Anti-depressiva

[Gjest Taxi]

Min søster havner mest sannsynlig på anti-depressiva nå. Jeg vet ikke så mye om det, men synes det er litt skummelt. Forbinder det med avhengighet og bivirkninger, men vet også om historier der det har gått bra... Føler man vet mer om lykkepillen i dag, og at det er tryggere å gå på den nå enn for 10 år siden, har jeg rett? Jeg vil vite alt som er verdt å vite om anti-depressiva, så setter pris på all info

[India]

det er ikke farlig å bruke antidepressiva,det er kanskje noen bivirkninger og kroppen blir jo avhengig av dem. men med hjelp fra lege går det fint hvis man trapper ned sakte når man er frisk.

antidepressiva har reddet livet mitt,gir meg muligheten til å klare å bli frisk. hadde ikke klart meg uten. var veldig redd for å begynne med det. men det har jo gått bra.. tar litt tid før de virker riktig,men det er verdt ventingen.

hvis man virkelig trenger de er de bare noe positivt.

men må jo si jeg gleder meg til en dag å kunne slutte med de.

men de hjelper deg til å bli frisk,og det er jo bra.

[Gjest Gjest]

Jeg tror antidepressiva redda livet mitt, men jeg tror ikke jeg hadde kommet videre i livet om jeg hadde fortsatt å bruke det. Like viktig er det å få henvisning til spesialist (psykolog / psykiater) og finne ut hva som kan gjøres med tanke- og handlingsmønstre. Antidepressiva tar symptomene, de fikser ikke skaden.

Listene over bivirkninger er jo lange som et vondt år, men dekker jo alt som er registrert av effekter av de ulike virkestoffene. Selv var jeg plaget med nattsvette og søvnproblemer.

Det er også viktig at nedtrappingen skjer i samarbeid med lege, pillene klusser med signalsystemet i hjernen. Jeg brukte fire uker, og det var litt for fort og med litt for mye abstinenser.

[Gjest Bellatrix]

Jeg har positiv erfaring med antidepressiva. Det har også flere andre jeg kjenner.

[Cata]

Jeg tror det er veldig individuelt hvordan man reagerer, men så lenge det er foreskrevet av lege og man virkelig trenger det så tror jeg ikke det er noen "fare". Jeg har selv brukt det i nesten ett år. (Begynte etter sterkt press fra legen...)

Det gjorde tilværelsen langt lettere å holde ut. Jeg merket ingen bivirkninger bortsett fra (muligens) litt munntørrhet. For 1,5 måneder siden startet jeg nedtrapping og har nå vært pillefri i 2 uker. Det er sikkert litt tidlig å bedømme effekten, men jeg merket intet ubehag i nedtrappingsperioden. Den siste uka har jeg merket at humøret er noe "redusert" i forhold til det det var mens jeg tok medisinen, men langt mindre ille enn det var da jeg begynte medisineringen.

Forhåpentligvis holder det seg stabilt slik som det er nå, men jeg regner med jeg trenger enda noen uker før jeg vet det sikkert.

Uansett - jeg merket bare positive effekter, og så godt som ingen ubehagelige bivirkninger verken ved tilvenning, bruk eller avvenning.

[Sukkersøta]

Henger meg på det de andre skriver.

Har positive erfaringer med antidep.

Har prøvd Zoloft, Fontex og nå Lamictal.

Best erfaring med Lamictal for depresjon.

Ang bivirkninger er nok det veldig forskjellig fra person til person og fra medikament til medikament. Viktig å prøve seg litt frem.

Jeg har hatt veldig lite bivirkninger med de jeg har gått på. Trøtthet, munntørrhet, litt magesmerter. Det var egentlig det hele.

Håper hun får det bedre etterhvert.

[Ionaa]

Min søster havner mest sannsynlig på anti-depressiva nå. Jeg vet ikke så mye om det, men synes det er litt skummelt. Forbinder det med avhengighet og bivirkninger, men vet også om historier der det har gått bra... Føler man vet mer om lykkepillen i dag, og at det er tryggere å gå på den nå enn for 10 år siden, har jeg rett? Jeg vil vite alt som er verdt å vite om anti-depressiva, så setter pris på all info

←

Antidepressiva er ikke noe skummelt...men jeg forstår tankene dine. Selv brukte jeg 4 uker hvor jeg leste alt jeg kom over om SSRI (typen antidepressiver som er mest brukt) samt jeg fikk lov å bruke en hel klokketime hos psykriateren for å spørre og ALT jeg lurte på. Så jeg føler meg trygg på at det er det rette.

