Jeg har blitt hysterisk og redd

[Gjest TINE29]

Jeg har virkelig blitt hysterisk, og det gjør vondt i hele kroppen. JEg møtte min samboer for tre år siden, og jeg har aldri vært mer glad i noen enn jeg er i han, jeg vet at han er min tilkommende. Problemet er at jeg er livredd for at han skal dø og bli borte for meg.

Jeg har ingen grunn til å tenke dette, han er ikke syk på noen måte. Men jeg tenker på at han kan bli utsatt for en ulykke o.l. Dette tenker sikkert alle på en gang imellom, og jeg gjorde det før også om mennesker jeg er glad i. Men nå tenker jeg på det hele tiden, det går ikke en dag uten at jeg tenker på det, jeg tenker på det fra han går ut døra om morgenen til han kommer trygt hjem. Jeg drømmer om det om natta.

Jeg er så redd for å miste han, er så redd for å bli alene. Jeg er nok en ensom sjel og har få venner, han er på en måte min beste/eneste gode venn.

Det plager meg så mye, jeg snakker ikke om det til han, for jeg orker ikke å være hysterisk. Har noen hatt/har det lignende?

Når jeg er slik ovenfor han, hvordan blir det da om jeg får barn?

Det er en grusom følelse, har noen noe gode råd for å kunne dempe seg litt og slutte og tenke "tulle tanker".

[Medinilla Magnifica]

Kanskje dette kan være av interesse: http://forum.doktoronline.no/forum/bin/got...wa?msgid=202194

Lykke til! :D

[Veslejenta]

Jeg har det i perioder på samme måte. Men jeg er ikke bare redd for kjæresten min, jeg er også redd for å dø selv.

Jeg har funnet ut at jeg tenker sånn fordi jeg plutselig har så mye å miste. Jeg gleder meg til å leve livet mitt sammen med kjæresten min.

Det eneste rådet jeg har å gi deg er å snakke med en psykolog. Jeg har ikke mulighet til det for øyeblikket, men håper å få begynt til høsten når ting har forandret seg.

Hvis du kommer deg til en psykolog eller finner noe som hjelper for deg hadde jeg blitt glad om du fortalte meg det. Kanskje du har noen gode råd å gi meg

Lykke til!!

[Gjest TINE29]

Takk for svar. Jeg er redd jeg ikke kommer til å gå til psykolog, jeg burde kanskje, men det blir helt umulig for meg å fortelle om det. JEg har en fiks ide om at hvist jeg forteller dette så blir det bare verre. JEg har endelig turt å fortelle det her.

[ROBBAN]

JEg har en fiks ide om at hvist jeg forteller dette så blir det bare verre. JEg har endelig turt å fortelle det her.

Halloien Tine29!!!

Jeg trur at det er viktig at du får snakket ut om hvordan du føler deg. Som regel så ligger det noe bak dette. Tine, det kommer ikke å bli verre, det kommer å bli bedre, men det er bare du som kan ta det steget til det bedre.

Om du ikke søker hjelp, så er jeg redd for at dit problem kan ødelegge deres forhold. Denne angsten som du bærer på gjør livet dit til frykt, frykt til å miste en som står en nært. Dette sliter mye på helsen, i tillegg så utvikler det en form for kontroll behov for å overvinne redselen å frykten. Det blir en form for meldepliktsforhold!!

[Gjest care]

Slike dødstanker er skremmende når de kommer så pass langt frem at de styrer hverdagen. Hvis du ikke klarer å håndetere dem, bør du søke hjelp.

Jeg rammes også av tanken på å miste min kjære. Dette er i forhold til at han kjører ganske langt annhver helg for å bringe sin datter hjem. De gangene jeg ikke er med, synes jeg er ekkel. Men jeg vet at disse tankene ikke på "få tak på meg", for da er jeg "ferdig". Jeg må bevisst styre de bort. Og det klarer jeg. Heldivis.

Håper du søker hjelp. Lykke til :blunke:

[Gjest TINE29]

Min kjære vet ikke om hvordan jeg har det, jeg har aldri fortalt at det plager meg. Jeg tror det værste er når han er borte og jeg vet at han kjører bil, tenker på alle tingene som kan skje. Tenker at han er en ansvarsfull bilkjører, men at det er fult av andre idioter der ute. Det er lettere når jeg er med..........jeg tror det er fordi at om det da skjer noe, så vil vi dø sammen.

I dag har han dratt bort på fest, og jeg ba han sende en meldign da han kom frem (skulle vært i 12-tiden) det har han ikke gjort, og nå er kl.17. Jeg har som sagt ikke fortalt han hvordan det føles for meg, om han hadde vist det hadde han ikke glemt å sende meg en melding tror jeg.