dere med doktorgrad.....

[LadyInRed]

Jeg har inntrykk av at flere i dette forumet har doktorgrad. Jeg vurderer selv; da innen økonomi. Derfor hadde det vært fint om dere som tar doktorgrad kunne sagt noe om hva dere har likt/mislikt med studiet. Fint om dere skriver hva dere studerer, for doktorgrad innen økonomi og f.eks. kjemi er jo helt ulikt.

[Gjest Deception]

Jeg ble ferdig med studiet i vår, og jeg må innrømme at selv om det ikke har vært en dans på roser, ville jeg gjort det om igjen på flekken. Midt i studiet hadde jeg et år der jeg var seriøst usikker på om det var dette jeg ville gjøre, spesielt fordi jeg slet med å få resultater faglig. Etterhvert tok det seg heldigvis opp, men jeg har det fortsatt sånn at jeg har tanker i bakhodet om alternative yrkesveier hvis ikke finansieringen skal komme. Innen mitt fag er det ikke mye jobber ute og går, og det meste er prosjektbaserte stillinger, så det er alltid et stressmoment forbundet med om man har jobb til neste år. Nå har jeg vært såpass heldig at jeg har fått en 18-måneders postdoktorstilling ved et veldig ansett universitet i Skandinavia, så jeg kan ikke klage.

Hvis du vil vite mer, kan du sende meg en PM.

[ashera]

Holder på å avslutte studiet nå, i et humanistisk fag. Jeg har trives godt hele veien. Det er viktig å få et fagmiljø du trives i og en veileder du kommuniserer med - at der er noen som skjønner hva du driver med, og at du har noen å snakke fag med. Sjekk også på forhånd kvaliteten på doktorgradsprogrammet - dette varierer fra sted til sted. Du bør også ha i bakhodet at mens du tar dr.grad, er du en junior på arbeidsplassen din. Jeg har vært heldig og fått (og tatt) mye ansvar faglig sett, det har litt å gjøre med at min nisje fyller et behov på instituttet mitt, mens andre føler seg vel mye som laveregradsstudent.

Jeg har ikke vært tilknyttet noe prosjekt underveis, dette er mer vanlig i naturvitenskapelige og medisinske fag.

Husk også at du, når du har fullført graden din, står i en "rykk tilbake til start"-posisjon, med nye runder med søknader og prosjekter (jeg er sikret i et år til foreløpig som prosjektleder). Om 8 - 10 år går mange av de fast vitenskapelig ansatte på universitetene av, og da vil det bli et skrikende behov for nye tilsatte. I mellomtiden får man klore seg fast i faget og leve på løsmidler. Du må også vurdere om det er dette som er målet, fordi noen år ute fra det du ellers ville ha jobbet med, kan diskvalifisere deg fra dette (selv om du altså kommer tilbake med en doktorgrad).

[punktom]

Dette oppsummerer det meste..

Det aller største lyspunktet for min del var dagen jeg sikret meg en jobb etter endt stipendiat-periode. Jeg skal vurdere om jeg kunne tenkt å gjøre dette en gang til etter disputas. Akkurat nå på tampen så hadde det var salig greit å ha en helt ordinær jobb. Men som nevnt, jeg stresset betraktelig ned da jeg iallfall ikke lenger trengte å bekymre meg for hva jeg skulle gjøre når jeg blir ferdig.

Endret 27. november 2006 av punktom

[Gjest Deception]

Jeg skal vurdere om jeg kunne tenkt å gjøre dette en gang til etter disputas.

←

Jeg grudde meg fælt til disputasen, men det var sannsynligvis det minst skumle med hele opplegget. Verre var det å vente i over tre måneder på innstilling fra komiteen.

[punktom]

Jeg grudde meg fælt til disputasen, men det var sannsynligvis det minst skumle med hele opplegget. Verre var det å vente i over tre måneder på innstilling fra komiteen.

←

Det er vel ikke akkurat disputasen jeg gruer meg til, men når den er overstått (og man kan igjen starte med å sove) så er det stor sannsynlighet for at alt har gått greit. Innstilling gruer jeg meg heller ikke særlig til, for jeg kommer nok ikke til å levere inn noe jeg ikke med sikkerhet vet er godt nok. Men det er vel heller perioden fram til jeg har et slikt produkt jeg ikke ser på med stor entusiasme.

Så til trådstarter: ønsker du en karriere innen akademia er en dr.grad tingen. Men er det ikke det du ønsker, så vil du fort kunne møte veggen flere ganger, med et resulterende ønske om å hoppe av. Iallfall hvis du har en økonomibakgrunn som det er et stort behov for i næringslivet. Når du vet det er bedrifter der ute som vil ansette deg på flekken, så vil søvnløse netter etterhvert føles som en unødvendig belastning å gå gjennom.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg er i innspurten til å levere avhandlingen min innen et humanistisk fag. Som Deception sier er det ikke noen dans på roser, og personlig er jeg usikker på om jeg ville gjort det igjen. Det har vært ensomt på mange måter, og selv om instituttet og universitetet jeg er på er anerkjent, må jeg si at jeg ikke føler jeg har fått bedre utbytte av å være her enn hvor som helst ellers.