Det blir feilbeskrevet som "lykkepille", man blir ikke lykkelig. Det er noe med den kjemiske balansen som er feil hos de som er deprimert. Et av stoffene som det er for lite av er Serotonin...derfor navnet SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere). Det er ikke det i seg selv som gjør en deprimert eller får angst. Men ved å heve nivået vil en få litt mer energi, litt mer tiltak...man hever mye av det negative et hakk. Sånn som jeg har forstått det og følt det. Og når man får litt mer tiltak feks så kan man lettere jobbe med det som gjør at man egentlig er deprimert. Depresjon nærer seg på inaktivitet så det å komme seg opp og ut gjør mye godt.

Men det er viktig å ikke gå på pillene alene...har hun en psykolog eller liknende? Man bør få god oppfølging. Desverre er det slik at mange leger skriver ut antidepressiver og så får man kanskje en plass i køen for å få psykolog. En annen ting som er viktig å huske er at det tar litt tid før en får noen virkning. Bivirkninger kommer gjerne med en gang, så man må være litt sta og tålmodig, ikke gi opp fordi man ikke fåt tilbake sitt gode gamle humør etter en uke. Selv ble jeg usannsynlig trøtt. Jeg byttet tid på dagen for å ta pillene for å få bukt med det. Nå kommer trøttheten på kvelden og det er bare behagelig

En annen ting...det er ikke stoffer i medisinen som kan gjøre en avhengig. Man skal derfor ikke få abstinenser når man slutter. Det er heller ingen farlige stoffer som gjør at det er noe særlig poeng å prøve å ta livet sitt med overdose av denne type medisin. Bivirkninger kan man nok få litt ekstra av da men....

Man trapper gradvis opp og gradvis ned. Og man bør gå på medisinene omtrent 6 mnd etter at symptopene er borte for å få optimal virkning og for å gjøre tilbakefall mindre sannsynlig.

Det er på denne måte jeg har forstått det etter mange søk på nettet og flere samtaler med psykolog og psykriater. Det kan være en utrolig god hjelp til de som trenger det. Vi propper i oss smertestillende så snart noe er ubehagelig, jeg stiller meg et stort spørsmålstegn ved det. Noe jeg aldri gjør, medisin er medisin...hvor "folkelig" den enn er. Så da kan du skjønne at jeg leste meg halvt ihjel den måneden jeg brukte på å bestemme meg om jeg skulle ta imot medisin eller ikke.

Det ligger mange skremselshistorier på nettet og det finnes data på at antidepressiver kan øke selvmordsfaren. Dette gjelder for de som er ekstremt langt nede...som allerede omtrent har bestemt seg for det men har vært så langt nede at de har manglet tiltaket. Og siden alle de positive virkningene av medisinene kommer litt etter litt og ikke samtidig alle sammen....så sier det seg selv dersom denne personen får økt tiltak først, men ikke økt selvfølelsen samtidig. Dette er særdeles sjeldent heldigvis.

Når man ser hvor mange den totalt hjelper sammenliknet med de det ikke fungerer for så er det verdt forsøket for de fleste. Det er ca 70% sannsynlig at man får optimal effekt ved å ta antidepressiva. Fungerer ikke den første man får tildelt vil man få en annen type og da øker sannsynligheten til ca 90% for optimal virkning. (Veldig ca. tall for psykriateren husket ikke akkuratt tallene men ga meg omtrentlige tall siden jeg ville vite). Det er selvsagt de det ikke fungerer for eller som mener de får skade av det som roper høyest. Sånn er det med alle ting. Det er utrolig mange i Norge som går på antidepressiver (yupp jeg har lest statistikker også jeg..hehe) og det er noe man helst ikke snakker opp så de "lykkelige" tilfellene blir forbigått i stillhet. Og de som har fått skade, eller forverret situasjon har som regel gått på flere medisiner samtidig....

Det viktigste man skal være klar over for å oppsummere kort er at det tar tid før virkningen kommer og den kommer gradvis. De aller fleste bivirkninger går over i løpet av kort tid (nedsatt sexlyst og manglende/forsinket orgasme kan vare hele perioden). Man blir ikke lykkelig, piller er ikke en løsning alene men de er en veldig god hjelp.

Jeg er ingen medisiner så det er ikke nødvendigvis 100% rett alt, men det er det jeg har fått frem i min graving og som jeg husker.

Lykke til til søsteren din

[Gjest Gjest]

Antidepressiva er ikke noe skummelt...men jeg forstår tankene dine. Selv brukte jeg 4 uker hvor jeg leste alt jeg kom over om SSRI (typen antidepressiver som er mest brukt) samt jeg fikk lov å bruke en hel klokketime hos psykriateren for å spørre og ALT jeg lurte på. Så jeg føler meg trygg på at det er det rette.

