Gå til innhold

krangel og konsekvenser


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei,

trådstarter her. når mannen kom hjem i går kveld møtte barnet han i gangen og fortalte selv at hun hadde ringt han og han forklarte hvorfor han ikke ikke kunne ta telefonen. alt var greit igjen, og aktiviteten ble ikke nevnt.... jeg ville heller ikke nevne den da jeg var så glad for at alt var rolig igjen.

når barna la seg dro jeg på jobb, så jeg fikk heller ikke snakket med han om aktiviteten da.

jeg lar det hele bero og skriver det på "tabbekvota" som vi alle har. og ang. lengden på tiden uten aktiviteten, skal jeg ta det opp med han - det er sikkert.

takk for alle gode svar.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hei,

trådstarter her. når mannen kom hjem i går kveld møtte barnet han i gangen og fortalte selv at hun hadde ringt han og han forklarte hvorfor han ikke ikke kunne ta telefonen. alt var greit igjen, og aktiviteten ble ikke nevnt.... jeg ville heller ikke nevne den da jeg var så glad for at alt var rolig igjen.

når barna la seg dro jeg på jobb, så jeg fikk heller ikke snakket med han om aktiviteten da.

jeg lar det hele bero og skriver det på "tabbekvota" som vi alle har. og ang. lengden på tiden uten aktiviteten, skal jeg ta det opp med han  - det er sikkert.

takk for alle gode svar.

Har du ikke glemt en viktig ting her? Datteren din har fortsatt fått inndratt aktiviteten sin, og det plager henne sikkert. Er ikke dilemmaet det samme som det var i går? Far har gitt barnet en straff du syns er for hard, men nå er alt glemt for din del siden det ikke ble mer krangel i går? På bekostning av hvem, tør jeg spørre? Jeg blir veldig lei meg på din datters vegne, hun går elvsagt og tenker på dette. Jeg synes du skulle ha prioritert å snakke med mannen din i går istedet for å skyve det under teppet.

Gjest se nå her:
Skrevet

. han er fortsatt sint og at det er ikke på tale med aktiviteten før etter jul. jeg sa igjen til han at jeg ikke er enig at det er så lenge, men han var ikke til å rikke. så tilslutt ba jeg han om å være grei med barnet når han kom hjem, for vi har snakket sammen og hun ønsker jo å være venn med han igjen.....

han kommer helt sikkert ikke til å gå i seg selv å si at dette glemmer vi - av seg selv.

jeg er spent nå, mannen kommer vel snart hjem. vi som er hjemme (barnet + søsken) har en fin tone .

veldig spent....

Det høres ut som at du går på nåler. jeg håper virkelig det ikke er tilfelle  :tristbla:

til ovenfor;

jo det føles slik nå.... :forvirret:

jeg får følelsen av at han har litt vel mye makt over deg og familien. Håper det ikke er tilfelle, da...  :tristbla:

jeg skal prate med han i kveld uansett.... dette er ikke bra. jeg har bedt henne legge seg rolig i kveld.

jeg skal prate med han uansett om han er ferdig med å være sint eller ikke, for jeg mener at straffen er for hard,

alt var greit igjen, og aktiviteten ble ikke nevnt.... jeg ville heller ikke nevne den da jeg var så glad for at alt var rolig igjen.

Ser du i det hele tatt hva du skriver, kjære deg? Nå må du ta deg selv i nakken og få denne saken ut av verden for din datters skyld. Først sier du at du ikke aksepterer det og ber oss om råd. Så forteller du hvordan jenta møter sin far med det samme han kommer hjem - det viser bare hvor mye denne saken tynger HENNE! Dette har hun tenkt på hele dagen. Og så blir det ingen løsning! Den eneste forskjelle fra kvelden før er at far ikke lenger er sint. OG DET SKULLE DA F... BARE MANGLE! Og nå er alt rolig og greit og glemt til neste gang, og da lar du altså være å konfrontere han? Hvor lenge skal du utsette dette? Hvordan tror du din datter har det?

Skrevet

Man bør være ydmyke i relasjon med barn. På den måten at det BØR være et minimum at man har evne til å se at man handlet litt i affekt og kan innrømme, både for seg selv og omgivelsene(spesielt barnet), at det/de valg man tok i en situasjon full av emosjonell frustrasjon, ikke var så godt gjennomtenkt. Som mor hadde jeg ikke funnet meg i dette fordi jeg vet/ser at dette ikke er "sunt" for mitt/vårt barn.