Som de andre også understreker er det et stressmoment for dem som ønsker å fortsette en akademisk karriere at man igjen må ut å tigge midler etter endt grad, noe som betyr perioder med arbeidsledighet, usikkerhet om hvor i verden man ender opp neste gang. Ut i fra hva jeg har skrevet avhandling om er det også urealistisk at jeg får jobb noe annet sted enn i akademia.

For også å trekke frem noe positivt - det er jo en utrolig mulighet å få anledning til å fordype seg i et prosjekt som i mange tilfeller er et man selv har definert. I tillegg får man mulighet til å reise mye, man bestemmer selv når man vil arbeide, og hvordan man vil gjøre det.

[LadyInRed]

Jeg har studert ganske mange år, og føler meg egenlig litt lei av stadig å ha dårlig samvittighet for ikke å ha lest nok. Så egentlig er jeg litt klar for å bare begynne å jobbe og ha helt fri i helger og kvelder. Men samtidig er det jo slik at det er vanskelig å begynne å lese igjen etter å ha vært i arbeidslivet en stund; nå har jeg jo lesevanene innarbeidet. Så jeg vet ikke helt. Jeg er ferdig med studiene om få uker, og skal begynne i fast jobb fra nyttår. Men vurderer sterkt en doktorgrad fra neste høst.

Spørsmålet er jo hva jeg skal bruke den til. Jeg ser pr idag ikke for meg en karriere innen akademika. Jeg vet ikke om jeg vil trives med et stadig presss på å få ting publisert i anerkjente tidsskift. Men drømmejobben(e) mine (utrederstilling i privat sektor, å arbeide på en forskingsinstituasjon eller kanskje forskningsavd der jeg nå arbeider) krever ofte at man har doktorgrad. Jeg kan jobbe som assistent der idag, men vil da ikke få de største faglige utfordringene.

Jeg vurderer derfor å kanskje følge noen doktorgradskurs ved siden av jobben, for å se om jeg synes det går greit. Jeg tror dette skal gå veldig greit da jeg allerede har tatt en rekke kurs som faglig sett ligger tett opp til nivået på doktorgradskursene. Og så kan jeg vurdere å kjøre hele løpet ut senere. Vil jeg ikke kjøre løpet helt ut har jeg jo likevel hatt godt utbytte av kursene.

Det er et vanskelig valg, men det viktigste for å komme gjennom disse årene er at man har motivasjon for det. Det er litt der det skofter hos meg; jeg er usikker på om jeg er motivert nok.

[LadyInRed]

Jeg skal vurdere om jeg kunne tenkt å gjøre dette en gang til etter disputas.

←

btw; lykke til på disp. !!

takk for svar alle

[PenOgMuskuløsMedStorPenis]

Jeg stiller meg -veldig- tvilende til din påstand om at jobb i eksempelvis en forskningsinstitusjon krever doktorgrad. Det er en påstand jeg -ikke- kjøper uten videre.

[Gjest Deception]

Jeg stiller meg -veldig- tvilende til din påstand om at jobb i eksempelvis en forskningsinstitusjon krever doktorgrad. Det er en påstand jeg -ikke- kjøper uten videre.

←

Kanskje ikke krever som i "absolutt krav", men i realiteten er nok konkurransen om jobbene såpass hard at man knapt har sjanse uten.

[Gjest *Snart medlem*]

Jeg stiller meg -veldig- tvilende til din påstand om at jobb i eksempelvis en forskningsinstitusjon krever doktorgrad. Det er en påstand jeg -ikke- kjøper uten videre.

←

Kanskje ikke krever som i "absolutt krav", men i realiteten er nok konkurransen om jobbene såpass hard at man knapt har sjanse uten.

←

Som Deception skriver er det vanskelig å få en fast ansettelse som forsker uten doktorgrad. Men man kan jo ha andre jobber enn forsker innen en forskningsinstitusjon

Ellers er det mange som arbeider som feks vitenskapelig assistent eller universitetslektor innenfor forskjellige forskningsprosjekter før de blir doktorgradsstipendiat. Men ønsker man en forskerkarriere med stigende titler, kommer man vanskelig videre uten graden.

Jeg har personlig flere kollegaer som feks aldri har klart å bli ferdig med doktorgraden sin, men som stadigvekk jobber ved forskningsinstitusjoner og driver med forskning.

Endret 1. desember 2006 av *Snart medlem*