Det blir feilbeskrevet som "lykkepille", man blir ikke lykkelig. Det er noe med den kjemiske balansen som er feil hos de som er deprimert. Et av stoffene som det er for lite av er Serotonin...derfor navnet SSRI (selektive serotonin-reopptakshemmere). Det er ikke det i seg selv som gjør en deprimert eller får angst. Men ved å heve nivået vil en få litt mer energi, litt mer tiltak...man hever mye av det negative et hakk. Sånn som jeg har forstått det og følt det. Og når man får litt mer tiltak feks så kan man lettere jobbe med det som gjør at man egentlig er deprimert. Depresjon nærer seg på inaktivitet så det å komme seg opp og ut gjør mye godt.

Men det er viktig å ikke gå på pillene alene...har hun en psykolog eller liknende? Man bør få god oppfølging. Desverre er det slik at mange leger skriver ut antidepressiver og så får man kanskje en plass i køen for å få psykolog. En annen ting som er viktig å huske er at det tar litt tid før en får noen virkning. Bivirkninger kommer gjerne med en gang, så man må være litt sta og tålmodig, ikke gi opp fordi man ikke fåt tilbake sitt gode gamle humør etter en uke. Selv ble jeg usannsynlig trøtt. Jeg byttet tid på dagen for å ta pillene for å få bukt med det. Nå kommer trøttheten på kvelden og det er bare behagelig 

En annen ting...det er ikke stoffer i medisinen som kan gjøre en avhengig. Man skal derfor ikke få abstinenser når man slutter. Det er heller ingen farlige stoffer som gjør at det er noe særlig poeng å prøve å ta livet sitt med overdose av denne type medisin. Bivirkninger kan man nok få litt ekstra av da men....

Man trapper gradvis opp og gradvis ned. Og man bør gå på medisinene omtrent 6 mnd etter at symptopene er borte for å få optimal virkning og for å gjøre tilbakefall mindre sannsynlig.

Det er på denne måte jeg har forstått det etter mange søk på nettet og flere samtaler med psykolog og psykriater. Det kan være en utrolig god hjelp til de som trenger det. Vi propper i oss smertestillende så snart noe er ubehagelig, jeg stiller meg et stort spørsmålstegn ved det. Noe jeg aldri gjør, medisin er medisin...hvor "folkelig" den enn er. Så da kan du skjønne at jeg leste meg halvt ihjel den måneden jeg brukte på å bestemme meg om jeg skulle ta imot medisin eller ikke. 

Det ligger mange skremselshistorier på nettet og det finnes data på at antidepressiver kan øke selvmordsfaren. Dette gjelder for de som er ekstremt langt nede...som allerede omtrent har bestemt seg for det men har vært så langt nede at de har manglet tiltaket. Og siden alle de positive virkningene av medisinene kommer litt etter litt og ikke samtidig alle sammen....så sier det seg selv dersom denne personen får økt tiltak først, men ikke økt selvfølelsen samtidig. Dette er særdeles sjeldent heldigvis.

Når man ser hvor mange den totalt hjelper sammenliknet med de det ikke fungerer for så er det verdt forsøket for de fleste. Det er ca 70% sannsynlig at man får optimal effekt ved å ta antidepressiva. Fungerer ikke den første man får tildelt vil man få en annen type og da øker sannsynligheten til ca 90% for optimal virkning. (Veldig ca. tall for psykriateren husket ikke akkuratt tallene men ga meg omtrentlige tall siden jeg ville vite). Det er selvsagt de det ikke fungerer for eller som mener de får skade av det som roper høyest. Sånn er det med alle ting. Det er utrolig mange i Norge som går på antidepressiver (yupp jeg har lest statistikker også jeg..hehe) og det er noe man helst ikke snakker opp så de "lykkelige" tilfellene blir forbigått i stillhet. Og de som har fått skade, eller forverret situasjon har som regel gått på flere medisiner samtidig....

Det viktigste man skal være klar over for å oppsummere kort er at det tar tid før virkningen kommer og den kommer gradvis. De aller fleste bivirkninger går over i løpet av kort tid (nedsatt sexlyst og manglende/forsinket orgasme kan vare hele perioden). Man blir ikke lykkelig, piller er ikke en løsning alene men de er en veldig god hjelp.

Jeg er ingen medisiner så det er ikke nødvendigvis 100% rett alt, men det er det jeg har fått frem i min graving og som jeg husker.

Lykke til til søsteren din

←

Veldig imponert over dette innlegget, og ja, det er stort sett slik det ligger an!

