Jaja---siste ordet

[Tøytigern]

2 minutter siden, Stringfellow1 skrev:

 da stikker jeg også, og tar med meg ordet.

 

 

 

Men, men... Det siste ordet var jo mitt?

[Gjest Egiett]

Du har nok fått siste ordet om denne saken, men det er langt flere ord som kan sies om så mangt.. 

[Tøytigern]

1 minutt siden, Egiett skrev:

Du har nok fått siste ordet om denne saken, men det er langt flere ord som kan sies om så mangt.. 

[AnonymBruker]

Ordet er jo her!  

Anonymkode: 61240...ae2

[Tøytigern]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ordet er jo her!  

Anonymkode: 61240...ae2

Wuhu!

Hurra for ordet.

[Hoppetaujenta]

Ordet har mange hyggelige onkler og tanter som vil ta godt vare på det. Det er helt sikkert!  

[Gjest Stringfellow1]

 lille ordet har kanskje noen solide svire-brødre og søstre også?

 

 

[Hoppetaujenta]

Åjasså? Hvem da om jeg tør spørre?     *og det tør jeg* 

[Gjest Stringfellow1]

 

 

 

 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 61240...ae2

[Tøytigern]

Kremt.

Host, host.

Kremt.

 

Der bodde en underlig gråsprengt en
på den ytterste, nøgne ø.
Han gjorde visst intet menneske mèn
hverken på land eller sjø,
dog stundom gnistret hans øyne stygt,
helst mot urolig vær,
og da mente folk at han var forrykt,
og da var det få som uten frykt
kom Terje Vigen nær.

Siden jeg så ham en enkelt gang,
han lå ved bryggen med fisk;
hans hår var hvitt, men han lo og sang
og var som en ungdom frisk.
Til pikene hadde han skjemtsomme ord,
han spøkte med byens børn,
han svinget sydvesten og sprang om bord;
så heiste han fokken, og hjem han fòr
i solskinn, den gamle ørn.

Ved Fjære kirke jeg så en grav,
den lå på en værhård plett;
den var ikke skjøttet, var sunken og lav,
med bar dog sitt sorte brett.
Der sto ”Thærie Wiighen” med hvitmalt skrift,
samt året, han hvile fant.
Han laes for solbrann og vindens vift,
og derfor ble gresset så stridt og stivt,
men med ville blomster iblant.

Takk.

 

[Geir-Anders]

Vel vel vel.

Endret 13. mars 2016 av Geir-Anders

[Tøytigern]

1 minutt siden, Geir-Anders skrev:

Vel vel vel.

Vel, vel? Hva skal det bety?

Likte du ikke deklameringen min?

Jeg har blitt ganske flink til å deklamere dikt, synes jeg. Etter at jeg ble en belest faen.

Men det kan jo hende du syntes det manglet noen vers... 40 vers, faktisk. Men jeg syns det tok for lang tid å framsi hele diktet, da.

[Tøytigern]

Jeg kan flere dikt, også.

 

Kremt.

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

[Geir-Anders]

2 minutter siden, Tøytigern skrev:

Vel, vel? Hva skal det bety?

Likte du ikke deklameringen min?

Jeg har blitt ganske flink til å deklamere dikt, synes jeg. Etter at jeg ble en belest faen.

Men det kan jo hende du syntes det manglet noen vers... 40 vers, faktisk. Men jeg syns det tok for lang tid å framsi hele diktet, da.

 

Både som du ser selv og som du selv skriver, så mangler det visst et par vers, men 40, ville vel ha blitt i lengste laget. 

He he he

[Tøytigern]

1 minutt siden, Geir-Anders skrev:

 

Både som du ser selv og som du selv skriver, så mangler det visst et par vers, men 40, ville vel ha blitt i lengste laget. 

He he he

Jepp. Det ville faktisk blitt 43, hvis jeg tok med hele historien.

Men det er en ganske gripendes historie, syns jeg. Så den burde kanskje vært fortalt i sin helhet.

[Tøytigern]

Skal vi se...

Det som skjedde var altså at Terje var en liten rabagast som flytta hjemmefra ganske tidlig og dro til sjøs.

Men så kom han hjem igjen og ble gift. Men etter det så ville han dra på sjøen igjen, fordi han ikke trivdes på land og egentlig ikke likte så godt å ha gifta seg fordi han fikk dama si gravid... Men da han kom hjem en tur, hadde kona født en liten datter. Så da roa han seg betraktelig ned og flytta inn i et lite hus med kona og babyen. Og der bodde de pent og rolig helt til Napoleon var på krigsstien og det ble korn-blokkade der, langs Sørlandskysten. Så da ble det nød og sult og han bestemte seg til å sniike seg til Danmark, forbi den engelske blokkaden, og kjøpe noe korn som kona kunne lage brød av.

Så da rodde han ivei i en liten båt og kom fram og kjøpte noe bygg, tror jeg det var.

Men på veien hjem så ble han spotta av noen engelskmenn , som senka båten hans og tok han med som krigsfange. Noe han var helt til krigen var over. Så da dro han hjem, men kona og datteren hadde sultet ihjel, i mellomtiden. Så det var han trist over hele livet, fram til en storm, da han skulle jobbe som los for en engelskmann. Og da kjente han igjen engelskmannen, som var den samme som hadde senka båten hans og tatt han til fange. Så han trua med å senke hele båten. Men han ombestemte seg fordi engelskmannen hadde med kona og datteren sin. Og datteren deres het det samme som den døde datteren hans. Så da ombestemte han seg og lot være å havarere båten. 

Så det var hele historien.  (En inspirational quote som er så lang at den har 43 vers... Ikke nevn denne muligheten for folka på Facebook.)

Ganske så trist at familien hans døde. Det er aldri hyggelig med krig.

Edit: Jeg tror de lagde barkebrød i Norge, på den tiden det var korn-blokkade. Det høres ikke godt ut med bark.

Edit-edit: Jeg tror nordmenn fikk litt nok etter den barkebrød-greia, for etterpå skaffa de sin egen grunnlov og bestemte seg for å importere sin egen konge. Prins Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel av Danmark og Island. Som måtte nøye seg med det litt kortere navnet "Kong Haakon VII av Norge." Litt kjipt, sikkert. Men enklere å huske.

Endret 13. mars 2016 av Tøytigern

[Gjest Stringfellow1]

 men lille ordet er fremdeles mitt altså.

 

 

[Daybreak]

Nei,det er her  

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Daybreak skrev:

Nei,det er her  

Stemmer ikke. 

Anonymkode: 61240...ae2