Jaja---siste ordet

[Olaf]

Snart påskeferie! 

[Fame]

..

[Gjest Fox Mulder]

[Gjest Egiett]

Skal bli godt med ferie!

[Hoppetaujenta]

Ja du har rett i det.  

[Sola de]

Mitt ord

[Gjest Stringfellow1]

 niks, ordet er nok mitt igjen.

 

[Gjest Egiett]

Nå er ordet mitt, mens jeg står og venter på bussen. Vi holder rundt hverandre for å holde varmen 

[Gjest Stringfellow1]

 har alle sammen gått og lagt se allerede?

 

[Olaf]

Snart

[Gjest Stringfellow1]

 da tar jeg ordet så lenge.

 

[Tøytigern]

Jeg får stadig vekk sprøsmål fra folk jeg kjenner om hvordan jeg og kona som har forskjellig religion, kan bo sammen og fungere i et kjærlighetsforhold, over flere år uten konflikter.

Vel, det er så enkelt som at vi ikke er drittsekker mot hverandre.

[Tøytigern]

11 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

 har alle sammen gått og lagt se allerede?

 

Nei.

[Gjest Stringfellow1]

1 minutt siden, Tøytigern skrev:

Jeg får stadig vekk sprøsmål fra folk jeg kjenner om hvordan jeg og kona som har forskjellig religion, kan bo sammen og fungere i et kjærlighetsforhold, over flere år uten konflikter.

Vel, det er så enkelt som at vi ikke er drittsekker mot hverandre.

 dette høres veldig bra ut!

 

 hvilke religioner hører dere til?

[Tøytigern]

12 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

 dette høres veldig bra ut!

 

 hvilke religioner hører dere til?

Det er ikke sikkert det er så lurt å skrive akkurat hvilken religion, for folk kan bli ubehagelige...

Men jeg kan fortelle om en morsom episode før i dag. Jeg stekte pizza, fordi det var venner på besøk. (De har gått, nå.)

Hun la den på rundt trefat (egentlig ostefat) og skjærte stykker. Så satte hun den på bordet mens jeg sjenket drikke til folk, og så spurte hun om hun skulle ta på ketchup på halve pizzan. Ok, det ville folket.

Så sprøytet hun på i en krusedull og plutselig sa den ene kompisen min -Hun har skrevet et av de 99 navnene på Allah!

Min kjære er personlig kristen og hun kan ikke hverken snakke eller skrive arabisk. Og hun bekjenner seg overhode ikke til Allah... Så alle de muslimske vennene mine blir stoka og plutselig nekter de å spise.

Det er noe av det morsomste som har skjedd på lenge. Lol.

Så nå lurer de på hvorfor i helsike jeg spiste av pizzaen.

 

-Seriøst, folket. Det var en tilfeldig ketchup-strek. Ikke en åndelig åpenbaring. Slapp av. Djees.

 

Endret 15. mars 2016 av Tøytigern

[Gjest Egiett]

Nå måtte jeg le litt her! 

Sånn av nysgjerrighet: hvordan synes du det er å leve sammen med noen med en annen religion? Påvirker det dere på noen måte? Og eventuelle barn, hva ville dere tenkt om det? Sånn om du kan tenke deg å svare

[Tøytigern]

20 minutter siden, Egiett skrev:

Nå måtte jeg le litt her! 

Sånn av nysgjerrighet: hvordan synes du det er å leve sammen med noen med en annen religion? Påvirker det dere på noen måte? Og eventuelle barn, hva ville dere tenkt om det? Sånn om du kan tenke deg å svare

Jeg syns det går fint så lenge man aksepterer det som er viktig for den andre og ikke prøver å styre hverandre. Det går fint å oppdra barn også, så lenge man forteller dem om innholdet i begge religioner og mor lar barna se at hun respekterer far og det som er hellig for han, og far lar barna se at far respekterer mor og det som er hellig og sentralt for henne. Sånn at de får oppleve at mor og far viser religiøs toleranse, praktiserer sin religion privat hver for seg, og at familien samarbeider og legger til rette for at den andre enkelt kan praktisere sentrale ting i sin religion,- og at alt annet i familien er sekulært. Så lar man barna selv velge på et tidspunkt som er riktig for dem hva de personlig vil etterleve.

Pointet er at man må slippe kontrollen.Man må la den andre være seg og ha religionsfrihet også i hjemmet.

Da går det bra.

Men hvis den ene -eller begge- ønsker å styre barna i én bestemt religiøs retning, så begynner man å slite om man ikke vil akseptere at barna får den andres religionen plottet inn, mens man ser på... Da vil det, etter min oppfatning iallefall, kunne gå galt.

Hvis man pålegger ungene sine å etterleve religiøse regler, og begrenser deres rett til sekularitet, fram til de selv tar standpunkt (og man opplever de er bevisste på sitt egent valg) så er man på vei inn i samvittighetskvaler, religiøs uenighet og konflikt på konflikt... Man må også akseptere at barnet velger noe annet enn deg, fordi man anerkjenner at barnet er et eget individ.

Man må skrinlegge å forsøke å annektere barnet til sin egen religion, altså. Begge veier. Man kan ikke misjonere til sitt eget barn (før de er voksne mennesker,) hvis dette skal funke i praksis. Barnet må få finne og definere sin egen religiøse tilhørighet og bestemme hvilke påbud de vil etterleve.

Å slippe kontrollen, altså. Det er cluet.

Endret 15. mars 2016 av Tøytigern

[Gjest Stringfellow1]

 men ordet er kanskje mitt, for i kveld?

  

 

[Gjest Egiett]

2 minutter siden, Tøytigern skrev:

Jeg syns det går fint så lenge man aksepterer det som er viktig for den andre og ikke prøver å styre hverandre. Det går fint å oppdra barn også, så lenge man forteller dem om innholdet i begge religioner og mor lar barna se at hun respekterer far og det som er hellig for han, og far lar barna se at far respekterer mor og det som er hellig og sentralt for henne. Sånn at de får oppleve at mor og far viser religiøs toleranse, praktiserer sin religion privat hver for seg, og at familien samarbeider og legger til rette for at den andre enkelt kan praktisere sentrale ting i sin religion og at alt annet i familien er sekulært. Så lar man barna selv velge på et tidspunkt som er riktig for dem hva de personlig vil etterleve.

Pointet er at man må slippe kontrollen.Man må la den andre være seg og ha religionsfrihet også i hjemmet.

Da går det bra.

Takk for svar Synes dette er interessant. Som religiøs, vil man jo ofte ønske å "oppdra barna til å tro". Derav min nysgjerrighet. Og det at for meg personlig er det viktig å dele troen med en framtidig ektefelle

[Tøytigern]

2 minutter siden, Egiett skrev:

Takk for svar Synes dette er interessant. Som religiøs, vil man jo ofte ønske å "oppdra barna til å tro". Derav min nysgjerrighet. Og det at for meg personlig er det viktig å dele troen med en framtidig ektefelle

Nemligens. Men hva er det å oppdra barn til tro?

Er det å be dem handle religiøst selv, eller er det å vise dem hva religionen inneholder og hvordan den utøves?

Det vi to deler er at begge har en tro.