I tillegg er det viktig å være klar over at ubehandlet depresjon fører til nedsatt hastighet i nevrotransmitterne i hjernen. Dette vil ved langvarig depresjon kunne føre til at en del strukturer

blir liggende i dvale, samt at den kognitive funksjonen blir nedsatt. Depresjon fører altså til at kjemien i hjernen endres.

Anti-depressiva gjør to ting. For det første får den bukt med den kliniske deprisjonen. Som Ioona nevner, visse deler av serotininreseptorene stimuleres slik at den nevrale hastigheten går opp igjen. Denne prosessen tar egentlig ikke særlig lang tid, og etter kort tids bruk er man egentlig klinisk "udeprimert".

Men en depresjon som har stått ubehandlet har fått tid til å sette spor i hjernen. Det er derfor nødvendig med et opprydningsarbeide. Og det er denne delen som tar tid! Det tar tid å stimulere hjernen tilbake til en normal fysiologisk funksjon. Dess flere tilbakefall man har og dess lenger en depresjon står ubehandlet, jo lenger tid tar denne prosessen, og jo vanskeligere er det å komme tilbake til baseline.

Det er også store individuelle forskjeller. Noen når tilbake til normal kapasitet etter noen uker, mens andre kan trenge opptil 8 måneder. Fordi man ikke på forhånd kan vite hvem som er hvem, og fordi det ikke er skadelig for kroppen å ta anti-depressiva, behandles alle med godt slingringsmonn.

Det er også svært viktig å være klar over at anti-depressiva er ikke et fremmedstoff som sprøytes inn i kroppen og endrer på ting inni hjernen vår. Anti-depressiva hermer etter kroppens naturlige prosesser. Altså, man stimulerer de prosessene kroppen bedriver fra før av. Det eneste man gjør, er "å gi litt startkapital, ved en slunken lommebok".

Man blir ikke avhengig av anti-depressiva, og det er ikke skadelig alene, selv ved svært høye doser. Grunnen til at man sakte skal trappe ned, er for at kroppen sakte skal venne seg til å holde den kjemiske balansen ved like for egen maskin.

Det viktigste for en god behandling, er at pasienten følger behandlingen til tross for bivirkninger ol. Samt en god og åpen dialog med lege/psykiater og oppfølging hos psykolog/psykiater.

Anti-depressiva er altså ikke noen magisk lykkepille, men en uvurderlig hjelp!

Ikke vær redd for søstern din, hun kommer til å få det så fint!

[Gjest Taxi]

ok, jeg har litt troa på at dette her skal bli bra nå! Takk for masse bra svar alle sammen

[Gjest Gjest]

Enig i at ad kan være et uvurderlig hjelpemiddel, men vil også understreke at det er dritviktig at det også følges opp med annen behandling. Alt for mange som får en resept på piller og blir gående på disse så lenge legen er i stand til å signere reseptene.

[Gjest Taxi]

Enig i at ad kan være et uvurderlig hjelpemiddel, men vil også understreke at det er dritviktig at det også følges opp med annen behandling. Alt for mange som får en resept på piller og blir gående på disse så lenge legen er i stand til å signere reseptene.

←

Jada, hun har tett oppfølging av psykolog også heldigvis, endelig...

[Gjest doktor-gjest]

Veldig gode svar du har fått her, særlig ionaa synes jeg skrev et veldig fornuftig innlegg.

Oppfølging i tillegg til medisinene er kjempeviktig, enten hos legen selv eller hos psykolog/psykiater. Det er ikke alle som trenger det siste - det kommer jo litt an på hva som ligger bak depresjonen. I mange tilfelle kan fastlegen følge opp slikt selv, dersom vedkommende har tid og interesse for psykiske lidelser.

Det er også - som flere sier - viktig å ta medisinene på riktig måte, og ikke bråslutte på eget initiativ når man føler seg bedre, det kan føre til tunge og problematiske tilbakefall.Snakk med legen om når og hvordan medisinen skal trappes ned.

Folk som har hatt flere tunge depresjonsperioder blir i en god del tilfelle rådet til å bli stående på en liten dose antidepressiva i lang tid.

[Ionaa]

Jada, hun har tett oppfølging av psykolog også heldigvis, endelig...

←

Det er supert Det kommer til å gå bra med henne. Og i beste fall kommer man sterkere ut av det

[Gjest Gjest]

Min søster havner mest sannsynlig på anti-depressiva nå. Jeg vet ikke så mye om det, men synes det er litt skummelt. Forbinder det med avhengighet og bivirkninger, men vet også om historier der det har gått bra... Føler man vet mer om lykkepillen i dag, og at det er tryggere å gå på den nå enn for 10 år siden, har jeg rett? Jeg vil vite alt som er verdt å vite om anti-depressiva, så setter pris på all info

←

SNAKK MED EN LEGE eller farmasøyt!!!!