Skrevet

Det har hendt at jeg i rent sinne har gitt en straff som overhode ikke var fortjent eller sto i forhold til det som skjedde. Når ting har roet seg og jeg har skjønt at jeg har vært urimelig så har jeg faktisk sagt til barnet det og endret på straffen.

Jeg praktiserte veldig strengt at nei var et nei. Jeg vet jo at man ikke kan vingle fram og tilbake når det gjelder barn. Skal de lære så må man være konsekvent. Det ble aldri noen problemer de gangene jeg gikk tilbake på det jeg først hadde sagt. Jeg snakket med barnet og fortalte hvorfor jeg endret mening. Tror det er en styrke at barn ser at voksne også kan gjøre feil og innrømme det.

Skrevet

men himmel, jeg måtte jo på jobb. dessuten, saken ER faktisk ute av verden nå. vi HAR snakket. jeg har også takket dere som allerede har svart for at dere tok dere tid.

vår datter har det helt fint, trust me.

Skrevet
men himmel, jeg måtte jo på jobb. dessuten, saken ER faktisk ute av verden nå. vi HAR snakket. jeg har også takket dere som allerede har svart for at dere tok dere tid.

vår datter har det helt fint, trust me.

Så fint at saken er ute av verden... Betyr det at straffen da har blitt redusert? Eller går fortsatt datteren din og tror at hun ikke får holde på med yndlingsaktiviteten før etter jul? Om det er tilfelle, så får du en temmelig kuet datter. Men jeg rekner med at du og mannen nå er enig om at straffen var for hard, og at dette blir formidlet jenta deres fort som bare det. Hun kan ikke gå å være redd, lei seg og usikker,.

Skrevet
men himmel, jeg måtte jo på jobb. dessuten, saken ER faktisk ute av verden nå. vi HAR snakket. jeg har også takket dere som allerede har svart for at dere tok dere tid.

vår datter har det helt fint, trust me.

Måtte på jobb, ja? Men du sa da selv flere ganger at du skulle ta det opp med mannen din, men så skrev du at du var lettet fordi det ikke ble bråk da han kom hjem. Synes dette høres ille ut, jeg.. Du skulel av hensyn til jenta tatt det opp i går kveld, så kunne hun gå og legge seg i går uten å være lei seg for atr hun var blitt så hardt straffet

Skrevet

Nå? Hva skjedde med jenta? Ble det fred i huset, har hun og far snakket sammen, har han gått tilbake på den lange straffen?

Skrevet
men himmel, jeg måtte jo på jobb. dessuten, saken ER faktisk ute av verden nå. vi HAR snakket. jeg har også takket dere som allerede har svart for at dere tok dere tid.

vår datter har det helt fint, trust me.

Det var godt å høre at problemet nå har ordnet seg. Forhåpentligvis vil ikke far vær like streng mht straff ved en senere anledning nå som han abt. innser at han overreagerte i et svakt øyeblikk.

Noen av debatantene bare elsker å krangle tydligvis.

Fint at du ikke bryr deg mer om slike provoserende tilsvar, men heller lar denne tråden dø ut. Hverken barnet eller du har noe igjen for nye konflikter med en debatant på internet.

Skrevet

Hei, jeg er helt uenig med deg jeg fartilto. Det er kjempe fint at det ordner seg for henne, og som du sier så er faren forhåpntligvis ikke like streng en annen gang. Men du skriver også at det er OK om dette var et svakt øyeblikk. Hva om også nete gang er et svakt øyeblikk? Tror du at en som overreagerer en gang ikke gjør det flere ganger? Desuten tror jeg det blir litt dumt å angripe de som gir henne råd her. Det er faktisk ikke alle på nettet som syns det er greit med en far som overreagerer, noe også trådstarter har skrevet at hun syntes han gorde. Da har vi lov til å si det, selv om enkelte overreagerende fedre ikke liker å høre det.

Skrevet

trådstarter her;

hadde egentlig ikke tenkt å fortsette her, men jeg klarer ikke la være. som jeg har sagt tidligere; saken er ute av verden. jeg og mannen min er høyst oppegående folk, så når jeg sier at saken er ute av verden så er den det. alle har snakket sammen, alle er enige om at det var en utrivelig situasjon som vi vil prøve å unngå en annen gang, og - tenk - vi har også snakket om aktiviteten.

takk til far til to for fint sistesvar. til dere andre; takk for svar dere også. jeg og mannen min er ikke alltid enige, og særdeles ikke i denne saken her. men nå går vi videre, etter å ha snakket om det. og da må dere også få la denne saken gå. og datteren vår; har det helt topp, og hun går ikke rundt og er kuet og redd som noen her sier..... huff og huff!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...