ung mor

[Gjest Lilly20]

Jeg skjønner ikke hvordan man skal få tid til alt. Har en sønn på 4 mnd og det sier jo seg selv at det krever mye. Veldig mye. Jeg tror også at det er viktig å ikke glemme seg selv i denne tiden.Greit man er mor, men jeg prøver å ta litt tid til meg selv. Liker ikke å gå hjemme ustelt, så jeg bruker sminke og prøver å ordne meg litt. Er bare 20, så det er ganske tøft. Venner har jeg nesten ikke tid til å treffe lenger, er mest hjemme for å si det sånn. Prøver å trene litt hjemme, men det blir bare en gang innimellom. Blir ikke så mye tid til seg selv, med andre ord. Var selfølgelig innstilt på dette, men hvordan får dere andre tid til alt? Jeg liker ikke å føle meg som en gammel kjerring, selv om jeg er mor.

Uansett jeg elsker gutten min.

[nirvana]

Stikkord: planlegging! Det blir man etterhvert ekspert på

I steden for å prøve å trene hjemme kan du jo gå ut på tur? Frisk luft er bra for dere begge, dessuten vil f.eks en 30 min lang tur i hurtig tempo gi deg overskudd

[Gjest Mayamor]

Innstilling, jente, innstilling...

Du har en nyfødt som er "tilpasset" mor:

sover, spiser, sover.... :D

Da min gutt var så liten, var det ingen problemer å være sosial;

han var jo med overalt...

Selvfølgelig er det jo enkelte ting en ikke alltid kan gjøre på sparket. Men jeg fikk samtidig andre "verdier";

* Besøkte venner i samme situasjon

* Pappa/mormor/farmor etc. var barnevakt dersom vi sammen ville finne på noe (men ikke før etter en stund da...)

Alt dette er jo noe en må ta med i beregningen når en blir mamma da...

Den første tiden husker jeg som en fin tid, som babyen var lett å ta med seg, og enkelt og greit sovnet der han var... Men han var jo vant med det.

Ikke se hindringene - men muligheten til løsningene...

Lykke til med din "nye tilværelse" hvor du har en til å ta hensyn til.

Klem fra Maya30

[Montezuma]

Hei!

jeg synes også at baby-tiden er den beste! jeg var 19 da jeg hadde baby første gang. Hun bare puppet og sov, så det var jo såååå greit og farte rundt! Har ikke lappen, men desto bedre! Hun sov jo supert når hun fikk være i fred i vogna samme hvor vi var, uten å bli løftet ut og inn av bil.

Hadde mange andre med barn og gå turer med, heldigvis, men også mine barnløse venner tok oss med på ting.

Det må dog sies at jeg har hatt veldig enkle babyer som bl.a. alltid har sovet hele natten.

men en ting kan jeg si deg, som jg gjorde: Når baby ble større og krevde mer aktivisering, prioriterte jeg dette fremfor et skinnende hus! Jeg hadde permisjon for å ta meg av babyen, ikke for å være hushjelp!

Det gjelder å senke kravene om "den perfekte husmor" og "det perfekte hjem".

Cheer up! Du kommer til å klare deg fint! Nyt babyen din! Tiden går så alt for fort!

[Gjest Avonlea]

Heisann

Jeg var selv 20 da jeg fikk min eldste, plutselig så var det en ny sjef i huset. Alt skulle tilpasses babyen til og med når jeg skulle spise etc. Da jeg fikk nr 2 1 1/2 år etter kunne jeg litt mer om babyer. Vi kan faktisk tilpasse dem og ikke motsatt. Yngstegutten hos oss ble tilpasset med soving, spising etc. Det var den rutinen jeg ville ha og ferdig med det.

Men hvis du synes å ha en baby i huset er vansklig, har du mye å se frem til.

Er det noe man blir vant til når man har barn er rot, mat over alt, klesvask og sist men ikke minst PLANLEGGING.

Som noen før meg her sa du må se løsninger ikke hindringer for da låser du deg selv fast.

Lykke til, det ordner seg når du har funnet ut hvilke rutiner du vil ha.

[Trebarnsmor]

Jeg vet hvordan du har det.Vårt hus var helt bombet da vi hadde vår første nyfødte.Men det må man faktisk bare akseptere.

Blir nødt å akseptere rot.Ellers går man rundt seg selv.

Gjør de viktigste tingene og prøve å tenke at det blir bare bedre og bedre med tiden.Jeg sminket meg også,men jeg kan love deg at sminking ble det ikke mye av da nyfødte nr2 kom til verden.Da så jeg ut som et vrak.he hehe.

For da hadde jeg også en treåring å rydde etter,mate osv osv.

Heldigvis hadde jeg en fantastisk 16 åring som hjalp meg med masse.Hun passet treåringen og var MER enn fantastisk.Kom tidlig om morgenen og badet,matet treåringen og noen ganger babyen også.Hun var himmelsk glad i barn. :D Dette går over om en stund.Men smårotet går aldri bort.