!

Et litt spørsmål til dere som er sjalu, føler ni at ni har behov for å kontrollere den andre i forholdet. Faktum er at ni glømmer en annen faktor her, KONTROLL. Sjalusi og kontroll går hånd i hånd. For eller senere så vil de to ødelegge forholdet, spørsmålet er bare NÅR.

[Gjest Anonymous]

Jeg liker å vite hvor han har vært og hva han har gjort på. Men jeg bestemmer aldri hva han skal gjøre.

Og en ting til: det virker som noen her glemmer at vi som er sjalu ikke liker å være det. I hvert fall ikke jeg. Og da trenger jeg helst litt oppmuntrende, støttende ord, og ikke kommentarer om at han kommer til å gå fra meg og slike ting.

Kjærsten min er fullt klar over situasjonen, og jeg skjerper meg veeldig mht spm til han, osv... Men jeg orker ikke gå å skjerpe meg hele tiden heler, det er et slit. Så noen, gi meg råd om hvordan jeg kan få de ekle følelsene bort!!!!!

[ROBBAN]

da trenger jeg helst litt oppmuntrende, støttende ord, og ikke kommentarer om at han kommer til å gå fra meg og slike ting.

Men jeg orker ikke gå å skjerpe meg hele tiden heler, det er et slit. Så noen, gi meg råd om hvordan jeg kan få de ekle følelsene bort!!!!!

Greit at du føler det på denne måte, men uansett hvordan du vrir og vender på ting så har du fortsatt et problem. Hva vil du at vi skal si da, at ting fikser seg og at du ikke trenger å være urolig, for dette er normalt og akseptabelt?

Alle er vi mer eller mindre sjalu. Men når sjalusien blir en belastning for oss, ja da er den ikke lengre bra, da er den destruktiv.

Søk hjelp, dette er min anbefalning. Dette fikser du ikke på egen hånd, les bare siteringen din.

[Thea]

Jeg er også enig med Harald, utroskap i et forhold vil før eller senere ødelegge det dere har om du ikke endrer deg.

Jeg har vært i et 4 år langt forhold der eksen min var enormt sjalu og gjorde alt han kunne for å kontrollere meg. Han var glad i å feste og om vi skulle ut sammen braket vi ALLTID sammen i løpet av kvelden på grunn av sjalusien hans. Til slutt ble det slik at han var ute og levde ungdomstiden sin mens jeg ble sittende hjemme. Og om det en sjelden gang skjedde at jeg skulle et eller annet så ble det DEN jamringa og ramaskriket så jeg til slutt backa og enten endte opp med dritt dårlig samvittighet eller la planene mine i grus for å bli hjemme.

Ikke fikk jeg lov til å gå i de klærne jeg ville en gang.

Nå sier jeg ikke at det er slik du eller forholdet ditt er, men dette er mine ærfaringer angående teamet.

At sjalusi ene og alene skyldes dårlig selvtillit hos den som er sjalu stemmer ikke overhodet.

Det sier seg jo selv at etter 4 år i et så destruktivt forhold med en slik kontrollerende person så har du ikke mye selvtillit igjen når du endelig kommer deg ut av det. Men uansett hvor dårlig selvtilliten min er/har vært har jeg aldri vært sjalu som person fordet.

Jeg tror at om man har problemer med å stole på typen sin så vil det bunne ut i sjalusi, da er neste skritt på veien å finne ut grunnen til at man ikke stoler på den man er sammen med.